En Levende Bok

Galaterne 3:1-29

Skyldfri gjennom troen

1Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset. 2La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven3:2 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte? 3Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser? 4Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen? 5Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?

6Tenk på hvordan det var med Abraham: ”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”3:6 Se Første Mosebok 15:6. 7Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham. 8Gud har hele tiden forutsagt i Skriften3:8 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa: ”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”3:8 Se Første Mosebok 12:3. 9Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.

10De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”3:10 Se Femte Mosebok 27:26. 11At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften: ”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”3:11 Se Habakkuk 2:4. 12Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften: ”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”3:12 Se Tredje Mosebok 18:5. 13Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”3:13 Se Femte Mosebok 21:23 14Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.

Guds løfte er viktigere enn Moseloven

15Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.

16På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom.3:16 Se Første Mosebok 12:7. Legg merke til at det ikke står flertall, ”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall, ”hans avkom”, som siktet til en enkelt3:16 På hebraisk dere ordet ”avkom” singularis, akkurat som på norsk. Paulus utnyttet ordets grammatiske form for å bevise at Guds løfte gjaldt Kristus. person, og det var Kristus. 17Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven3:17 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. som han ga til Israels folk 430 år seinere. 18Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.

19-20Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var ”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.

21-22Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.

23Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus. 24Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham. 25Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.

26Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn. 27Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus. 28Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham. 29Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.

Ang Pulong Sa Dios

Galacia 3:1-29

Ang Pagtuman sa Kasugoan o ang Pagtuo kang Cristo

1Kamo nga mga taga-Galacia, kulang ang inyong panabot! Nganong nagatuo kamo sa mga tawo nga nagalimbong kaninyo nga sundon gayod ninyo ang Kasugoan ni Moises? Klaro ang akong giingon kaninyo kon unsa ang kahulogan sa kamatayon ni Cristo sa krus. 2Dili ba nga nadawat na ninyo ang Espiritu Santo pinaagi sa inyong pagpaminaw ug pagtuo sa Maayong Balita, ug dili tungod sa inyong pagtuman sa Kasugoan? 3Tinuod gayod nga kulang ang inyong panabot. Kay sa pagsugod ninyo sa inyong pagtuo kang Cristo misalig kamo sa tabang sa Espiritu Santo, apan karon naghuna-huna kamo nga mahimo kamong hingpit pinaagi sa inyong kaugalingong paningkamot. 4Unsa, wala bay pulos ang inyong nasinatian? Dili mahimo nga wala lang kadtoy pulos. 5Dili ba nga gihatagan kamo sa Dios sa Espiritu Santo ug pinaagi kaniya nagabuhat kamo ug mga milagro? Ug dili ba nga nadawat ninyo kini pinaagi sa inyong pagpaminaw ug pagtuo sa Maayong Balita, ug dili tungod sa inyong pagtuman sa Kasugoan?

6Sama sa nahitabo kang Abraham. Sumala sa Kasulatan, “Nagtuo siya sa Dios, ug tungod sa iyang pagtuo gipakamatarong siya sa Dios.”3:6 Tan-awa usab ang Gen. 15:6. 7Busa klaro nga ang mga tawo nga nagatuo sa Dios mao ang tinuod nga mga kaliwat ni Abraham. 8Kaniadto pa nagaingon na ang Kasulatan nga pakamatarungon sa Dios ang mga dili Judio tungod sa ilang pagtuo kaniya. Sumala sa Kasulatan, kining Maayong Balita gipahayag sa Dios kang Abraham. Nagaingon siya, “Panalanginan ko ang tanang mga tawo pinaagi kanimo.”3:8 Tan-awa usab ang Gen. 12:3; 18:18; 22:18. 9Mituo si Abraham sa pulong sa Dios ug nadawat niya ang panalangin. Busa ang tanan nga nagatuo sa Dios ginapanalanginan usab sama kang Abraham.

