Apostlenes gjerninger 13 – LB & MTDS

En Levende Bok

Apostlenes gjerninger 13:1-52

1I menigheten i Antiokia var det profeter som bar fram budskap fra Gud, og andre som underviste. Det var: Barnabas, Simeon, som også ble kalt ”den svarte”13:1 På gresk: Niger., Lukius fra Kyréne, Manaen, som var pleiebror til fyrst Herodes, og Saulus. 2En gang da disse mennene tilba Herren og fastet, sa Guds Hellige Ånd: ”Velg ut Barnabas og Saulus til en spesiell oppgave som jeg har valgt dem ut for.” 3Da de hadde fastet og bedt ytterligere en gang, la de hendene på de to og sendte dem ut på oppdraget.

Saulus blir Paulus. Paulus på Kypros

4Etter at Barnabas og Saulus var blitt sendt ut av Guds Hellige Ånd, reiste de ned til Seleukia og seilte over til Kypros. 5Den første byen de kom til, het Salamis. Der fant de fram til de jødiske synagogene13:5 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. og talte til folket om Jesus. Johannes Markus fulgte med som medarbeider.

6De reiste fra by til by på hele øya og talte. Til slutt kom de til Pafos. Der møtte de en jødisk trollmann som het Barjesus. Han påsto at han kunne bringe budskap fra Gud. 7Han brukte ofte å besøke den romerske landshøvdingen Sergius Paulus, som var en svært klok og forstandig mann.

Landshøvdingen ba nå Barnabas og Saulus hjem til seg, etter som han ville høre budskapet om Jesus. 8Men trollmannen, som også ble kalt Elymas13:8 Elymas betyr ”trollmann” eller ”vis mann”., motarbeidet dette og forsøkte å hindre landshøvdingen fra å tro.

9Da ble Saulus, som også ble kalt Paulus, fylt av Guds Hellige Ånd. Han satte øynene i trollmannen og sa: 10”Du djevelens sønn, full av bedrageri og falskhet, en fiende til alt som er godt, vil du aldri slutte med å forvrenge budskapet om Herren Jesus? 11Men nå har Herren bestemt at du skal bli straffet. Du skal bli totalt blind en tid.”

I samme øyeblikk senket det seg tåke og mørke over trollmannen. Hjelpeløs begynte han å gå omkring og lete etter noen som kunne holde ham i hånden og føre ham fram. 12Da landshøvdingen så det som skjedde, begynte han å tro. Han var helt forundret over det han hadde fått lære om Herren Jesus.

Paulus taler i Antiokia

13Paulus og følget hans reiste fra Pafos og seilte til Perge i provinsen Pamfylia13:13 Pamfylia var en romersk provins i nåværende Tyrkia.. Der forlot de Johannes Markus og reiste tilbake til Jerusalem. 14Barnabas og Paulus fortsatte til Antiokia, en by i provinsen Pisidia13:14 Pisidia var en romersk provins i nåværende Tyrkia..

Da det ble hviledag13:14 I grunnteksten: Sabbat. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen., gikk de til synagogen13:14 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. for å være med på gudstjenesten. 15Etter den vanlige opplesningen av Moseloven og profetene13:15 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene., snudde forstanderne for synagogen seg mot Paulus og Barnabas og sa: ”Brødre, om dere har noe å bidra med som kan være oss til hjelp, så kom fram og si det!”

16Da reiste Paulus seg, ga tegn til alle om å være stille og sa: ”Israelitter13:16 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere av Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene., og alle andre her som tilber Gud! Hør på meg!

17Israels Gud valgte seg ut forfedrene våre til å være hans eget folk. Han lot dem bli et stort folk mens de bodde som fremmede i Egypt. I sin tid førte han folket ut derfra på en mektig måte og reddet dem fra slaveriet. 18I 40 år hadde Gud tålmodighet mens de gikk i ørkenen. 19Han utryddet sju folk i Kanaan og ga landet deres til israelittene. 20Alt dette tok omkring 450 år. Etter det lot han forskjellige dommere herske over folket, fram til den tiden da profeten Samuel styrte Israel.

21Folket tigget om å få en konge, og Gud ga dem Saul, som var sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme. Han regjerte i 40 år. 22Men Gud avsatte ham og lot David bli konge i stedet. Gud sa om ham: ’Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann som følger min vilje. Han vil gjøre alt det jeg sier til ham.’13:22 Se Første Samuelsbok 13:14. 23Gud lovet kong David at en av etterkommerne hans skulle bli en frelser for Israels folk. Det er dette som nå har blitt virkelighet. Jesus er den som frelser oss.

