Ananias og Saffira sitt bedrageri
1En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira. 2Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.
3Da sa Peter: ”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd! 4Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”
5Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel. 6Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.
7Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen. 8Peter spurte henne: ”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?”
”Ja”, svarte hun, ”det var det.”
9Da sa Peter: ”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”
10I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes. 11Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.
Mange blir helbredet
12Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang. 13Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende. 14Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner. 15Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. 16Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.
Utsendingene blir på nytt arrestert
17Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere5:17 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder., ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde. 18Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.
19Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa: 20”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”
21Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise.
Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene. 22Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte: 23”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”
24Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd. 25På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.
26Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.
27Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa: 28”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!” 29Peter og de andre utsendingene svarte: ”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker. 30Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham. 31Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.5:31 Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse. 32Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”
33Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene. 34Da grep en av fariseerne5:34 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven. i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd5:34 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund. 35Så vendte han seg til sine kolleger og sa: ”Israelitter5:35 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene., tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene! 36Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut. 37På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd. 38Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden. 39Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”
40Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå. 41Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus. 42Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
Ananias huarmindijmi llullashcacuna
1Shinallataj Ananiaspish, paipaj huarmi Safirahuanmi paicunapaj allpata cʼaturca. 2Chai allpata cʼatushca, cullquitaca chaupishpami huaquichircacuna. Chaimantaca, huarmindijllataj shujlla yuyai tucushpami, tucui cullquita apamuj shina, ashallata apamurcacuna. Chaillatami huillagrichun Jesús mingashcacunapaj ñaupajpi churarcacuna.
3Chai cullquita cujpimi, Pedroca cashna nirca:
—Ananías, ¿ima nishpataj Satanasta cambaj shungupi yaicuchircangui? Allpata cʼatushca cullquitaca manamari tucui apamushcanguichu. Chai jahuamari jucha illaj Espirituman llullashcangui. 4Allpaca, ¿manachu cambaj carca imatagari? Cʼatujpipish chai cullquica, ¿manachu cambaj carca? ¿Ima nishpataj cambaj shungupi chashna millaita ruranata yuyarircangui? Mana runacunamanchu llullarcangui, Taita Diosmanmari llullarcangui— nircami.
5Ananiasca, Pedro chashna nijta uyashcahuan huañushpa, pambaman urmarcallami. Chashna tucushcata uyajcunapish, tucuicunami achcata mancharircacuna. 6Chaipi caj maijan qʼuipa huiñaicunami jatarishpa, Ananías huañushcata pilluchishpaca, apashpa pambarcacuna.
7Quimsa horas shina qʼuipaca, huañuj Ananiaspaj huarmipishmi chaiman yaicurca. Paipaj cusa ima tucushcataca, mana yacharcachu. 8Paitapish:
—Huillaiari, ¿cancunaca chai allpataca chaillapichu cʼaturcanguichij?— nishpa Pedro tapujpimi, chai huarmica:
—Ari, chaillapimari cʼaturcanchij— nirca.
9Shina nijpimi Pedroca:
—¿Ima nishpataj ishquindij chai yuyailla tucushpa, Mandaj Diospaj Espirituta umashun nishpa llullanguichij? Riqui, cambaj cusata pambamujcunaca ñami canlla punguta yaicumucun. Cunan cantapish apangacunami— nircami.
10Pedro chashna nijpica, chai huarmipish paipaj ñaupajpi urmashpa huañurcallami. Ananiasta pambamuj qʼuipa huiñaicuna yaicushpaca, huarmitapish huañushcata japishpami, cusapaj cʼuchullapitaj pambagrircacuna. 11Chashna tucushcata uyashpaca, tandanacushca crijcunapish, tucui shujtajcunapish achcatami mancharcacuna.
Huillagrichun mingashcacunaca achca ungushcacunatami alliyachishcacuna
12Huillagrichun Jesús mingashcacunaca, israelcunapurapica tucui laya señalcunata, mancharinacunatami rurarcacuna. Crijcunaca, Salomonpaj corredorpimi, tucuicuna shuj yuyailla tandanacuj carca. 13Shujtajcunaca, crijcunata alli nishpapish, paicunahuan tandanacunataca mancharcacunami. 14Apunchij Jesusta crijcunaca, ashtahuanmi mirarishpa catircacuna. 15Yallitaj achca gentecunami, ungushcacunataca ñancunaman llujshichishpa, chacanacunallapitaj churajcuna carca. Pedropaj llandullapish maijanpaj jahuapi urmashpa alliyachichun nishpami, chashna rurajcuna carca. 16Jerusalén cʼuchulla pueblocunamantapishmi achcacuna ungushcatapish, mapayachij supaicuna llaquichishca causacujcunatapish apashpa shamurcacuna. Tucui chaicunami alliyarcacuna.
Pedrota Juantami preźu churashcacuna
17Chashna rurajta ricushpami, curacunata mandaj curapish, paihuan shuj yuyailla cajcunapish achcata pʼiñarircacuna. Chaicunaca, saduceocunapaj yuyaita catijcunapurami carca. 18Chaimantami huillagrichun Jesús mingashcacunataca, japishpa jatun carcelpi churachircacuna. 19Ashtahuanpish Mandaj Dios cachashca angelmi tuta shamushpa, cárcel punguta pascashpa paicunata llujshichishpaca:
20«Richij, Diospaj huasipi shayarishpa, tucui uyajcunaman, causaita cuj cai huillaita huillagrichij» nircami.
