Apostlenes gjerninger 2 – LB & SNC

En Levende Bok

Apostlenes gjerninger 2:1-47

Guds Hellige Ånd kommer

1Da dagen for pinse2:1 Pinsen ble feiret sju uker etter påske og var fra begynnelsen en høsttakkefest. Den ble senere feiret til minne om den dagen jødene fikk Moseloven. kom, sju uker etter at Jesus var stått opp fra de døde, var alle de troende samlet. 2Plutselig hørte de et brus fra himmelen, som lyden av en veldig storm. Det fylte hele huset der de var samlet. 3Noe som så ut som ild, viste seg. Det delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og begynte å snakke i andre språk som Ånden ga dem.

5Mange hengivne jøder fra ulike land bodde i Jerusalem. 6Da de hørte lyden, kom de løpende for å se hva som sto på. Forskrekket fikk de høre sine egne språk bli snakket! 7De var helt forundret og sa: ”Hvordan kan dette ha seg? Alle disse er jo fra Galilea? 8Likevel hører vi dem snakke på våre egne språk. 9Vi er partere, medere og elamitter, vi kommer fra Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontos, provinsen Asia, 10Frygia, Pamfylia,2:10 Kappadokia, Pontos, provinsen Asia, Frygia og Pamfylia var alle romerske provinser i nåværende Tyrkia. Egypt og fra distriktet rundt Kyréne i Libya. Vi er tilreisende fra Roma, både jøder og slike som har konvertert til jødedommen. 11Vi er kretere og arabere. Likevel hører vi alle fortelle om Guds mektige mirakler på våre egne språk!” 12De sto forvirret midt oppe i det hele og visste ikke hva de skulle tro. De spurte hverandre: ”Hva kan dette bety?” 13Andre i folkemassen sa ironisk: ”Phø, de er vel bare blitt litt fulle!”

Peter sin pinsepreken

14Da steg Peter fram sammen med de andre elleve utsendingene og begynte å tale høyt og tydelig til folket. Han sa: ”Hør på meg dere som er jøder, og alle som ellers bor i Jerusalem! 15Noen av dere sier at disse mennene er fulle. Det er ikke sant. Folk drikker seg vel ikke fulle klokka ni på morgenen? 16Nei, det dere nettopp har fått se, er det som ble forutsagt for lenge siden. Det Gud sa ved profeten Joel:

17’I den siste tiden for denne verden vil jeg la min Ånd komme over alle mennesker.

Sønnene og døtrene deres skal holde fram budskap fra meg,

unge menn skal se syner og gamle skal ha drømmer.

18Ja, min Ånd vil komme over alle tjenerne mine,

både menn og kvinner.

De vil holde fram budskap fra meg.

19Jeg vil la merkelige tegn vise seg oppe på himmelen og nede på jorden:

Blod og ild og røykskyer.

20Solen skal bli mørk og månen blodrød før Herrens store og vidunderlige dag kommer.

21Hver og en som tilber Herren skal bli frelst.’2:21 Se Joel 2:28-32.

22Lytt til det jeg sier, alle dere israelitter2:22 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.! Ved å gi Jesus fra Nasaret kraft til å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn viste Gud at det var han som hadde sendt ham til verden. Dette kjenner dere til. 23På en måte gjennomførte dere selv den planen som Gud hadde lagt, da dere med hjelp fra fremmede som lever uten Moseloven2:23 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. Å leve uten Moseloven er det samme som å ikke være jøde. Her blir det vist til de romerske myndighetene., spikret Jesus fast på et kors og drepte ham. 24Gud løste ham fra dødens veer og lot ham bli levende igjen, etter som det var umulig for døden å holde ham i sitt grep.

25Kong David sa om Jesus:

’Jeg vet at Herren alltid er med meg.

Jeg vakler ikke, for han står ved min side.

26Derfor er hjertet mitt fylt av gled.

Jeg roper ut hans pris, og kroppen min hviler i trygghet.

27Du vil ikke forlate meg og la meg havne blant de døde,

eller la din Hellige tjener gå til grunne.

28Du viser meg veien til livet,

og lar meg få oppleve gleden av å være i din nærhet.’2:28 Se Salmenes bok 16:8-11.

29Kjære venner! Det var ikke om seg selv David sa dette. For dere vet like godt som jeg at David døde og ble begravd, og at graven hans fortsatt er iblant oss. 30Han var en profet som bar fram Guds budskap. David visste at Gud hadde lovet at en av etterkommerne hans skulle være Messias2:30 ”Messias” betyr ”den salvede” på hebraisk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne konge skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det gresk ordet ”Kristus” betyr også ”den salvede”., den lovede kongen, og få sitte på hans trone. 31David kom med Guds forutsigelse om at Messias skulle stå opp fra de døde da han sa: ’Han vil ikke gå fra meg og la meg bli blant de døde. Han vil ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’ 32Forutsigelsen handlet altså om Jesus. Alle vi som står her, har selv sett og kan vitne om at Gud virkelig vakte Jesus opp fra de døde.