24Før Jesus trådte fram, forberedte døperen Johannes Israels folk ved å oppfordre alle til å forlate synden, vende om til Gud og la seg døpe. 25Da oppgaven til Johannes nærmet seg slutten, sa han: ’Jeg er ikke den personen som Gud har lovet for å frelse dere. Han kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.13:25 Dette var en oppgave for slaver.

26Hør etter det jeg sier, dere som er etterkommere av Abraham, og alle andre som tilber Gud! Denne frelse gjelder oss alle. 27Folket i Jerusalem og lederne deres forsto ikke hvem Jesus var. De skjønte ikke at han var den som Gud talte om ved profetene, til tross for at de hadde hørt profetene sitt budskap13:27 Profetenes budskap er en av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. De to andre delene er Moseloven og salmene. bli lest hver uke på hviledagen. Derfor dømte de ham til døden, og gjennom det som skjedde, ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt. 28Ja, til tross for at de ikke kunne finne noen gyldig grunn til å henrette ham, ba de Pilatus om å drepe ham. 29Da de hadde sluttført alt som står i Skriften13:29 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. når det gjelder Jesu død, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.

30Men Gud vakte ham opp fra de døde. 31Jesus viste seg mange ganger i de følgende dagene for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. Det er disse som nå forteller om ham for Israels folk.

32-33Nå har turen kommet til dere. Vi er her for å fortelle de glade nyhetene om at Gud, nettopp i våre dager, har innfridd løftet sitt til forfedrene ved å vekke Jesus opp fra de døde. Det er om ham den andre salmen i Salmenes bok forteller, når den sier:

’Du er min sønn.

I dag har jeg blitt din Far.’13:32-33 Disse ordene er brukt i Midtøsten før i tiden da en konge begynte oppgaven sin, dersom han var lydig mot en annen og større konge. For at vise at den nye kongen representerte den kongen som styrte hele riket, ble de kalt ”far” og ”sønn”. Se Salmenes bok 2:7.

34For Gud hadde lovet at Jesus skulle stå opp fra de døde og aldri mer behøve å dø. Det forklarte han med ordene:

’Jeg skal innfri mitt Hellige og pålitelige løfte og gi dere alt det gode jeg lovet David.’13:34 Se Jesaja 55:3.

35Det løfte han tenkte på, var dette:

’Du skal ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’13:35 Se Salmenes bok 16:10.

36Dette løfte handler ikke om David, for da David hadde tjent folket i trå med Guds vilje, døde han, ble begravd, og kroppen hans gikk til grunne. 37Nei, det handler om en annen, en som Gud vakte opp fra de døde, der kroppen ikke gikk til grunne.

38Mine venner, hør etter på det jeg har å si! Det er ved denne mannen, Jesus, som dere kan få tilgivelse for syndene deres. 39Alle som tror på ham, blir skyldfri innfor Gud, noe dere aldri kunne oppnå gjennom det å følge Moseloven13:39 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. 40Derfor må dere passe nøye på. Ikke la dere bli rammet av det Gud advarer dere mot ved profetene13:40 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

41’Pass nøye på, dere som håner sannheten.

Dere vil undre dere og bli til intet.

Jeg vil gjøre noe stort i deres tid,

noe som dere ikke kommer til å tro

den dagen de forteller det for dere.13:41 Se Habakkuk 1:5.’ ”

42Da gudstjenesten var over og Paulus og Barnabas dro fra synagogen, ba folket at de måtte komme tilbake neste uke på hviledagen, slik at de kunne få høre mer. 43Mange jøder, og andre som tilba Israels Gud, passet på å holde seg nær Paulus og Barnabas som talte til dem og oppfordret: ”Fortsett å leve fast forankret i Guds godhet og tilgivelse.”

Paulus sprer budskapet om Jesus til andre enn jødene

44På hviledagen13:44 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. en uke seinere, kom nesten hele byen for å høre budskapet om Herren Jesus. 45Da de religiøse lederne så alt folket, ble de misunnelse og begynte å håne Paulus og latterliggjøre alt han sa.

