Paulus på Malta
1-2Da alle hadde kommet velberget i land, fikk vi greie på at øya het Malta. Befolkning på øya var svært vennlige mot oss og tente et bål på stranden der alle kunne varme seg. Det hadde begynt å regne og var kaldt. 3Paulus hjalp til med å samle kvist. Mens han kastet et fang på ilden, ble han plutselig bitt av en slange. Den hadde blitt lokket fram av varmen og hogg seg fast i hånden hans. 4Da innbyggerne fra øya så slangen henge i hånden, sa de til hverandre: ”Han er sikkert en morder! Det må han være siden han ble reddet fra havet, men nå blir drept av rettferdighetens gudinne.”
5Paulus ristet bare av seg slangen inn i ilden og var like uskadd. 6Alle ventet at hånden skulle hovne opp eller at han plutselig skulle falle død om. Da de hadde ventet lenge og vel og ikke noe av det skjedde, forandret de oppfatning og sa at han måtte være en gud.
7Nær stranden der vi kom i land, var det en stor eiendom som tilhørte Publius, som var den fremste mannen på øya. Han hilste oss vennlig velkommen og ga oss mat og husrom i tre dager. 8Samtidig som vi var der, lå far til Publius syk i feber og alvorlig dysenteri. Paulus gikk inn og ba for mannen, la hendene på ham og helbredet ham. 9Etter dette kom alle syke på øya til Paulus og ble helbredet. 10De viste sin takknemlighet ved å overøse oss med gaver. Da det var tid for oss til å seile av sted, kom folk ombord med alt mulig som vi kunne trenge for reisen.
Paulus kommer til Roma
11Det drøyde tre måneder etter skipsbruddet før vi seilte fra Malta. Denne gangen reiste vi med skipet ”Tvillinggudene” fra Alexandria. Skipet hadde ligget i vinteropplag på øya. 12Først la vi til i Syrakus på Sicilia, der vi stoppet i tre dager. 13Derfra seilte vi direkte til Reggio. En dag seinere fikk vi sydlig vind, og kom etter to dager fram til Puteoli. 14Der fant vi noen troende. De ba oss om å bli hos dem en uke. Det gjorde vi før vi fortsatte landeveien mot Roma.
15De troende i Roma hadde hørt at vi var under veis. De første møtte oss allerede ved Forum Appii28:15 Forum Appii var en by som lå 7 mil sør for Roma.. Flere sluttet seg til følget da vi kom til Tres Tabernæ28:15 Tres Tabernæ, eller Tre taverner, var en by som lå omkring 6 mil sør for Roma.. Da Paulus så de troende, takket han Gud og fikk nytt mot.
16Til slutt kom vi fram til Roma. Paulus fikk lov til å bo i et privat hus sammen med den soldaten som voktet ham.
Paulus sin tale til jødene i Roma
17Tre dager etter ankomsten kalte Paulus til seg lederne blant jødene. Da alle var samlet, sa han:
”Brødre, jeg ble arrestert i Jerusalem og utlevert til de romerske myndighetene. Dette til tross for at jeg ikke har gjort noe galt mot vårt folk eller brutt noen av tradisjonene fra forfedrene våre. 18Romerne stilte meg for domstolen og ville frifinne meg etter som de ikke fant noen grunn til å dømme meg til døden. 19Men jødene protesterte mot beslutningen deres. Derfor ble jeg nødt til å be om å bli dømt ved den keiserlige domstolen. Hensikten er slett ikke på noen måte å anklage mitt eget folk. 20Dette er altså bakgrunnen for at jeg har bedt dere komme hit i dag, slik at vi kan lære hverandre å kjenne. Jeg vil fortelle dere at jeg er bundet med disse lenkene fordi jeg tror at Israels håp, Messias, den lovede kongen, allerede er kommet.”
21De svarte: ”Vi har ikke fått noen negative rapporter om deg! Det har heller ikke kommet noe brev fra Judea om deg, og ingen av dem som har kommet fra Jerusalem, har hatt noe galt å si om deg. 22Tvert imot, vi vil gjerne vite hva du tror på. Det eneste vi vet om denne nye retningen, er at den støter på motstand over alt.”
23De ble enige om å treffe hverandre på nytt en annen dag. Da anledningen kom, samlet enda flere folk seg der Paulus bodde. Han begynte tidlig på morgenen og holdt på til sene kvelden med å fortelle og undervise om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Ved hjelp av Moseloven og profetene28:23 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. forsøkte han å overbeviste dem om hvem Jesus var.
