2. Korinter 4 – LB & NSP

En Levende Bok

2. Korinter 4:1-18

Paulus må lide, men kjemper videre

1Etter som Gud i sin godhet har valgt meg ut til å spre budskapet om denne nye pakten, fortsetter jeg altså å kjempe uansett hva som enn hender. 2Jeg tar ikke i bruk simple metoder eller falske triks for å gjøre det lett for meg selv. Jeg forvrenger ikke sannheten og skjuler ingenting, men forteller Guds budskap nøyaktig slik det er. Jeg står ansvarlig for Gud for det jeg gjør. Jeg overlater til hver og en å vurdere om jeg snakker sant eller ikke.

3Dersom det budskapet jeg forteller er skjult bak et slør, da beror ikke dette på meg. Det er bare skjult for dem som er på vei til å gå evig fortapt. 4Djevelen som er denne onde verdens gud, han har forblindet dem som ikke tror. De kan ikke se lyset fra det glade budskapet om Kristus, han som avspeiler Guds egen herlighet og er det synlige bildet på Gud selv. 5Jeg går heller ikke rundt og snakker om meg selv for å bli populær. Nei, budskapet mitt er at Jesus Kristus er Herren4:5 Det greske ordet for Herren er det samme ordet som blir brukt om Gud i den gresk oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., jeg er tjener for hans skyld. 6Gud sa ved skapelsen: ”Lys skal skinne i mørke”, og han har tent lyset i midt indre, slik at jeg kan spre kunnskapens lys videre om at Jesus Kristus stråler av Guds herlighet.

7Gud ga meg forretten til å spre budskapet om Kristus. Jeg er bare et svakt menneske. Billedlig talt er jeg en skrøpelig leirkrukke som inneholder en skjult skatt. Derfor forstår alle at den voldsomme kraften som virker i meg, kommer fra Gud, og ikke er fra meg selv. 8Jeg er omgitt av vanskeligheter, men ikke knust. Jeg ser ingen utvei, men gir aldri opp. 9Jeg er forfulgt, men ikke forlatt av Gud. Jeg blir slått til jorden, men reiser meg igjen. 10Jeg har fått lide og vært nær døden for Jesus skyld, men gjennom dette har jeg også fått oppleve hans livgivende kraft. 11Ja, jeg lever stadig i livsfare for Jesu skyld, for at hans livgivende kraft skal bli synlig i min dødelige kropp. 12Det oppdraget som betyr døden for meg, betyr altså evig liv for dere.

13Denne troen på evig liv får meg til å fortsette å forkynne evangeliet. Guds Ånd har fylt meg med samme slags tro som det står om i Skriften4:13 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., som sier: ”Jeg tror, derfor snakker jeg.”4:13 Se Salmenes bok 116:10. 14Jeg vet at Gud, han som vakte opp Herren Jesus fra de døde, en dag skal vekke opp både meg og dere på grunn av vårt fellesskap med Jesus, og la oss få audiens hos ham.

15Alt det jeg må gå gjennom, er altså for deres skyld. Jo flere som blir nådd av budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse, desto flere kan ære ham ved å takke for alt han har gjort.

16Derfor fortsetter jeg å kjempe uansett hva som enn skjer. Jeg vet at om kroppen min blir brutt ned av lidelse, så blir mitt indre fornyet dag for dag. 17De små og kortvarige problemene jeg møter nå, er en lav pris for en gang å få del i den evige og vidunderlige herligheten som Gud har forberedt for oss som tror. 18Vi er ikke opptatt av det som hører til den synlige verden, men heller det som hører til den usynlige. For det synlige skal snart forsvinne, mens det usynlige varer for evig.

New Serbian Translation

2. Коринћанима 4:1-18

Благо у земљаним посудама

1Стога нисмо обесхрабрени, јер нам је Бог по свом милосрђу поверио ову службу. 2Ми смо се одрекли срамних, тајних ствари; не понашамо се лукаво, нити изврћемо Божију реч, него отворено објављујући истину, препоручујемо себе савести сваког човека пред Богом. 3А ако је Радосна вест коју објављујемо застрта, застрта је за оне који пропадају. 4Њима је бог овога света заслепио невернички ум, да им не засветли светлост Радосне вести о слави Христовој, који је слика Бога.

5Ми, наиме, не проповедамо сами себе, него Исуса Христа као Господа. А о себи говоримо као о вашим слугама Исуса ради. 6Наиме, исти Бог који је рекао: „Нека засветли светлост из таме!“, засветлио је и у нашим срцима, да познамо Божију славу на лицу Исуса Христа.

7Али ово благо имамо у земљаним посудама, да буде јасно да ова изванредна снага потиче од Бога, а не од нас. 8Са свих страна нас притискају невоље, али нас не сламају, у недоумици смо, али нисмо очајни, 9прогоњени смо, али нисмо напуштени, обарају нас, али нас не уништавају. 10Ми увек на своме телу носимо смрт Исусову, да се и живот Исусов покаже на нашем телу. 11Јер, док год живимо, изложени смо смрти ради Исуса, да се и живот Исусов покаже на нашим смртним телима. 12Према томе, смрт делује у нама, а живот у вама.

13И пошто имамо истог Духа вере као онај који је написао: „Поверовао сам, те зато говорим“, тако и ми верујемо, па зато говоримо, 14јер знамо да ће онај који је васкрсао Господа Исуса, васкрснути са њим и нас, те нас заједно са вама поставити уз себе. 15Све је то ради вас, да се милост Божија прошири на многе, те да њихово захваљивање буде изобилно, Богу на славу.

16Зато се не предајемо, јер чак и ако се наш спољашњи човек распада, онај унутрашњи се из дана у дан обнавља. 17Јер, ова лагана невоља, која нас је тренутно снашла, припрема нас за изванредно и неизмерно, вечно изобиље славе. 18Ми, наиме, не придајемо важност ономе што се види, него ономе што се не види, јер видљиво је привремено, а невидљиво је вечно.