46Paulus og Barnabas svarte uten å nøle: ”Dere jøder skulle være de første som fikk sjansen til å høre budskapet om Herren Jesus, men etter som dere avviser tilbudet og gjør dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til andre folk. 47Det er også det Herren har gitt oss befaling om, for det står i Skriften13:47 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

’Jeg har gjort deg til et lys for alle folk,

for at du skal frelse alle på hele jorden.13:47 Se Jesaja 49:6.’ ”

48Da de som ikke var jøder, hørte dette, ble de svært glade og hyllet budskapet om Herren Jesus. Alle som var utsett til evig liv, begynte å tro. 49De glade nyhetene om Herren spredde seg i hele området.

50Men de religiøse lederne hisset opp de høytstående kvinnene som tilba Israels Gud. De ledende mennene i byen satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra området. 51Begge ristet da støvet fra byens gater av føttene sine13:51 Å ”riste støvet av føttene” var en måte å vise at innbyggerne selv fikk ta ansvaret for det de gjorde. og bekymret seg ikke mer for innbyggerne, men fortsatte til byen Ikonium. 52Disiplene ble fylt av glede og Guds Hellige Ånd.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Hechos 13:1-52

Bernabeta, Saulotaca shujtaj llajtacunapi huillachunmi cachashcacuna

1Antioquiapi causaj tandanacushca crijcunapurapica, Dios ima nishcata huillajcuna, yachachijcunami tiyarca. Bernabepish, Niger nishca Simonpish, Cirenemanta Luciopish, Galilea llajtata mandaj Herodes-huan huiñaj Manaenpish, Saulopish paicunapurami carca. 2Shuj punllami paicunaca ayunashpa, Mandaj Diosta mañashpa tiyacurcacuna. Chaipimi, jucha illaj Espirituca: «Bernabeta, Saulota ñuca ‘Rurai’ nishcata rurachun chʼicanyachichij. Paicunataca ñami agllarcani» nirca.

3Ña ayunashpa mañashca qʼuipaca, Bernabepaj, Saulopaj jahuapi maquita churashpaca: “Cunanca alli richijlla” nishpami cacharcacuna.

Chipre llajtapirajmi huillagrishcacuna

4Jucha illaj Espíritu cachajpica, Bernabehuan Saulohuanca, Seleucia pueblomanmi uriyarcacuna. Chaimantaca, barcopimi Chipreman rircacuna. 5Salaminaman chayashpaca, judiocuna tandanacuna huasicunapimi, Diospaj Shimita huillarcacuna. Juanpish paicunata ayudashpami purirca.

6Yacu chaupipi caj chai tucui llajtata huillashpa puricushpaca, Pafosmanmi chayarcacuna. Chaipica, Barjesús shuti judío yumbuhuanmi tuparcacuna. Paica ‘Diosmanta huillacuni’ nishpa, llullaj runallami carca. 7Chai yumbuca, Chipre llajtata mandaj Sergio Paulopajpimi carca. Chai mandajca alli yuyaiyuj cashpami, Diospaj Shimita uyangapaj Bernabetapish Saulotapish cayaj cacharca. 8Ashtahuanpish paicuna chayashpa huillajpica, ama crichunmi, chai yumbuca mandajtaca jarcarca. Chai yumbullatajmi, Elimas shutipish carca. 9Chai jarcaj yumbutaca, Pablo nishca Sauloca, jucha illaj Espirituhuan junda cashpami, ñahuita ricurashpa saquirirca. 10Chashna ricurashpami, cashna nirca:

«¡Diablopaj huahua, tucui mana allita ruranallata munaj, umaj, tucui allita pʼiñaj! ¿Ima nishpataj Mandaj Dios munashca shina alli causanataca jarcacunguilla? 11Cunantajmi Mandaj Dios llaquichijpi, ñahui mana ricuj saquiringui. Tauca punllacamami intillatapish mana ricui tucungui» nircami.

Chashna ninca chai yumbuca, ñahui amsayajpi, ña imata mana ricui tucurcachu. Chaimantami, maiman rina tucushpaca, paita maquimanta aisashpa pushachun, maquillahuan shujtajta mashcarca. 12Chai mandaj chaita ricushpaca mancharishpami, Apunchij Jesusmanta huillashcataca crirca.