24Noen begynte å tro, mens andre nektet. 25Etter en heftig diskusjon gikk hver til sitt. Paulus ga et siste ord med på veien: ”Guds Hellige Ånd hadde rett da den ved profeten Jesaja sa:
26’Gå og si til dette folket:
Dere skal høre det jeg sier,
men likevel ikke forstå.
Dere skal se hva jeg gjør,
men likevel ikke fatte!
27Ja, hjertet til dette folket er så hardt
og likegyldig at det ikke kan forstå.
Hørselen deres er svekket, slik at de ikke kan høre.
Øynene deres er lukket, slik at de ikke kan se.
Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’28:27 Se Jesaja 6:9-10.
28Dere må ha det klart for dere at Gud også vil frelse andre folk enn jødene. Og de kommer til å ta imot frelsen.”28:28 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 29 Da han hadde sagt dette, skiltes jødene, dypt uenige.
30Paulus bodde to år i det huset han hadde leid. Han tok imot alle som kom på besøk. 31Åpent underviste han om Herren Jesus Kristus og Guds plan for å frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Ingen forsøkte å hindre ham.
On Shore at Malta
1When we were safe on shore, we found out that the island was called Malta. 2The people of the island were unusually kind. It was raining and cold. So they built a fire and welcomed all of us. 3Paul gathered some sticks and put them on the fire. A poisonous snake was driven out by the heat. It fastened itself on Paul’s hand. 4The people of the island saw the snake hanging from his hand. They said to one another, “This man must be a murderer. He escaped from the sea. But the female god Justice won’t let him live.” 5Paul shook the snake off into the fire. He was not harmed. 6The people expected him to swell up. They thought he would suddenly fall dead. They waited for a long time. But they didn’t see anything unusual happen to him. So they changed their minds. They said he was a god.
7Publius owned property nearby. He was the chief official on the island. He welcomed us to his home. For three days he took care of us. He treated us with kindness. 8His father was sick in bed. The man suffered from fever and dysentery. So Paul went in to see him. Paul prayed for him. He placed his hands on him and healed him. 9Then the rest of the sick people on the island came. They too were healed. 10The people of the island honored us in many ways. When we were ready to sail, they gave us the supplies we needed.
Paul Arrives in Rome
11After three months we headed out to sea. We sailed in a ship from Alexandria that had stayed at the island during the winter. On the front of the ship the figures of twin gods were carved. Their names were Castor and Pollux. 12We landed at Syracuse and stayed there for three days. 13From there we sailed to Rhegium. The next day the south wind came up. The day after that, we reached Puteoli. 14There we found some believers. They invited us to spend a week with them. At last we came to Rome. 15The believers there had heard we were coming. They traveled as far as the Forum of Appius and the Three Taverns to meet us. When Paul saw these people, he thanked God for them and was encouraged by them. 16When we got to Rome, Paul was allowed to live by himself. But a soldier guarded him.
Paul Preaches in Rome
17Three days later Paul called a meeting of the local Jewish leaders. When they came, Paul spoke to them. He said, “My brothers, I have done nothing against our people. I have also done nothing against what our people of long ago practiced. But I was arrested in Jerusalem. I was handed over to the Romans. 18They questioned me. And they wanted to let me go. They saw I wasn’t guilty of any crime worthy of death. 19But the Jews objected, so I had to make an appeal to Caesar. I certainly did not mean to bring any charge against my own people. 20I share Israel’s hope. That is why I am held with this chain. So I have asked to see you and talk with you.”
21They replied, “We have not received any letters from Judea about you. None of our people here from Judea has reported or said anything bad about you. 22But we want to hear what your ideas are. We know that people everywhere are talking against those who believe as you do.”
23They decided to meet Paul on a certain day. At that time even more people came to the place where he was staying. From morning until evening, he told them about God’s kingdom. Using the Law of Moses and the Prophets, he tried to get them to believe in Jesus. 24Some believed what he said, and others did not. 25They didn’t agree with one another. They began to leave after Paul had made a final statement. He said, “The Holy Spirit was right when he spoke to your people long ago. Through Isaiah the prophet the Spirit said,
26“ ‘Go to your people. Say to them,
“You will hear but never understand.
You will see but never know what you are seeing.”
27These people’s hearts have become stubborn.
They can barely hear with their ears.
They have closed their eyes.
Otherwise they might see with their eyes.
They might hear with their ears.
They might understand with their hearts.
They might turn, and then I would heal them.’ (Isaiah 6:9,10)
28-29“Here is what I want you to know. God has sent his salvation to the Gentiles. And they will listen!”
30For two whole years Paul stayed there in a house he rented. He welcomed all who came to see him. 31He preached boldly about God’s kingdom. He taught people about the Lord Jesus Christ. And no one could keep him from teaching and preaching about these things.
