Apostlenes gjerninger 28 – LB & HLGN

En Levende Bok

Apostlenes gjerninger 28:1-31

Paulus på Malta

1-2Da alle hadde kommet velberget i land, fikk vi greie på at øya het Malta. Befolkning på øya var svært vennlige mot oss og tente et bål på stranden der alle kunne varme seg. Det hadde begynt å regne og var kaldt. 3Paulus hjalp til med å samle kvist. Mens han kastet et fang på ilden, ble han plutselig bitt av en slange. Den hadde blitt lokket fram av varmen og hogg seg fast i hånden hans. 4Da innbyggerne fra øya så slangen henge i hånden, sa de til hverandre: ”Han er sikkert en morder! Det må han være siden han ble reddet fra havet, men nå blir drept av rettferdighetens gudinne.”

5Paulus ristet bare av seg slangen inn i ilden og var like uskadd. 6Alle ventet at hånden skulle hovne opp eller at han plutselig skulle falle død om. Da de hadde ventet lenge og vel og ikke noe av det skjedde, forandret de oppfatning og sa at han måtte være en gud.

7Nær stranden der vi kom i land, var det en stor eiendom som tilhørte Publius, som var den fremste mannen på øya. Han hilste oss vennlig velkommen og ga oss mat og husrom i tre dager. 8Samtidig som vi var der, lå far til Publius syk i feber og alvorlig dysenteri. Paulus gikk inn og ba for mannen, la hendene på ham og helbredet ham. 9Etter dette kom alle syke på øya til Paulus og ble helbredet. 10De viste sin takknemlighet ved å overøse oss med gaver. Da det var tid for oss til å seile av sted, kom folk ombord med alt mulig som vi kunne trenge for reisen.

Paulus kommer til Roma

11Det drøyde tre måneder etter skipsbruddet før vi seilte fra Malta. Denne gangen reiste vi med skipet ”Tvillinggudene” fra Alexandria. Skipet hadde ligget i vinteropplag på øya. 12Først la vi til i Syrakus på Sicilia, der vi stoppet i tre dager. 13Derfra seilte vi direkte til Reggio. En dag seinere fikk vi sydlig vind, og kom etter to dager fram til Puteoli. 14Der fant vi noen troende. De ba oss om å bli hos dem en uke. Det gjorde vi før vi fortsatte landeveien mot Roma.

15De troende i Roma hadde hørt at vi var under veis. De første møtte oss allerede ved Forum Appii28:15 Forum Appii var en by som lå 7 mil sør for Roma.. Flere sluttet seg til følget da vi kom til Tres Tabernæ28:15 Tres Tabernæ, eller Tre taverner, var en by som lå omkring 6 mil sør for Roma.. Da Paulus så de troende, takket han Gud og fikk nytt mot.

16Til slutt kom vi fram til Roma. Paulus fikk lov til å bo i et privat hus sammen med den soldaten som voktet ham.

Paulus sin tale til jødene i Roma

17Tre dager etter ankomsten kalte Paulus til seg lederne blant jødene. Da alle var samlet, sa han:

”Brødre, jeg ble arrestert i Jerusalem og utlevert til de romerske myndighetene. Dette til tross for at jeg ikke har gjort noe galt mot vårt folk eller brutt noen av tradisjonene fra forfedrene våre. 18Romerne stilte meg for domstolen og ville frifinne meg etter som de ikke fant noen grunn til å dømme meg til døden. 19Men jødene protesterte mot beslutningen deres. Derfor ble jeg nødt til å be om å bli dømt ved den keiserlige domstolen. Hensikten er slett ikke på noen måte å anklage mitt eget folk. 20Dette er altså bakgrunnen for at jeg har bedt dere komme hit i dag, slik at vi kan lære hverandre å kjenne. Jeg vil fortelle dere at jeg er bundet med disse lenkene fordi jeg tror at Israels håp, Messias, den lovede kongen, allerede er kommet.”

21De svarte: ”Vi har ikke fått noen negative rapporter om deg! Det har heller ikke kommet noe brev fra Judea om deg, og ingen av dem som har kommet fra Jerusalem, har hatt noe galt å si om deg. 22Tvert imot, vi vil gjerne vite hva du tror på. Det eneste vi vet om denne nye retningen, er at den støter på motstand over alt.”

23De ble enige om å treffe hverandre på nytt en annen dag. Da anledningen kom, samlet enda flere folk seg der Paulus bodde. Han begynte tidlig på morgenen og holdt på til sene kvelden med å fortelle og undervise om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Ved hjelp av Moseloven og profetene28:23 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. forsøkte han å overbeviste dem om hvem Jesus var.

