Filipperne 2 – LB & SNC

En Levende Bok

Filipperne 2:1-30

Lev slik som Kristus gjorde

1Å leve i fellesskap med Kristus betyr ikke det at vi får trøst og oppmuntring gjennom den kjærligheten han viste oss? Betyr ikke det at hans Ånd gir oss fellesskap med hverandre? At vi blir fylt av godhet og medfølelse? 2Dersom dere er enige i dette, da gjør meg virkelig glad ved å leve i harmoni med hverandre. Elsk hverandre, vær enige i sjel og sinn, strev mot de samme målene.

3Vær ikke egoistiske og forsøk ikke å imponere hverandre. Vær heller ydmyke og sett andre høyere enn dere selv. 4Ikke tenk bare på det som er godt for dere selv, men tenk også på andre sine behov.

5Ha den samme innstillingen som Jesus Kristus hadde.

6Han var i sin natur som Gud,

men unngikk at hans likhet med Gud skulle bli et privilegium han kjempet for.

7Nei, han avsto fra sin makt og herlighet og kom til jorden for å tjene oss som et menneske.

Han levde som en av oss.

8Han gjorde seg ydmyk og var lydig mot Gud.

Han var villig å dø, ja, dø på korset.

9Derfor har Gud opphøyet ham til å bli hersker over hele universet.

Han har på nytt gjort ham til Gud.

10Alle skal tilbe ham, både i himmelen og på jorden og under jorden.

11Alle skal åpent bekjenne at Jesus Kristus er Herren2:11 Det gresk ordet for Herren er samme ord som blir brukt om Gud i den gresk oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. Gjennom dette vil Gud, vår Far i himmelen, bli æret.2:11 Dette var sannsynligvis en sang.

Vær lys i verden

12Etter som vi har vårt ideal i Jesus, må dere, kjære venner, passe på å leve sammen på en måte som viser at dere virkelig er frelst. Dere var alltid nøye med å følge undervisningen min da jeg var hos dere. Nå når jeg er borte, må dere være minst like nøye med ydmykt å lyde og respektere Gud. 13Det er han som påvirker viljen deres og gir dere kraft til å gjøre det han vil.

14Gjør alt dette uten å klage og diskutere. 15-16Ikke slik at dere blir anklaget for noe, men er lydige barn av Gud og fri fra skyld. Når dere tilbyr budskapet som gir liv til andre, skinner dere som stjernene på himmelen for verdens mennesker, dem som lever i ondskap og åndelig mørke. Og når Kristus kommer igjen, da kan jeg med stolthet vise at mitt arbeid og slit blant dere ikke har vært bortkastet. 17Ja, om jeg så må dø under tjenesten min og blodet blir ofret, er jeg likevel glad. Jeg gleder meg sammen med dere når jeg ser troen spire og livet blir et offer som tilfredsstiller Gud. 18La oss sammen glede oss over det vi kan gjøre for Gud.

Timoteus kommer til Filippi

19Jeg håper at Herren Jesus snart skal la meg sende Timoteus til dere. Da kan jeg bli oppmuntret av ferske rapporter fra dere. 20Det finnes ingen som kjenner ansvaret og har så stor interesse for dere som Timoteus. 21Alle andre er mest opptatt av sine egne gjøremål og bryr seg ikke om å tjene Jesus Kristus. 22Men Timoteus har vist hvor pålitelig han er, det vet dere. På samme måten som en sønn arbeider for sin far, slik har han stått på for å spre det glade budskapet om Jesus. 23Så snart jeg vet hvordan det går med meg her i fengslet, håper jeg å kunne sende ham til dere. 24Ja, jeg stoler faktisk på at Herren Jesus snart vil la meg komme til dere.

