2. Korinter 11 – LB & BDS

En Levende Bok

2. Korinter 11:1-33

Paulus og de falske utsendingene

1Jeg håper dere holder ut med at jeg snakker som en gal litt til. Ja, det gjør dere sikkert!

2Det var jeg som var vitne til at dere billedlig talt ble trolovet med Jesus Kristus. På oppdrag av Gud våker jeg nå lik en sjalu mann over dere, slik at jeg en dag kan gi dere til Kristus som en brud som har vært trofast mot ham hele tiden. 3Jeg er redd for at dere skal bli forført og overtalt til å forlate den ekte trofastheten mot Kristus, akkurat som Eva ble lurt av slangens evne til å overtale.11:3 Se Første Mosebok 3:1-13. 4Når det dukker opp en annen og forteller dere noe nytt om Jesus, i tillegg til det jeg har fortalt dere, aksepterer dere dette uten å blunke. Og når noen vil lokke dere til å ta imot en annen Ånd enn den dere en gang fikk, eller kommer med et nytt budskap om frelse, da er dere straks med på notene. 5Jeg sier meg ikke på noen måte underlegen for disse oppskrytte utsendingene som opptrer med sine falske budskap. 6Jeg er kanskje ikke trent i talekunst som de er, men jeg kjenner personlig til innholdet i det jeg har å si. Dette har jeg allerede bevist for dere, gang på gang, og på mange ulike måter.

7Dere ville kanskje ha vurdert meg høyere dersom jeg hadde krevd betaling av dere, på samme måten som disse utsendingene gjør? Nå respekterte jeg i stedet dere og fortalte dere Guds glade budskap uten lønn. 8Jeg belastet andre menigheter og lot dem underholde meg, for at jeg ville hjelpe dere. 9Da jeg var hos dere og ikke hadde noe å leve av, ba jeg ikke om at dere skulle forsørge meg. I stedet kom noen troende menn fra Makedonia og ga meg det jeg trengte. Nei, jeg har aldri krevd dere for betaling, og kommer heller aldri til å gjøre det. 10Den stoltheten skal ingen i hele provinsen Akaia11:10 Korint lå i Akaia, en romersk provins i nåværende Hellas. ta fra meg, det lover jeg for Kristus, han som lever i meg. 11Hvorfor nekter jeg å ta imot betaling? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud at jeg gjør. 12Saken er at jeg ikke vil at disse falske utseningene skal få anledning til å skryte av at de er like dyktige som jeg. 13Gud har aldri sendt disse mennene. De er bedragere, som har lurt dere til å tro at de er disipler av Kristus. 14Det er ikke noe å bli forbauset over. Satan selv klær seg jo ut som en lysets engel. 15Derfor er det ikke unaturlig om tjenerne hans også later som om de gjør Guds vilje. En dag vil de få den straffen som deres onde gjerninger fortjener.

Prøvelsene for en utsending

16Jeg ber dere på nytt å ikke tro at jeg helt har mistet forstanden. Dersom dere tar meg for en gal mann, så hør likevel etter, slik at jeg får skryte på samme måten som de falske utsendingene gjør. 17Å skryte er slett ikke noe Herren Jesus har bedt meg om å gjøre. Nei, det er rene galskapen. 18Men etter som disse falske utsendingene skryter over hvem de er og hva de gjør, så må også jeg ta meg den friheten. 19Til tross for at dere sier at dere skal være så kloke, så hører dere jo mer enn gjerne på galskapen deres. 20Dere aksepterer at de gjør dere til sine slaver, at de spiser dere ut av huset, at de tar autoritet over dere, kuer og krenker dere. 21Ja, jeg skammer meg over å måtte innrømme at jeg ikke har vært like kraftfull som dem. Når det gjelder å skryte over hvem de er, og hva de gjør, da har jeg like mye å komme med som disse falske utsendingene. Tilgi om jeg nå igjen ordlegger meg som en gal manns tale.