24Noen begynte å tro, mens andre nektet. 25Etter en heftig diskusjon gikk hver til sitt. Paulus ga et siste ord med på veien: ”Guds Hellige Ånd hadde rett da den ved profeten Jesaja sa:

26’Gå og si til dette folket:

Dere skal høre det jeg sier,

men likevel ikke forstå.

Dere skal se hva jeg gjør,

men likevel ikke fatte!

27Ja, hjertet til dette folket er så hardt

og likegyldig at det ikke kan forstå.

Hørselen deres er svekket, slik at de ikke kan høre.

Øynene deres er lukket, slik at de ikke kan se.

Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’28:27 Se Jesaja 6:9-10.

28Dere må ha det klart for dere at Gud også vil frelse andre folk enn jødene. Og de kommer til å ta imot frelsen.”28:28 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 29 Da han hadde sagt dette, skiltes jødene, dypt uenige.

30Paulus bodde to år i det huset han hadde leid. Han tok imot alle som kom på besøk. 31Åpent underviste han om Herren Jesus Kristus og Guds plan for å frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Ingen forsøkte å hindre ham.

Ang Pulong Sang Dios

Binuhatan 28:1-31

Sa Malta

1Sang didto na kami sa takas nga luwas na sa peligro, nasapwan namon nga ang ato nga isla ginatawag Malta. 2Maayo gid sa amon ang mga pumuluyo didto. Nagdabok sila sang kalayo tungod nga nagaulan kag ginatugnawan kami. Kag samtang nagapainit-init kami, gin-abiabi nila kami. 3Nagtipon si Pablo sang isa ka bugkos nga kahoy nga inuggatong. Pero pagbutang niya sang kahoy sa kalayo, nagguwa dayon ang dalitan nga man-og sa sadto nga gatong tungod sa init sang kalayo, kag ginkagat ang iya kamot. 4Pagkakita sang mga pumuluyo didto sang man-og nga nagakabit sa kamot ni Pablo, nagsiling sila, “Sigurado gid nga kriminal ini nga tawo. Nakaluwas siya sa dagat pero indi magtugot ang dios28:4 dios: ukon, diosa. sang katarungan nga mabuhi pa siya.” 5Pero ginwaslik lang ni Pablo ang man-og didto sa kalayo kag wala man siya maano. 6Nagapaabot ang mga tawo nga magbanog ang kamot ni Pablo ukon matumba siya kag mapatay. Pero madugay na ang ila hulat kag wala gid maano si Pablo. Gani nagbaylo ang ila hunahuna kag nagsiling sila, “Isa siya ka dios!”

7Ang ngalan sang pangulo sang sadto nga lugar amo si Publius. Ang iya duta malapit gid lang sa amon gintakasan. Maayo ang iya pagbaton sa amon, kag sa sulod sang tatlo ka adlaw didto kami sa iya nagdayon. 8Natabuan man sadto nga ang amay ni Publius nagamasakit. May hilanat siya kag ginadisenterya. Gani nagsulod si Pablo sa iya kuwarto kag nagpangamuyo. Dayon gintungtong niya ang iya kamot sa nagamasakit kag nag-ayo siya. 9Tungod sa sadtong hitabo, ang tanan nga nagamasakit didto sa isla nagkaladto sa amon kag gin-ayo man sila. 10Madamo ang ila ginhatag sa amon nga mga regalo. Kag sang magpanakayon na kami, gindul-ungan pa nila kami sang amon mga kinahanglanon didto sa sakayan.

Halin sa Malta pa-Roma

11Sa tapos sang tatlo ka bulan nga pagtiner namon sa isla sang Malta, nagsakay kami sa isa ka sakayan nga nagpalipod didto sang tigmaladlos. Ini nga sakayan halin sa Alexandria. Ang iya marka sa dulong amo ang larawan sang kapid nga dios. 12Paghalin namon sa Malta, nag-agi kami sa Syracuse kag tatlo kami ka adlaw didto. 13Halin didto nagpanakayon28:13 nagpanakayon: sa literal, nagburdahi. kami hasta nakaabot kami sa Regium. Sang madason nga adlaw naghuyop ang habagat, kag sa sulod sang duha ka adlaw nakaabot kami sa Puteoli. 14Didto may nakita kami nga mga kauturan kay Cristo. Nagpangabay sila sa amon nga magtiner didto sa ila sing isa ka semana. Pagkatapos nagderetso kami sa Roma. 15Pagkabati sang mga tumuluo sa Roma nga nag-abot na kami, ginsugat nila kami sa Merkado sang Apius28:15 sang Apius: ukon, ni Apius. kag sa Tres Tabernas. Sang makita ni Pablo ang mga tumuluo nagpasalamat siya sa Dios kag nagbakod ang iya kaugalingon.

