Hilsen
1Hilsen fra Paulus, som i tråd med Guds vilje er valgt ut som utsending1:1 Kalles også apostel. for Jesus Kristus1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”. og har fått oppdraget med å fortelle om det evige liv som Gud har lovet alle som tror på Jesus Kristus.
2Til Timoteus, min kjære sønn1:2 Paulus kalte Timoteus sønnen sin, etter som han hadde ført ham til tro på Jesus. Se Første brevet til Timoteus 1:2..
Jeg ber om at Gud, vår Far i himmelen og Jesus Kristus, vår Herre, vil vise deg godhet, omsorg og fylle deg med fred.
Vær trofast i oppgaven din
3Jeg takker Gud for deg, Timoteus. Dag og natt minner jeg ham om å ta vare på deg når jeg ber. Han er den Gud som jeg tjener med rene motiv, akkurat som mine forfedre gjorde.
4Jeg husker tårene dine ved avskjeden, og jeg lengter etter deg. Tenk hvor hyggelig det skulle vært å treffe hverandre igjen! 5Jeg husker også den oppriktige troen du har på Jesus. Den samme troen som vi fant hos din mormor Lois og din mor Eunike. Jeg forstår at den samme sterke troen også finnes i deg.
6Jeg vil minne deg om å blåse liv i den nådegaven Gud ga deg gjennom sin Ånd, da jeg la hendene på deg og innviet deg til oppgaven du har. 7Den Ånd Gud har gitt oss, gjør oss ikke redde og forsiktige, men fyller oss med kraft, kjærlighet og selvbeherskelse. 8Derfor trenger du ikke gå skamfull rundt når du forteller andre om vår Herre Jesus. Heller ikke behøver du være skamfull over meg som sitter i fengsel for hans skyld. Vær også du beredt til å lide for det glade budskapet om Jesus. Gud skal gi deg kraft.
9Gud har frelst og innbudt oss til å tilhøre ham. Det var ikke på grunn av våre gode gjerninger han gjorde det, men fordi han i sin egen godhet allerede ved tidenes begynnelse hadde bestemt at vi skulle få tilgivelse gjennom Jesus Kristus. 10Denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud, som vi ikke har gjort oss fortjent til, ble gjort kjent for oss da Jesus Kristus kom til jorden for å frelse oss. Jesus har brutt dødens makt og gjennom troen på ham får vi evig liv. Dette er det glade budskapet. 11Jeg har blitt utvalgt til å være utsending for dette budskapet, slik at jeg kan spre sannheten og undervise andre. 12Det er derfor jeg må lide. Jeg skammer meg ikke for mine lidelser, for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er sikker på at han som har gitt meg oppgaven med å spre budskapet, også vil bevare det helt til dommens dag.
13Det du har hørt av meg, skal du bruke som en modell for sunn undervisning. Hold fast ved troen på Jesus Kristus og den kjærligheten vi får oppleve i fellesskap med ham. 14La Guds Hellige Ånd som bor i oss, hjelpe deg til å bevare det gode budskapet som Gud har gitt deg å spre.
15Som du vet har alle de troende i provinsen Asia1:15 Provinsen Asia var en romersk provins i nåværende Tyrkia. Hodestaden het Efesos. sveket meg, også Fygelus og Hermogenes. 16Jeg ber at Herren Jesus vil være god mot Onesiforos og alle i hjemmet hans, for han har ikke skammet seg over å besøke meg i fengslet, men har ofte oppmuntret meg. 17Da han kom til Roma, begynte han å lete etter meg over alt helt til han fant meg. 18Dessuten var han til enorm hjelp i Efesos. Dette vet du bedre enn noen andre. Ja, jeg ber at Herren Jesus vil vise nåde mot ham på dommens dag.
1Questa lettera è scritta da Paolo, apostolo di Gesù Cristo, mandato da Dio ad annunciare a tutti la vita eterna, che Dio ha promesso per mezzo della fede in Gesù Cristo; 2ed è indirizzata a Timòteo, suo carissimo figlio.
Che Dio Padre e Gesù Cristo, nostro Signore, ti diano grazia, misericordia e pace.
Lʼaffetto di Paolo per Timòteo
3Giorno e notte, nelle mie preghiere, quando parlo di te, Timòteo, ringrazio Dio, che servo con cuore sincero, come hanno fatto i miei antenati.
4Quanto desidero rivederti! Sarebbe per me il massimo della gioia, perché ricordo ancora le tue lacrime, quando ci lasciammo. 5Conosco la tua fede sincera, la stessa fede che animò prima tua nonna Lòide, poi tua madre Eunìce, ed ora anima anche te.
6Per questa ragione, ti raccomando di ravvivare il dono di Dio, che hai ricevuto quando ti ho posto le mani sul capo. 7Perché lo Spirito Santo, dono di Dio, non vuole che tu abbia paura, ma che tu sia saggio, forte e pieno dʼamore. 8Se mantieni viva in te questa potenza interiore, non avrai mai paura di parlare agli altri del Signore, né ti vergognerai di me che sono in prigione per amore di Cristo, ma sarai pronto anche tu a soffrire con me per il Signore, perché egli te ne darà la forza.
9È lui che ci ha salvati e ci ha scelti per portare avanti il suo santo lavoro; non per merito nostro, ma per sua decisione e generosità. Da sempre questo era il suo piano preparato per noi: donarci la salvezza per mezzo di Gesù Cristo. 10Ora tutto questo ci è stato rivelato con lʼarrivo di Gesù Cristo, nostro Salvatore, che ha infranto la potenza della morte e ci ha indicato la via della vita eterna, per mezzo della fede in lui. 11E Dio mi ha scelto come apostolo per predicare e insegnare questo messaggio ai pagani.
12Ecco perché sto soffrendo qui in prigione, ma non me ne vergogno, perché io so in chi ho riposto la mia fiducia e sono certo che egli ha la potenza di custodire tutto ciò che mi ha affidato fino al giorno del suo ritorno.
13Attieniti alle sane istruzioni che ti ho dato con la fedeltà e lʼamore che vengono da Gesù Cristo. 14Con lʼaiuto dello Spirito Santo che abita in noi custodisci il buon deposito che Dio ti ha affidato.
15Come sai, tutti i cristiani dellʼAsia mi hanno abbandonato, perfino Figello ed Ermogene se ne sono andati. 16Che il Signore benedica Onesìforo e tutta la sua famiglia, perché molte volte è venuto a farmi visita e mi ha confortato. Non si è mai vergognato del fatto che fossi in prigione, 17anzi, quando è venuto a Roma, sʼè messo a cercarmi dappertutto finché non mi ha trovato. 18Che il Signore gli faccia trovare misericordia il giorno in cui Cristo tornerà. E non solo per questo, tu sai meglio di me quanto mi abbia aiutato mentre ero ad Èfeso.