Paulus sender Epafroditus

25Jeg tror at jeg må sende tilbake vår bror Epafroditus til dere. Dere sendte ham til meg for å hjelpe meg med det jeg trengte. Siden det har han arbeidet og kjempet sammen med meg. 26Nå lengter han etter dere og er urolig over at dere har fått greie på at han var syk. 27Han var virkelig alvorlig syk, faktisk holdt han på å dø. Gud hadde medfølelse med ham og med meg, slik at jeg slapp bli rammet av en ny sorg i tillegg til alle mine andre bekymringer. 28Derfor sender jeg ham mer enn gjerne tilbake til dere. Jeg vet hvor takknemlige dere vil å bli over å treffe ham igjen. Dessuten kommer jeg til å ha en bekymring mindre. 29Ta godt imot ham. På samme måte som dere lever han i fellesskap med Herren Jesus. Ja, gled dere over ham og vis ham anerkjennelse. 30Det var på grunn av arbeidet hans for Kristus han holdt på å dø. Han var villig til å risikere livet for å hjelpe meg med det dere ikke kunne gjøre, siden dere var så langt unna.

Slovo na cestu

Filipským 2:1-30

Výzva k jednotě a lásce

1Znamená pro vás něco napomenutí ve jménu Kristovu? Má pro vás význam, že nás Duch Boží vzájemně spojuje? 2Záleží vám na mé upřímné lásce? Pak tedy buďte svorní, mějte se rádi, usilujte o jednotu a jednomyslnost. 3Ničím jiným mi neuděláte větší radost. Nebuďte laskaví a jednomyslní jen z vypočítavosti, nechtějte sklízet vděčnost a uznání, ale přejte je jiným. 4Nemyslete jen na sebe a na vlastní blaho, spíš přemýšlejte, jak prospět jiným.

5Osvojte si smýšlení Ježíše Krista:

6Ač sám byl Bůh,

nedomáhal se božských nároků,

7odložil svou slávu a moc,

stal se člověkem 8a dokonce přijal úděl otroka.

Poslušně šel cestou ponížení až k potupné smrti:

popravili ho na kříži jako zločince.

9Ale právě proto ho Bůh nade všechno povýšil

a dal mu takovou slávu,

10-11aby se před jeho jménem každé stvoření v úctě sklonilo a uznalo, že je Pánem všeho.

K věčnému životu je třeba Boží síla a vlastní chtění

12Moji drazí, dokud jsem byl u vás, vždycky jste dbali mých slov. Tím spíše teď, když mezi vámi být nemohu, úzkostlivě se snažte, abyste získali věčný život. 13Bůh, jenž ve vás působí, k tomu povzbudí vaši vůli a dá vám sílu proměnit ji v činy.

14Všechno, co činíte, dělejte bez reptání a pochybností. 15-16Tím dokážete čistotu svého srdce a mezi zkaženými a převrácenými se osvědčíte jako ryzí Boží děti. Buďte svému okolí světlem. Až se Kristus zase objeví – jak budu šťasten, že jsem se nenamáhal zbytečně. 17I kdybych měl své poslání zpečetit vlastní krví, 18raduji se z toho a také vy se můžete radovat se mnou.

Ocenění práce spolupracovníků

19Věřím, že mi Pán brzo umožní poslat k vám Timotea, abych se potěšil zprávami o vás. 20Jinak tu nemám nikoho, kdo by měl o vás tak upřímný zájem. 21Všichni myslí spíš na svůj vlastní prospěch než na zájmy Kristovy. 22Ale Timotea jste už poznali, když mi ve službě Boží věci pomáhal jako vlastní syn. 23Jakmile bude o mně rozhodnuto, pošlu ho hned k vám. 24Mám ale ke Kristu důvěru, že brzo přijdu i já sám.

25Rozhodl jsem se však poslat k vám zpátky Epafrodita. Jeho služby byly pro mne velmi cenné. V práci i boji mi stál po boku jako bratr. 26Ale teď se mu přece jen silně zastesklo po domově, zvlášť když uslyšel, že jste se dověděli o jeho nemoci. 27Měl už opravdu namále, ale Bůh se nad ním slitoval. Také mne tím ušetřil další velké rány. 28Vypravil jsem ho nazpět co nejrychleji, aby vás osobně uklidnil a zbavil mne tím velké starosti. 29Buďte k němu milí jako k bratrovi. Takových lidí si važte. 30Vždyť pro Kristovo dílo dal v sázku vlastní život a ve snaze nahradit mi vás všechny by byl se málem uštval k smrti.