En Levende Bok

Apenbaring 16

Sju engler med sju plager

1Jeg hørte en kraftig stemme fra Det aller helligste i templet si til de sju englene: ”Gå og tøm de sju skålene med Guds sinne ut over jorden.”

Da gikk den første engelen bort og tømte skålen sin over jorden. Fryktelige og plagsomme byller slo ut på dem som bar udyrets[a] merke og tilba bildet av udyret.

Den andre engelen tømte skålen sin over havet. Vannet ble som blodet fra et dødt menneske, og alt som levde i sjøen, døde.

Den tredje engelen tømte skålen sin over elvene og vannkildene. De ble også forandret til blod.

Så hørte jeg at engelen som hadde makten over vannet sa:

”Rettferdig er du som er til og alltid har vært,
    du Hellige som har felt denne dommen.
Innbyggerne på jorden har drept profetene som bar fram budskapet ditt,
    og de menneskene som tilhører deg.
De har latt blodet deres renne på jorden.
    Derfor har du gitt dem blod å drikke.
Dette er straffen de har fortjent.”

Jeg hørte en stemme fra alteret i templet si:

”Ja, Herre Gud, du som har all makt,
    dine dommer er sanne og rettferdige.”

Den fjerde engelen tømte skålen sin over solen. Solen fikk tillatelse til å svi menneskene med sin ild. Da menneskene ble brent av den voldsomme heten fra solen, forbannet de Gud som hadde makt til å sende slike plager. Ingen angret synden sin, vendte om til Gud og ga ham æren.

10 Så tømte den femte engelen skålen sin over udyrets maktsentrum. Da ble hans rike dekket av mørke. Menneskene bet tungene sine i biter av smerte. 11 De forbannet Gud i himmelen for sine plager og byller, men de angret ikke sine onde handlinger og vendte om til Gud.

12 Den sjette engelen tømte skålen sin over den store elven Eufrat. Den tørket ut, slik at veien lå åpen for makthaverne fra Østen. 13 Jeg så tre onde ånder som så ut som padder. De kom fram fra draken sin munn, av udyret sin munn og av den falske profeten sin[b] munn. 14 Disse demoniske åndene som kan utføre mirakler, gikk ut til alle verdens makthavere og overtalte dem til å samle seg til kamp mot Herren Jesus på den store dagen, da Gud, som har all makt, skal dømme verden.

15 ”Lytt”, sier Jesus: ”Jeg kommer uventet som en tyv om natten! Lykkelig er den som holder seg våken og har klærne sine parat, slik at han ikke behøver gå naken og skamfull når de han møter, ser ham.”[c]

16 De onde åndene samlet alle verdens makthavere på det stedet som på hebraisk blir kalt Harmageddon[d].

17 Til slutt tømte den sjuende engelen skålen sin over luften. Da hørte jeg en kraftig stemme fra tronen i Det aller helligste i templet, og den sa: ”Det er skjedd!” 18 Det lynte, drønnet av torden og ble et stort jordskjelv som var så kraftig at ingen noen gang sett noe tilsvarende. 19 Den store byen ble kløvd i tre deler. Mange byer rundt om i verden styrtet sammen. Gud glemte ikke den store byen Babylon og syndene som florerte, og lot byen tømme begeret med hans glødende vredes vin. 20 Alle øyene forsvant, og fjellene var borte. 21 Det falt enorme hagl på omkring 40 kilo fra himmelen ned over jorden. Menneskene forbannet Gud for haglene, etter som katastrofen var en så fryktelig pine.

Notas al pie

  1. 16:2 Udyret finnes beskrevet i 13:1-10.
  2. 16:13 ”Den falske profeten” er et annet navn på ”det andre udyret”, som finnes beskrevet i 13:11-18.
  3. 16:15 Se Matteus sin fortelling om Jesus 24:42-43.
  4. 16:16 Harmageddon er sannsynligvis fjellet Megiddo i Israel, et sted der kamper har blitt utkjempet i tusener av år.

King James Version

Revelation 16

1And I heard a great voice out of the temple saying to the seven angels, Go your ways, and pour out the vials of the wrath of God upon the earth.

And the first went, and poured out his vial upon the earth; and there fell a noisome and grievous sore upon the men which had the mark of the beast, and upon them which worshipped his image.

And the second angel poured out his vial upon the sea; and it became as the blood of a dead man: and every living soul died in the sea.

And the third angel poured out his vial upon the rivers and fountains of waters; and they became blood.

And I heard the angel of the waters say, Thou art righteous, O Lord, which art, and wast, and shalt be, because thou hast judged thus.

For they have shed the blood of saints and prophets, and thou hast given them blood to drink; for they are worthy.

And I heard another out of the altar say, Even so, Lord God Almighty, true and righteous are thy judgments.

And the fourth angel poured out his vial upon the sun; and power was given unto him to scorch men with fire.

And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they repented not to give him glory.

10 And the fifth angel poured out his vial upon the seat of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues for pain,

11 And blasphemed the God of heaven because of their pains and their sores, and repented not of their deeds.

12 And the sixth angel poured out his vial upon the great river Euphrates; and the water thereof was dried up, that the way of the kings of the east might be prepared.

13 And I saw three unclean spirits like frogs come out of the mouth of the dragon, and out of the mouth of the beast, and out of the mouth of the false prophet.

14 For they are the spirits of devils, working miracles, which go forth unto the kings of the earth and of the whole world, to gather them to the battle of that great day of God Almighty.

15 Behold, I come as a thief. Blessed is he that watcheth, and keepeth his garments, lest he walk naked, and they see his shame.

16 And he gathered them together into a place called in the Hebrew tongue Armageddon.

17 And the seventh angel poured out his vial into the air; and there came a great voice out of the temple of heaven, from the throne, saying, It is done.

18 And there were voices, and thunders, and lightnings; and there was a great earthquake, such as was not since men were upon the earth, so mighty an earthquake, and so great.

19 And the great city was divided into three parts, and the cities of the nations fell: and great Babylon came in remembrance before God, to give unto her the cup of the wine of the fierceness of his wrath.

20 And every island fled away, and the mountains were not found.

21 And there fell upon men a great hail out of heaven, every stone about the weight of a talent: and men blasphemed God because of the plague of the hail; for the plague thereof was exceeding great.