Sa Roma

16Sang pag-abot namon sa Roma, gintugutan si Pablo sa pag-estar kon diin ang luyag niya, nga may isa ka soldado nga magabantay sa iya.

17Pagkaligad sang tatlo ka adlaw, ginpatawag ni Pablo ang mga pangulo sang mga Judio sa Roma. Sang nagatipon sila, nagsiling siya, “Mga utod, bisan wala ako sang may nahimo nga kontra sa aton banwa ukon sa mga kinabatasan nga halin sa aton mga katigulangan, gindakop nila ako sa Jerusalem kag gin-akusar sa gobyerno sang Roma. 18Gin-imbistigar ako sang Romanhon nga mga opisyal, kag pagkatapos nga mahibaluan nila nga wala gid ako sing may nahimo nga malain agod sentensyahan nga patyon, buy-an kuntani nila ako. 19Pero ginbalabagan sang mga Judio, gani napilitan ako nga magdangop sa Emperador, bisan wala ako sing kaso kontra sa akon kasimanwa nga mga Israelinhon. 20Amo ini nga ginpatawag ko kamo, agod makahambal ako sa inyo, kay ginakadenahan ako subong tungod nga nagapati ako sa ginalauman sang mga Judio.”

21Nagsiling sila kay Pablo, “Wala kami nakabaton sang sulat halin sa Judea parte sa imo. Ang aton kapareho nga mga Judio nga nag-abot diri halin sa Jerusalem wala man sing dala nga balita ukon malain nga inughambal kontra sa imo. 22Pero gusto man namon nga mabatian kon ano ang imo inugsugid, kay nahibaluan namon nga bisan diin nga lugar, ginapakalain sang mga tawo ang sekta mo nga ina.”

23Gani nagsugtanay sila kon san-o nga adlaw sila magtipon. Pag-abot sang natalana nga adlaw, mas madamo sang sa una ang nagtipon didto sa balay nga ginadayunan ni Pablo. Halin sa aga hasta sa gab-i ang pagpanaysayon ni Pablo. Ginpamatud-an niya sa ila ang parte sa paghari sang Dios, kag ginpaathag niya sa ila ang parte kay Jesus paagi sa Kasuguan ni Moises kag sa mga sinulatan sang mga propeta agod magtuo sila sa iya. 24Ang iban nagpati sa iya ginahambal, pero ang iban wala magpati. 25Tungod nga indi sila maghilisugot, nagpalauli sila. Pero sa wala pa sila magpalauli may ginhambal pa si Pablo sa ila. Siling niya, “Wala gid nagsala ang ginsiling sang Espiritu Santo sa aton mga katigulangan paagi kay Propeta Isaias. 26Kay nagsiling siya,

‘Kadtui ang ini nga mga tawo kag silingon mo sila:

Sige lang kamo pamati, pero indi kamo makaintiendi.

Sige lang kamo tulok, pero indi kamo makakita.

27Kay matig-a ang tagipusuon sang sini nga mga tawo.

Gintakpan nila ang ila mga dulunggan,

kag ginpiyong nila ang ila mga mata.

Kay basi makakita sila kag makabati,

kag makaintiendi sila kag magbalik sa akon,

kag ayuhon ko sila.’ ”28:27 Isa. 6:9-10.

28Nagsiling pa gid si Pablo, “Gusto ko man isugid sa inyo nga ang pulong sang Dios parte sa kaluwasan ginbalita na sa mga indi Judio; kag magapamati gid sila.” [29Paghambal sadto ni Pablo, nagpalauli ang mga Judio nga mainit ang ila pagbinaisay.]

30Sa sulod sang duha ka tuig nagtiner si Pablo sa balay nga iya ginaarkilahan. Kag ginbaton niya ang tanan nga nagbisita sa iya. 31Gintudluan niya sila parte sa paghari sang Dios kag parte kay Ginoong Jesu-Cristo. Wala gid siya nahadlok sa iya mga pagpanudlo kag wala sing may nag-upang28:31 nag-upang: ukon, nagdumili. sa iya.