22De skryter over hvem de er, og sier: De er jøder, det er jeg også. De hører til Israels folk, det gjør jeg også. De er etterkommere av Abraham, det er jeg også. 23De skryter over alt de gjør for Kristus, nå snakker jeg som om jeg fullstendig har mistet forstanden, men jeg har gjort mer for Kristus enn de fleste. Jeg har arbeidet hardere enn andre, sittet i fengsel oftere enn andre, blitt slått utallige ganger og har ofte vært nær ved å dø. 24Fem ganger har jeg fått 39 piskeslag av jødene.11:24 I følge den jødiske loven var strengeste straff 40 slag. De stanset ved 39 for å være på den sikre siden. Se Femte Mosebok 25:2-3. 25Tre ganger har jeg blitt slått av romerne med pisk. En gang har jeg blitt steinet. Tre ganger har jeg lidd forlis på havet. Ett helt døgn har jeg drevet omkring på åpent hav. 26Jeg har ofte vært ute på reiser der jeg har møtt farer på elver og blitt utsatt for ransmenn. Jeg har blitt forfulgt både av mitt eget folk og av andre folk. Jeg har vært utsatt for farer i ulike byer, i ørkenstrøk, på havet og blant falske utsendinger.11:26 De fleste av disse tingene som skjer, finnes skrevet ned i Apostlenes gjerninger, historien om de første troende 13–27. 27Jeg har arbeidet og slitt og ofte våket hele natten. Jeg har vært sulten og tørst og har måtte lide nød. Jeg har frosset og gått omkring i utslitte klær.

28På toppen av alt dette har jeg hver dag hatt bekymringer for hvordan det skal gå for alle menighetene. 29Dersom noen har en svak tro, da blir jeg minnet om hvor svak og avhengig jeg selv er av Gud. Og dersom noen forlater troen på Jesus, da blir jeg plaget som av ild.

30Ja, om jeg nå må skryte, da vil jeg skryte av alt det som skjer og som viser min egen svakhet. 31Gud selv, han som er Far til vår Herre Jesus og som skal bli hyllet i evighet, han kan vitne om at jeg ikke har løyet om noe. 32Her er et siste eksempel på det jeg har fått være med om: Da jeg var i Damaskus, lot kong Aretas landshøvdingen sette ut vakter ved byportene for å arrestere meg. 33Men de troende firte meg ned i en korg fra en åpning i bymuren, slik at jeg ble reddet bort fra landshøvdingen.

La Bible du Semeur

2 Corinthiens 11:1-33

Mise en garde contre les faux apôtres

1Ah ! J’aimerais que vous supportiez aussi de ma part un peu de folie. Oui, supportez-moi ! 2Car je brûle pour vous d’un amour qui vient de Dieu lui-même. Je vous ai, en effet, fiancés à un seul époux pour vous présenter à Christ comme une jeune fille pure.

3Or, j’ai bien peur que vous laissiez votre esprit se corrompre et se détourner de votre attachement sincère et pur11.3 Le terme pur est absent de certains manuscrits. à Christ, comme Eve s’est laissé séduire par le mensonge « tortueux » du serpent. 4Si quelqu’un vient vous annoncer un autre Jésus que celui que nous avons prêché, vous le supportez fort bien ! Vous supportez bien, aussi, de recevoir un autre esprit que celui que vous avez reçu, ou un autre Evangile que celui que vous avez accepté.

5J’estime cependant n’être en rien inférieur à ces « super-apôtres » ! 6Je ne suis peut-être pas un « brillant orateur », mais je sais au moins de quoi je parle – nous vous en avons donné la preuve à tous égards et en toutes circonstances.

7Ai-je commis une faute en m’abaissant moi-même pour vous élever en vous annonçant gratuitement l’Evangile de Dieu ? 8J’ai dépouillé d’autres Eglises qui m’ont régulièrement envoyé de l’argent pour que j’exerce mon ministère parmi vous. 9Pendant tout mon séjour chez vous, je n’ai été à la charge de personne, quoique je me sois trouvé dans le besoin. Ce sont des frères venus de Macédoine qui ont pourvu à ce qui me manquait. En tout, je me suis gardé d’être à votre charge, et je m’en garderai à l’avenir. 10Par la vérité qui vient de Christ et que j’ai fait mienne, je le déclare : je ne me laisserai pas ravir ce titre de gloire dans les provinces d’Achaïe.