Pablohuan Bernabehuanca Antioquiamanmi huillanaman rishca

13Pabloca, paihuan purijcunandijmi, Pafosmantaca Panfiliapi caj Perge puebloman barcopi rirca. Chaiman chayashpami Juanca paicunamanta raquirishpa, Jerusalenman tigrarca. 14Pabloca, Bernabendijmi Pergemantaca, Pisidia llajtapi caj Antioquiaman rirca. Chaipimi sabadopica, tandanacuna huasiman yaicushpa tiyarircacuna. 15Chai punllami Mandashcatapish, Dios ima nishcata huillajcuna quillcashcatapish reźarcacuna. Chai qʼuipaca, chai tandanacuna huasipi mandajcunaca: «Huauquicuna, caipi tandanacushcacunata imata cunashun nishpaca, cunan rimapaichijlla» nircacunami.

16Shina nijpi Pablo jatarishpaca, maquihuan upallachishpami cashna nirca: «Israel huauquicuna, Taita Diosta manchajcunapish, ñucata uyapaichij. 17Ñucanchij israelcunapaj Taita Diosmi, ñucanchij ñaupa yayacunata agllarca. Paicunataca Egiptopi catishpalla causacujpimi, achcata mirachirca. Chai qʼuipaca, Paillatajmi tucuita rurai tucuj cashcata ricuchishpa, paicunataca Egiptomanta llujshichimurca. 18Shitashca pambapi, paicuna tucui laya mana allita rurajpipish, chuscu chunga huatata, pusharcallami. 19Canaán llajtaman chayachishpaca, canchis llajtacunapi causajcunatami huañuchirca. Chai runacunapaj cashca allpacunatami paicunaman curca. 20Chai qʼuipaca, Dios ima nishcata huillaj Samuelcamami juezcunata churarca. Paicunami 450 huatacuna shinata mandarca. 21Israelcunaca Samuel mandacui punllacunapimi, shuj jatun mandajta churachun mañarcacuna. Chaimantami Taita Diosca, Benjamín aillumanta Cis shuti runapaj churi Saulta, mandachun churarca. Paica, chuscu chunga huatatami mandarca. 22Chai qʼuipaca, Diosllatajmi, Saulta llujshichishpa, Davidta jatun mandaj cachun churarca. Paitami, Diosca: “Isaipaj churi Davidtami agllarcani. Paica, ñuca shungu munashca runami. Paimi, ñuca tucui munashcataca ruranga” nirca.

23Taita Diosca, Pai cusha nishca shinallatajmi, israelcunata Quishpichij cachunca, Davidpaj huahua huahuamanta Jesusta curca. 24Jesús manaraj shamujpimi, Juanca israelcunamanca: ‘Diospajman cutirishpa bautiźarichij’ nishpa huillaj carca. 25Juanca pai huillanata ña tucuchigrishpaca: “Ñucataca, ¿pi cashcatataj yuyanguichij? Ñucaca, mana cancuna shuyacushca Runachu cani. Shujmi ñucapaj catica shamunga. Ñucaca, Paipaj pargate huatashcallatapish mana pascaipaj canichu” nishpami huillarca.

26Abrahammanta mirai ñuca huauquicunapish, Taita Diosta manchaj mana israelcunapish uyaichij: Cunanca cai quishpirinamanta huillaitaca, ñucanchijtamari cancunaman huillachun cachashca. 27Jerusalenpi causajcunapish, paicunata mandajcunapish Jesustaca, pi cashcata mana yacharcacunachu. Chaimantami, Paitaca Dios ima nishcata huillajcuna nishca shinataj huañuchircacuna. Chai Quillcacunata sabadocunapi reźacushpapish, mana yachashcamantami, chai quillcacunapi huillacushcataca, paicunallataj pajtachircacuna. 28Chaimantami, Jesusta imamanta huañuchina mana tiyajpipish Pilatotaca: “Jesusta huañuchilla” nircacuna. 29Quillcashcapi Paimanta tucui nishcacunata pajtachishca qʼuipaca, chacatashcamanta uriyachishpami, jutcupi churarcacuna. 30Chashna rurajpipish, Taita Diosmi huañushcacunapaj chaupimanta causachirca. 31Pai causarishca huashaca, Galileamanta Jerusalenman Paihuan rijcunallamanmi, tauca punllacunacama ricurirca. Cunanca paicunami Paita ricushcataca tucuicunaman huillacuncuna.

32Ñucanchijpish Dios ñucanchij ñaupa yayacunaman cusha nishcata, chashna pajtachishca alli huillaitami cancunamanca huillacunchij. 33Taita Diosca, ñucanchij yayacunaman nishca shinatajmi Jesusta causachishca. Paicunapaj huahuacuna cajpi, ñucanchijpajmari chai allita rurashca. Paimantaca, cati Salmopimari cashna nicun:

“Canca ñuca Churimi cangui.

