Filipperne 2 – LB & CST

En Levende Bok

Filipperne 2:1-30

Lev slik som Kristus gjorde

1Å leve i fellesskap med Kristus betyr ikke det at vi får trøst og oppmuntring gjennom den kjærligheten han viste oss? Betyr ikke det at hans Ånd gir oss fellesskap med hverandre? At vi blir fylt av godhet og medfølelse? 2Dersom dere er enige i dette, da gjør meg virkelig glad ved å leve i harmoni med hverandre. Elsk hverandre, vær enige i sjel og sinn, strev mot de samme målene.

3Vær ikke egoistiske og forsøk ikke å imponere hverandre. Vær heller ydmyke og sett andre høyere enn dere selv. 4Ikke tenk bare på det som er godt for dere selv, men tenk også på andre sine behov.

5Ha den samme innstillingen som Jesus Kristus hadde.

6Han var i sin natur som Gud,

men unngikk at hans likhet med Gud skulle bli et privilegium han kjempet for.

7Nei, han avsto fra sin makt og herlighet og kom til jorden for å tjene oss som et menneske.

Han levde som en av oss.

8Han gjorde seg ydmyk og var lydig mot Gud.

Han var villig å dø, ja, dø på korset.

9Derfor har Gud opphøyet ham til å bli hersker over hele universet.

Han har på nytt gjort ham til Gud.

10Alle skal tilbe ham, både i himmelen og på jorden og under jorden.

11Alle skal åpent bekjenne at Jesus Kristus er Herren2:11 Det gresk ordet for Herren er samme ord som blir brukt om Gud i den gresk oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. Gjennom dette vil Gud, vår Far i himmelen, bli æret.2:11 Dette var sannsynligvis en sang.

Vær lys i verden

12Etter som vi har vårt ideal i Jesus, må dere, kjære venner, passe på å leve sammen på en måte som viser at dere virkelig er frelst. Dere var alltid nøye med å følge undervisningen min da jeg var hos dere. Nå når jeg er borte, må dere være minst like nøye med ydmykt å lyde og respektere Gud. 13Det er han som påvirker viljen deres og gir dere kraft til å gjøre det han vil.

14Gjør alt dette uten å klage og diskutere. 15-16Ikke slik at dere blir anklaget for noe, men er lydige barn av Gud og fri fra skyld. Når dere tilbyr budskapet som gir liv til andre, skinner dere som stjernene på himmelen for verdens mennesker, dem som lever i ondskap og åndelig mørke. Og når Kristus kommer igjen, da kan jeg med stolthet vise at mitt arbeid og slit blant dere ikke har vært bortkastet. 17Ja, om jeg så må dø under tjenesten min og blodet blir ofret, er jeg likevel glad. Jeg gleder meg sammen med dere når jeg ser troen spire og livet blir et offer som tilfredsstiller Gud. 18La oss sammen glede oss over det vi kan gjøre for Gud.

Timoteus kommer til Filippi

19Jeg håper at Herren Jesus snart skal la meg sende Timoteus til dere. Da kan jeg bli oppmuntret av ferske rapporter fra dere. 20Det finnes ingen som kjenner ansvaret og har så stor interesse for dere som Timoteus. 21Alle andre er mest opptatt av sine egne gjøremål og bryr seg ikke om å tjene Jesus Kristus. 22Men Timoteus har vist hvor pålitelig han er, det vet dere. På samme måten som en sønn arbeider for sin far, slik har han stått på for å spre det glade budskapet om Jesus. 23Så snart jeg vet hvordan det går med meg her i fengslet, håper jeg å kunne sende ham til dere. 24Ja, jeg stoler faktisk på at Herren Jesus snart vil la meg komme til dere.

Paulus sender Epafroditus

25Jeg tror at jeg må sende tilbake vår bror Epafroditus til dere. Dere sendte ham til meg for å hjelpe meg med det jeg trengte. Siden det har han arbeidet og kjempet sammen med meg. 26Nå lengter han etter dere og er urolig over at dere har fått greie på at han var syk. 27Han var virkelig alvorlig syk, faktisk holdt han på å dø. Gud hadde medfølelse med ham og med meg, slik at jeg slapp bli rammet av en ny sorg i tillegg til alle mine andre bekymringer. 28Derfor sender jeg ham mer enn gjerne tilbake til dere. Jeg vet hvor takknemlige dere vil å bli over å treffe ham igjen. Dessuten kommer jeg til å ha en bekymring mindre. 29Ta godt imot ham. På samme måte som dere lever han i fellesskap med Herren Jesus. Ja, gled dere over ham og vis ham anerkjennelse. 30Det var på grunn av arbeidet hans for Kristus han holdt på å dø. Han var villig til å risikere livet for å hjelpe meg med det dere ikke kunne gjøre, siden dere var så langt unna.