21Ángel chashna mandajpica, manaraj alli pacarijpimi, Diospaj huasiman rishpa yachachicurcacuna. Paicuna chaipi yachachicujpica, curacunata mandaj curaca, paihuan cajcunahuanmi, israelcunata cunaj yuyajcunata, tucuicunata tandachirca. Paicunahuan yuyarinacushpami, huillagrichun Jesús mingashcacunata carcelmanta pushanaman cacharca. 22Pushanaman rij soldadocuna carcelpi paicunata mana japishpaca, chushajlla tigrashpami cashna huillarcacuna:
23«Ñucanchij chayanapajca carcelca alli huichcashcami cashca. Soldadocunapish pungucunapimi shayacushcacuna. Ashtahuanpish cárcel punguta pascashpa pushanaman yaicujpica, pipish mana ricurinchu» nircacunami.
24Chaita uyashpaca, curacunata mandajpish, Diospaj huasita cuidajcunata mandajpish, pushaj curacunapish: “Chai runacunaca, ¿imashi tucurcacuna?” yuyashpa, upata shayacurcacuna. 25Paicuna chashna yuyacujpi, ñapish shuj runa chayamushpaca: «Cancuna carcelpi huichcachishca runacunaca, Diospaj huasipimari gentecunata yachachicuncuna» nishpami huillarca.
26Chashna huillajpimi, soldadocunata mandajca, soldadocunahuan cutin paicunata japinaman rirca. Chaipi tandanacushpa paicunata uyacujcuna rumihuan shitanata manchashpami, mana imata rurashpa, casijlla pushamurcacuna. 27Tandanacushca mandajcunapaj ñaupajman ña chayachimujpimi, curacunata mandajca cashna tapurca:
28—Cancunataca: “Pajta chai runamantaca, cutin yachachinguichijman” nircanchijmari. Ashtahuanpish cancunaca, ñamari tucui Jerusalenpi chai Runamanta yachachishcanguichij. “Chai Runatapish cancunami huañuchircanguichij” nishpami, ñucanchijta juchachicunguichij— nircami.
29Shina nijpimi Pedroca, huillagrichun mingashca caishujcunandij cashna nirca:
—Taita Diostamari runacunata yalli caźuna canchij. 30Cancunami, Jesustaca chacatashpa huañuchircanguichij. Paitaca, ñucanchij ñaupa yayacunapaj Taita Diosmari causachirca. 31Taita Diosca chai huashami Paitaca jatunyachishpa, Mandaj cachun, Quishpichij cachunpish, Paipaj alli ladopi tiyachirca. Diosca israelcuna Paiman cutirichunpish, paicunapaj juchacunata perdonangapajpishmi chashna rurarca. 32Ñucanchijca chai tucuita uyashcata, ricushcata huillajcunami canchij. Taita Diosca paita caźujcunaman cushca jucha illaj Espiritupishmi, chaillatataj huillacun— nircami.
33Shina nijta uyashpaca, chai mandajcunaca yallitaj pʼiñarishpami, huañuchishun yuyarcacuna. 34Chashna yuyacujpipish, Mandashcata alli yachachij, tucuicuna alli nishca Gamaliel shuti fariseomi, chai tandanacushca mandajcunapaj chaupipi shayarirca. Paimi, huillagrichun Jesús mingashcacunataca, ashacama canllaman llujshichichun mandarca.
35Ña llujshichijpica, mandajcunataca cashnami nirca: «Israel runacuna, manaraj alli yuyarishpaca, chai runacunataca ama imata ruranguichij. 36Sarunlla ima tucushcataca, cancunallataj alli yuyarichij. Teudas runataca ‘Alli yachajmi’ nijpi, paitaca chuscu patsaj shina runacunami catirca. Paita huañuchijpica, tucui paihuan purijcunaca, caita chaita rircallami. Pai yachachicushcapish, chaipi chingarircallami. 37Chai qʼuipaca, yupaicunata rurai punllacunapimi, Galileamanta Judas shuti runa yachachi callarirca. Pai yachachishcatapish, achcacunami catirca. Paita huañuchijpica, paita catijcunapish caita chaita rircallami. 38Chaimanta cunanca, cai runacunatapish ama imata rurashpa, saquichijlla ninimi. Paicuna yachachicushcapish, imata ruracushcapish runallamanta cashpaca, chingaringallami. 39Ashtahuanpish Taita Dios ‘Yachachi’ nishcatataj yachachicujpica, cancunaca mana chingachi tucunguichijchu. Alli yuyaringuichij, ñataj Taita Diosllataj rurachicujta jarcashun nicunguichijman» nircami.
40Gamaliel chashna nishcaca, paicunapaj yuyaipica allimi carca. Chaimantami, huillagrichun mingashcacunataca cutin yaicuchircacuna. Chaipimi, achcata macashpaca: “Ama cutinca chai Jesuspaj shutita huillanguichij” nishpaca, cacharishpa cacharcallacuna.
41Chai tandanacushca mandajcunapajmanta llujshishpaca: “Diosmi ñucanchijtaca, Jesuspaj shutimanta llaquita apaipajcuna cashcata ricushca” nishpami, cushicushpa rircacuna. 42Ashtahuanpish paicunaca, Diospaj huasipipish, maijan huasicunapipish, Jesucristomantaca punllanta yachachicurca, huillacurcallacunami.