Cunanmi canman causaita cuni” ninmi.

34Paipaj aicha ama ismuchun, huañushcacunapaj chaupimanta causachina cashcataca, cashnami nicun:

“Davidta llaquishpa ‘Allicunata cushatajmi’ nishcataca, cancunamanmi cusha” nishcami. 35Chaimantami, shujtaj Salmopica:

“Quiquinpaj chʼicanyashpa causajlla runapaj cuerpo ismuchunpish, mana saquinguichu” nicun.

36Cancunallataj yachanguichijmi, Davidca pai causai punllacunapi causajcunataca, Taita Dios munashca shinami servirca. Ña huañujpica, paipaj ñaupa yayacunahuanmi pambarcacuna. Paipaj aichapish ismurcami. 37Ashtahuanpish Jesuspaj cuerpoca, Taita Dios causachijpi mana ismurcachu.

38Chaimanta ñuca huauquicuna, caita alli yachaichij: Ñuca cancunaman huillashca Jesusta crijpimi, Diosca cancunapaj juchacunataca perdonanga. 39Moisés Mandashcata rurashpaca, mana ima juchachina illaj tucui tucurcanguichijchu. Jesusta crijcunallatami, Diosca ima juchachina illajta rurashpa chasquin. 40Chaimanta alli yuyarichij, ñataj Dios ima nishcata huillajcuna cashna huillashcaca, cancunapi pajtanman:

41“Uyaichij, asijcuna, mancharichij, maipi ima tucuichij.

Cunan punllacunaca, pi huillajpipish cancuna mana cripajtami ruragrini” nishcami.»

42Tandanacuna huasipi paicuna chashna yachachishpa llujshicujpica, mana israelcunami cati sabadopish, chaillamantataj yachachinaman tigrachun cayarcacuna.

43Ña tucuicuna llujshicujpica, tauca judiocunapish, paicuna yachachishcata alli catijcunapishmi Pablota, Bernabeta caticurcacuna. Chai catimujcunatami, mana cʼuyaipaj cajpipish Taita Dios cushca cʼuyaitaca, tucui shunguhuan alli catichun cunarcacuna.

44Cati sabadopish chai pueblopi causajcunaca, Diospaj Shimita uyangapaj tandanacurcacunami. Huaquincunallami mana shamurcacuna. 45Judiocunaca achcacuna tandanacujta ricushpami, huañurishpa pʼiñarircacuna. Pablo huillashcatapish, ‘Chaica manapish chashnachu’ nishpami cʼamircacuna.

46Chashna rimacujpipish Pablohuan, Bernabehuanca mana manchashpami cashna nishpa huillarcacuna: «Cancunamanrajmi Diospaj Shimitaca huillana carcanchij. Chai huillashcata cancuna mana chasquishpaca, huiñai causaita mana charishun nishcatami ricuchinguichij. Cunanllatajmi mana israelcunapajman rigrinchij. 47Mandaj Diostajmi ñucanchijtaca, cashna mandashca:

“Cantaca mana israelcunata luz shina achijyachichunmi churarcani.

Tucui cai pachapi causajcuna can huillajpi quishpirichunmi,

chashna churarcani” nishcami» nircacunami.

48Chashna nijta uyashpaca, mana israelcunaca Mandaj Diospaj Shimi sumaj cashcata ricushpami, cushicushpa chasquircacuna. Huiñai causaita charichun agllashcacunaca, tucuicunami Paita crircacuna.

49Chashnami Mandaj Diospaj Shimitaca, chai tucui llajtapi huillarcacuna. 50Ashtahuanpish judiocunaca, Diosta yuyarij, alli nishca huarmicunatapish, chai pueblota mandajcunatapish crichishpami jatarichircacuna. Paicunahuan tucushpami Pablota, Bernabetaca, chai llajtamanta llujshichishpa cacharcacuna. 51Chashna rurajpica, mana chasquishcamanta rishcata ricuchingapajmi, chaquipi japirishca ñutu allpatapish chaspirircacuna. Chai qʼuipaca, Iconio puebloman rircallacunami. 52Shina cajpipish Antioquiapi saquirij crijcunaca, jucha illaj Espirituhuan junda cashpami, jatun cushicuihuan saquirircacuna.