Nueva Versión Internacional (Castilian)

Filipenses 2:1-30

Humillación y exaltación de Cristo

1Por tanto, si sentís algún estímulo en vuestra unión con Cristo, algún consuelo en su amor, algún compañerismo en el Espíritu, algún afecto entrañable, 2llenadme de alegría teniendo un mismo parecer, un mismo amor, unidos en alma y pensamiento. 3No hagáis nada por egoísmo o vanidad; más bien, con humildad considerad a los demás como superiores a vosotros mismos. 4Cada uno debe velar no solo por sus propios intereses, sino también por los intereses de los demás.

5Vuestra actitud debe ser como la de Cristo Jesús,

6quien, siendo por naturaleza2:6 por naturaleza. Lit. en forma de. Dios,

no consideró el ser igual a Dios como algo a qué aferrarse.

7Por el contrario, se rebajó voluntariamente,

tomando la naturaleza2:7 la naturaleza. Lit. la forma. de siervo

y haciéndose semejante a los seres humanos.

8Y, al manifestarse como hombre,

se humilló a sí mismo

y se hizo obediente hasta la muerte,

¡y muerte de cruz!

9Por eso Dios lo exaltó hasta lo sumo

y le otorgó el nombre

que está sobre todo nombre,

10para que ante el nombre de Jesús

se doble toda rodilla

en el cielo y en la tierra

y debajo de la tierra,

11y toda lengua confiese que Jesucristo es el Señor,

para gloria de Dios Padre.

Testimonio de luz

12Así que, mis queridos hermanos, como habéis obedecido siempre —no solo en mi presencia, sino mucho más ahora en mi ausencia— llevad a cabo vuestra salvación con temor y temblor, 13pues Dios es quien produce en vosotros tanto el querer como el hacer para que se cumpla su buena voluntad.

14Hacedlo todo sin quejas ni contiendas, 15para que seáis intachables y puros, hijos de Dios sin culpa en medio de una generación torcida y depravada. En ella brilláis como estrellas en el firmamento, 16manteniendo en alto2:16 manteniendo en alto. Alt. ya que se aferran a. la palabra de vida. Así en el día de Cristo me sentiré satisfecho de no haber corrido ni trabajado en vano. 17Y, aunque mi vida fuera derramada2:17 derramada. Es decir, como libación. sobre el sacrificio y servicio que proceden de vuestra fe, me alegro y comparto con todos vosotros mi alegría. 18Así también, alegraos y compartid vuestra alegría conmigo.

Dos colaboradores ejemplares

19Espero en el Señor Jesús enviaros pronto a Timoteo, para que también yo cobre ánimo al recibir noticias vuestras. 20Nadie como él se preocupa de veras por vuestro bienestar, 21pues todos los demás buscan sus propios intereses y no los de Jesucristo. 22Pero vosotros conocéis bien la entereza de carácter de Timoteo, que ha servido conmigo en la obra del evangelio, como un hijo junto a su padre. 23Así que espero enviároslo tan pronto como se aclaren mis asuntos. 24Y confío en el Señor que yo mismo iré pronto.

25Ahora bien, creo que es necesario enviaros de vuelta a Epafrodito, mi hermano, colaborador y compañero de lucha, a quien vosotros habéis enviado para atenderme en mis necesidades. 26Él os echa mucho de menos a todos y está afligido porque os enterasteis de que estaba enfermo. 27En efecto, estuvo enfermo y al borde de la muerte; pero Dios se compadeció de él, y no solo de él, sino también de mí, para no añadir tristeza a mi tristeza. 28Así que lo envío urgentemente para que, al verlo de nuevo, os alegréis y yo esté menos preocupado. 29Recibidle en el Señor con toda alegría y honrad a los que son como él, 30porque estuvo a punto de morir por la obra de Cristo, arriesgando la vida para suplir el servicio que vosotros no podíais prestarme.