10Apan ang mga tawo nga nagasalig sa ilang pagtuman sa Kasugoan tinunglo na sa Dios. Kay sumala sa Kasulatan tinunglo ang wala nagatuman sa tanan nga gipatuman sa Kasugoan.3:10 Tan-awa usab ang Deu. 27:26. 11Klaro nga wala gayoy tawo nga pakamatarungon sa Dios tungod sa iyang pagtuman sa Kasugoan. Kay nagaingon ang Kasulatan, “Ang tawo nga gipakamatarong sa Dios tungod sa iyang pagtuo magakinabuhi sa walay kataposan.”3:11 Tan-awa usab ang Hab. 2:4. 12Ang Kasugoan walay labot sa pagtuo, kay nagaingon ang Kasulatan, “Ang tawo makaangkon sa kinabuhi kon matuman niya ang tanan nga gi-ingon sa Kasugoan.”3:12 Tan-awa usab ang Lev. 18:5. 13Gitunglo kita sa Dios tungod kay dili nato matuman ang tanan nga gi-ingon sa Kasugoan. Apan gitubos kita ni Cristo gikan niining tunglo. Siya mao ang nahimong tinunglo sa Dios alang kanato. Kay nagaingon ang Kasulatan, “Tinunglo sa Dios si bisan kinsa nga bitayon sa kahoy.”3:13 Tan-awa usab ang Deu. 21:23. 14Mao kini ang gibuhat sa Dios, aron pinaagi kang Cristo Jesus, ang panalangin nga iyang gihatag kang Abraham mahatag usab niya sa mga dili Judio; aron nga pinaagi sa atong pagtuo madawat nato ang Espiritu Santo nga iyang gisaad.

Ang Kasugoan ug ang Saad sa Dios

15Mga igsoon, hatagan ko kamo ug usa ka panig-ingnan. Dili mahimo nga isalikway o dugangan ang kasabotan nga gipirmahan na. 16Sama usab sa mga saad sa Dios kang Abraham. Misaad ang Dios kaniya ug sa iyang kaliwat. Wala siya moingon nga may saad siya sa mga kaliwat ni Abraham nga ang buot ipasabot daghang mga tawo, kondili ang giingon niya, “Ug sa imong kaliwat.” Ang iyang gitumong usa lang ka tawo; ug kini walay lain kondili si Cristo. 17Ang buot kong ipasabot mao kini: may gisaad ang Dios kang Abraham. Ug kadto nga saad gihimo sa wala pa ang Kasugoan, tungod kay mga 430 pa ka tuig ang milabay una pa gihatag sa Dios ang Kasugoan. Busa kadtong gisaad sa Dios dili mahimo nga gubaon o wad-an ug bili sa Kasugoan. 18Kay kon kinahanglan pa unta nga matuman una ang Kasugoan una pa niya ihatag ang iyang saad, wala nay kapuslanan ang iyang saad kang Abraham. Apan ang tinuod nagsaad na ang Dios kang Abraham sa wala pa ang Kasugoan.

19Kon mao kini, nganong gihatag pa man gayod ang Kasugoan? Ang Kasugoan gidugang sa Dios aron masayran sa mga tawo nga nagapakasala sila. Ug kini milungtad hangtod lang sa panahon nga miabot ang kaliwat ni Abraham nga gitumong sa Dios sa iyang saad. Gihatag sa Dios ang Kasugoan pinaagi sa iyang mga anghel, ug sila ang naghatag niini sa mga tawo pinaagi sa tigpataliwala. 20Apan ang saad dili ingon niana. Wala kini ihatag sa Dios pinaagi sa tigpataliwala o uban sa mga anghel, kondili nagainusara lang siya.

21Karon, basig maghunahuna kamo nga ang Kasugoan supak diay sa mga saad sa Dios. Dili! Kay kon gihatag ang Kasugoan aron makahatag ug kinabuhi nga walay kataposan, kana na lang unta ang pamaagi sa Dios aron pakamatarungon niya kita. 22Apan ang Kasulatan nagaingon hinuon nga ang tanang mga tawo naulipon sa sala. Busa ang mga nagatuo kang Jesu-Cristo mao lang ang makaangkon sa gisaad sa Dios.

23Sa dihang wala pa ang gitawag nga pagtuo kang Cristo, nahisama kita sa piniriso. Ang Kasugoan mao ang nagpriso kanato hangtod nga miabot si Cristo ug mituo na kita kaniya. 24Ang Kasugoan nahisama sa usa ka yaya nga nagaatiman kanato hangtod sa pag-abot ni Cristo, aron pinaagi sa atong pagtuo kaniya pakamatarungon kita. 25Ug tungod kay anaa na ang gitawag nga pagtuo, dili na kita ilalom sa pag-atiman sa yaya nga mao ang Kasugoan.

26Kamong tanan mga anak na sa Dios tungod sa inyong pagtuo kang Cristo Jesus. 27Ug gibautismohan kamo isip timailhan nga kamo anaa na kang Cristo. Kon sa bisti pa, gisul-ob na ninyo si Cristo. 28Karon managsama na lang ang mga Judio ug ang mga dili Judio, ang mga ulipon ug ang mga dili ulipon, ang mga lalaki ug ang mga babaye. Kitang tanan managsama na lang tungod kay kita anaa na kang Cristo Jesus. 29Ug tungod kay kamo iya na ni Cristo, mga kaliwat kamo ni Abraham, ug kon unsa ang gisaad sa Dios kang Abraham madawat usab ninyo.