11Pourquoi agir de la sorte ? Parce que je ne vous aime pas ? Dieu sait ce qu’il en est ! 12Mais j’agis ainsi, et je continuerai à le faire, pour ôter toute possibilité – à ceux qui en cherchent une – de se présenter comme nos égaux en s’appuyant sur leurs prétendus titres de gloire.

13Ces hommes-là sont de faux apôtres, des ouvriers malhonnêtes déguisés en apôtres de Christ. 14Cela n’a rien d’étonnant : Satan lui-même ne se déguise-t-il pas en ange de lumière ? 15Il n’est donc pas surprenant que ses agents aussi se déguisent en serviteurs de ce qui est juste. Mais ils auront la fin que méritent leurs œuvres.

Paul et les faux apôtres

16Je le répète : qu’on ne me prenne pas pour un insensé. Ou alors, acceptez-moi comme tel, que je puisse à mon tour un peu me vanter !

17En parlant comme je vais le faire, je ne m’exprime pas comme le Seigneur veut qu’on parle, je le ferai comme dans un accès de folie – avec l’assurance d’avoir de quoi me vanter11.17 Autres traductions : avec l’assurance que donne la vantardise ou avec une assurance pleine de fierté.. 18Puisque plusieurs se vantent pour des raisons tout humaines, eh bien, moi aussi je vais me vanter.

19Vous qui êtes si raisonnables, vous supportez volontiers les insensés ! 20Vous supportez qu’on vous traite en esclaves, qu’on vous exploite, qu’on vous dépouille, qu’on vous traite avec arrogance, qu’on vous gifle !

21Je l’avoue avec honte : nous nous sommes montrés bien faibles. Pourtant, ce que l’on ose dire – je parle en insensé – je l’oserai également. 22Ils sont Hébreux ? Moi aussi. Israélites ? Moi aussi. De la descendance d’Abraham ? Moi aussi. 23Ils sont serviteurs de Christ ? C’est une folie que je vais dire : je le suis plus qu’eux. Car j’ai travaillé davantage, j’ai été plus souvent en prison, j’ai essuyé infiniment plus de coups ; plus souvent, j’ai vu la mort de près. 24Cinq fois, j’ai reçu des Juifs les « quarante coups moins un11.24 La Loi interdisait de donner à quelqu’un plus de 40 coups de bâton. Pour être sûr de ne pas dépasser cette limite, les Juifs s’arrêtaient à 39 (« quarante coups moins un »). ». 25Trois fois, j’ai été fouetté, une fois lapidé, j’ai vécu trois naufrages, j’ai passé un jour et une nuit dans la mer. 26Souvent en voyage, j’ai été en danger au passage des fleuves, en danger dans des régions infestées de brigands, en danger à cause des Juifs, mes compatriotes, en danger à cause des païens, en danger dans les villes, en danger dans les contrées désertes, en danger sur la mer, en danger à cause des faux frères.

27J’ai connu bien des travaux et des peines, de nombreuses nuits blanches, la faim et la soif, de nombreux jeûnes, le froid et le manque d’habits. 28Et sans parler du reste, je porte un fardeau quotidien, le souci de toutes les Eglises. 29En effet, qui est faible sans que je sois faible ? Qui tombe sans que cela me brûle ? 30Oui, s’il faut se vanter, c’est de ma faiblesse que je me vanterai. 31Le Dieu et Père du Seigneur Jésus, qui est éternellement béni, sait que je ne mens pas.

32A Damas, le gouverneur du roi Arétas11.32 Arétas IV a régné sur le royaume des Nabatéens, une région située au sud et à l’est du territoire israélite, de 9 av. J.-C. à 39 apr. J.-C. C’est là que Paul a passé trois années avant de commencer son ministère. faisait surveiller toutes les issues de la ville pour m’arrêter. 33Par une fenêtre du mur d’enceinte, on me fit descendre dans une corbeille le long du rempart, et ainsi seulement j’ai pu lui échapper.