33Gud har opphøyet Jesus og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.2:33 Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham. Han har akkurat som Gud vår Far hadde lovet, fått ta imot Guds Hellige Ånd, den samme Ånd som nå har kommet over oss. Det er dette dere ser og hører i dag.

34David for aldri opp til himmelen. Derfor snakket han ikke om seg selv da han sa:

’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere

35til jeg har lagt dine fiender som en skammel for føttene dine!’2:35 Se Salmenes bok 110:1.

36Hele Israel må klart forstå at Gud har gjort Jesus til Herre og konge2:36 I grunnteksten: Messias., denne Jesus som dere henrettet på et kors.”

37Da folket hørte Peter tale på denne måten, gikk det rett til hjertene på dem. De spurte Peter og de andre utsendingene: ”Brødre, hva skal vi gjøre?”

38Peter svarte: ”Vend om fra synden og søk Gud! La dere alle bli døpt til fellesskap med Jesus Kristus2:38 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne konge skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”., så skal dere få tilgivelse for syndene. Dere skal få Guds Hellige Ånd som gave. 39Dette løfte fra Gud gjelder dere og etterkommerne deres. Ja, det gjelder alle over hele jorden som takker ja til Herren, vår Guds, innbydelse om å tilhøre ham.”

40Peter fortsatte en lang stund med å tale, og han oppfordret alle: ”Pass på at dere slipper unna den straffen som venter dem som ikke vil tro.” 41De som trodde på det Peter sa, lot seg kort tid etter døpe. Den dagen økte antallet troende med omkring tre tusen personer!

De troende samler seg

42De troende samlet seg regelmessig for å bli undervist av Kristi utsendinger. De hadde fellesskap med hverandre brøt brødet2:42 De feiret minnet av Jesus død, så som Jesus hadde lært sine tolv nærmeste disipler. Se Lukas sin fortelling om Jesus 22:19. og ba sammen.

43Folket hadde dyp respekt for de troende, for utsendingene utførte mange mirakler. 44Alle de troende var støtt og stadig samlet og hadde alt felles. 45De solgte det de eide og delte med hverandre, alt etter som hver enkelt hadde behov. 46Hver dag møtte de hverandre i templet. I hjemmene kom de sammen for å bryte brødet og spise i fellesskap. Deres glede og takknemlighet var grenseløs. 47De hyllet Gud dag og natt. Hele folket holdt av de troende. Hver dag lot Herren Jesus gruppen vokse ved at flere og flere ble frelst.

Slovo na cestu

Skutky 2:1-47

Seslání Ducha svatého o Letnicích

1Padesát dní po Velikonocích začaly Letnice, svátek vděčnosti za úrodu. Kristovi následovníci se opět shromáždili. 2Náhle se ozval zvláštní zvuk, jako by celým domem zavanul silný vítr. 3Tu se jim objevil plápolající oheň, který se rozdělil a hořel nad každým z nich. 4A všichni byli naplněni Duchem svatým. Projevilo se to tím, že získali schopnost mluvit cizími jazyky, které předtím neovládali.

Zvěst o Ježíši překonává jazykové bariéry

5V Jeruzalémě byli na svátky zbožní židé, kteří jinak žili mimo Palestinu v různých zemích a s různými národy. 6Ten zvláštní zvuk přilákal zástup těchto poutníků a oni teď naslouchali učedníkům. Přitom každý slyšel, že učedníci mluví jeho rodným jazykem. 7To je velice překvapilo a vzrušeně o tom hovořili: „Vždyť je známe, to jsou přece samí prostí Galilejci! 8A každý z nás je slyší ve svém rodném jazyce! Mluví o tom, že Bůh udělal něco velikého.“

9Mezi posluchači byli Partové, Médové, Elamité, Mezopotámci, Judejci, lidé z Kapadokie, od Černého moře a z Malé Asie, 10z Frýgie, Pamfýlie, z Egypta, Libye, z Říma, Kréty i Arábie, 11rození židé i na židovskou víru obrácení pohané. 12Ptali se mezi sebou: „Co se to děje?“ 13Ale někteří se tomu smáli a říkali: „Vždyť jsou opilí!“

Petr káže zástupům

14Tu vystoupilo dvanáct apoštolů do popředí a Petr promluvil k zástupu: „Židé a vy všichni, kteří jste právě v Jeruzalémě! Vysvětlím vám, co se zde děje, ale prosím vás o pozornost. 15Určitě nejsme opilí, jak se nám někteří posmívají. Vždyť je teprve devět hodin, doba ranních modliteb. 16Tady se však plní, co předpověděl prorok Jóel: 17‚Bůh říká:

V posledních dnech sešlu svého Ducha na lidi,

vaši synové a dcery budou prorokovat,

mladí budou mít vidění

a staří významné sny.

18Moji služebníci a služebnice dostanou mého Ducha

a stanou se proroky.

19Na obloze i na zemi se objeví zvláštní úkazy,

krev, oheň a sloupy dýmu,

20slunce se zatmí a měsíc zrudne.

To bude znamením,

že Pán přichází soudit všechny lidi.

21Jenom ten, kdo ho uznává svým Pánem,

bude zachráněn.‘

22-23Izraelci, poslyšte! Žil tady mezi vámi Ježíš z Nazaretu, muž, kterému dal Bůh moc činit zázraky a znamení; mnozí z vás by to mohli dosvědčit. A tohoto muže jste se vy zmocnili a zabili jste ho na kříži rukama pohanů. Tím jste vlastně jen splnili Boží úmysl. 24Bůh však vyrval Ježíše z moci smrti, která ho nemohla udržet, a vzkřísil ho z mrtvých. 25To o něm zpívá David v žalmu:

‚Pána mám neustále před očima,

stojí při mně, a tak nezakolísám.

26Proto se mé srdce raduje,

moje ústa zpívají,

vždyť i pro mé mrtvé tělo zůstává naděje.

27Ty mne nenecháš mezi mrtvými,

nedopustíš, aby tělo tvého vyvoleného podlehlo zkáze.

28Povedeš mne cestou života

a dáš mi, abych se radoval u tebe.‘

29Je nám všem jasné, že dávný král David zemřel, byl pochován a jeho hrob je tady až dodnes. 30Nemluvil tedy o sobě, ale prorokoval to o Mesiáši, který podle Božího slibu měl být Davidovým potomkem. A tak když říkal, že nezůstane mezi mrtvými a jeho tělo nepodlehne zkáze, 31viděl vlastně dopředu Kristovo vzkříšení z mrtvých. 32Ano, právě Ježíše Bůh vzkřísil a my všichni to můžeme dosvědčit. 33Nyní je na nebesích po Boží pravici a má právo dávat svatého Ducha. Všechno to zvláštní, co vidíte a slyšíte, pochází od něho. 34-35A zase David nemluvil o sobě, když napsal: ‚Bůh řekl mému Pánu: Seď po mé pravici, až ti všechny nepřátele položím k nohám.‘ 36Ať tedy ví každý Izraelec: Toho Ježíše, kterého jste ukřižovali, toho poslal Bůh jako Pána a Mesiáše!“

Lidé si připomínají zvěst o Ježíši a církev roste

37Petrova slova zasáhla mnoho posluchačů a ti se začali ptát apoštolů: „Bratři, co máme dělat?“ 38„Litujte svých hříchů,“ volal Petr, „vyznávejte je a na znamení Božího odpuštění přijměte křest, který Ježíš Kristu určil pro své následovníky. Také vy dostanete Ducha svatého. 39Vždyť ten prorocký slib platí vám, vašim dětem, a dokonce lidem po celém světě, které si Pán Bůh zavolá.“ 40A ještě jim říkal mnoho dalších věcí a radil jim naléhavě: „Nemějte už nic společného s těmi, kteří se postavili proti Mesiáši!“

41Ti, kteří Petra poslechli, byli nakonec pokřtěni. Toho dne se připojilo k Ježíšovým následovníkům okolo tří tisíc lidí. 42Všichni chtěli slyšet od apoštolů ještě více, bývali rádi pohromadě, společně stolovali, lámali chléb na památku Kristovy poslední večeře a modlili se. 43Apoštolové činili mnoho mocných činů a divů, takže každý cítil, že tu působí Bůh. 44Věřící vytvořili pospolitost, ve které se o všechno dělili a dokonce majetek měli společný. 45Zámožní mezi nimi prodávali své nemovitosti a výtěžek dělili mezi všechny, jak kdo potřeboval.

46Všichni se společně shromažďovali každý den v jeruzalémském chrámu. V menších skupinách se pak scházeli po domech a jedli společně, s radostí a upřímností. 47Svou vděčnost Bohu vyjadřovali modlitbami a zpěvem, a kdo to slyšel, tomu se to líbilo. Pán jim denně přidával další, kteří uvěřili a byli zachráněni.