En Levende Bok

2. Korinter 10:1-18

Paulus forsvarer oppdraget som utsending

1Noen av dere beskylder meg for å opptre som en feiging når jeg er hos dere. Modig er jeg bare når jeg er langt unna. Jeg har nå i brevet appellert til dere med den samme mildhet og godhet som vi finner hos Kristus. 2Nå håpet jeg virkelig at jeg skulle slippe å bruke mitt mot og min autoritet når jeg kommer til dere. Det er jeg nemlig beredt til å gjøre dersom jeg må gå imot dem som påstår at jeg blir drevet av egoistiske motiv. 3Visst nok lever jeg her i verden, men jeg kjemper ikke med jordiske metoder. 4Nei, de våpen jeg bruker i min åndelige kamp, er Guds mektige kraft. De som kan bryte ned alle sterke festningsverk som vi i tankene våre bygger opp. 5Jeg bryter ned alle stolte argumenter, alt som går imot det vi vet om Gud. Hver tanke tar jeg til fange og tvinger den til å være lydig mot Kristus. 6Jeg er beredt til å straffe alle dem som fortsatt nekter å være lydige mot Kristus, etter at resten av dere har begynt å være lydig mot ham.

7Problemet med dere er at dere vurderte menneskene på en overfladisk måte. Dere må forstå at jeg og mine medarbeidere tilhører Jesus Kristus like mye som disse som så stolt sier: ”Vi tilhører Kristus”.10:7 Paulus siktet sannsynligvis til den gruppen i menigheten som blir nevnt i Første brev til Korinterne 1:10-12, og til de personene som spredde falsk undervisning. 8Ja, som utsending for Herren Jesus kunne jeg skryte enda mer med den autoritet jeg har fått av ham, en autoritet som er til for å styrke troen deres, ikke for å straffe dere. Jeg ville likevel ikke bli anklaget for noen overdrivelse. 9Jeg vil ikke at det skal virke som om det bare er i brevs form jeg kan opptre med myndighet. 10Noen hos dere sier: ”Brevene hans er fulle av autoritet og kraft, men når han dukker opp i egen person, er han feig, svak og ikke mye å høre på.” 11De som snakker på denne måten, må skjønne at jeg er innstilt på å handle ut fra autoriteten jeg har når jeg er fjernt unna. Den samme autoritet som jeg bruker i brevene mine.

12Jeg kan ikke tenke meg å sammenligne eller likestille meg med de personene som bare framhever seg selv hos dere. De mangler nødvendig selvkritikk og lar ikke andre vurdere det de har utrettet. Så dumt! 13Nei, jeg vil bare rose og ære meg over å ha utført oppdraget som Gud har gitt meg. Han har gjort meg til sin utsending. I det oppdraget inngikk kallet til å nå fram helt til dere. 14Dersom jeg bruker autoriteten min til å advare dere, går jeg likevel ikke ut over oppdraget jeg har fått. Jeg og mine medarbeidere var de første som kom til Korint med det glade budskapet om Kristus. 15For det arbeidet vil jeg ikke innkassere æren som andre troende har utrettet blant dere. Men etter som troen vokser seg sterkere hos dere, håper jeg å kunne arbeide enda mer blant dere. 16Etterpå kan jeg gå videre og spre budskapet om Kristus til nye steder som ligger enda lengre borte en Korint. Da trenger jeg ikke å skryte over det andre har utført som oppdrag fra Gud. 17Det står i Skriften10:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Den som vil skryte, han skal skryte over det som Herren har gjort.”10:17 Se Jeremia 9:24. 18Det hjelper ikke å fremheve seg selv. Alle må få sin anerkjennelse av Herren.

Nouă Traducere În Limba Română

2 Corinteni 10:1-18

Lucrarea și autoritatea lui Pavel

1Eu însumi, Pavel, vă îndemn, prin blândețea și bunătatea lui Cristos – eu, care sunt umil când sunt prezent între voi, dar plin de curaj împotriva voastră când sunt departe – 2deci, vă rog fierbinte ca, atunci când voi fi prezent, să nu mă faceți să‑mi arăt curajul cu acea încredere pe care cred că voi îndrăzni s‑o arăt față de unii care cred că noi umblăm potrivit firii! 3Fiindcă noi, deși umblăm în fire, nu ne luptăm potrivit firii. 4Căci armele luptei noastre nu sunt firești, ci sunt făcute puternice de Dumnezeu pentru a dărâma fortărețe. Noi dărâmăm argumentele 5și orice înălțime care se ridică împotriva cunoașterii lui Dumnezeu și luăm captiv orice gând ca să asculte de Cristos. 6Și suntem gata să pedepsim orice neascultare, atunci când ascultarea voastră va fi deplină.

7Voi vă uitați la înfățișare.7 Sau: Voi vă uitați numai la ceea ce se vede; sau: Uitați‑vă la ceea ce este în fața voastră. Dacă cineva este convins că este al lui Cristos, el însuși să se gândească din nou că, așa cum el este al lui Cristos, tot astfel suntem și noi. 8Căci, chiar dacă mă laud ceva mai mult cu autoritatea noastră, pe care Domnul ne‑a dat‑o pentru zidirea și nu pentru dărâmarea voastră, tot nu‑mi va fi rușine, 9ca să nu par ca și cum v‑aș înspăimânta prin scrisorile mele. 10Căci el spune: „Scrisorile lui sunt cu greutate și puternice, dar când vine el însuși,10 Lit.: dar prezența trupului este slabă. este slab și cuvântul lui este disprețuit.“ 11Un astfel de om să se gândească la faptul că, așa cum suntem în cuvânt prin scrisori, când suntem departe, la fel suntem și în faptă, când suntem prezenți.

12Căci noi nu îndrăznim să ne numărăm printre unii sau să ne comparăm pe noi înșine cu unii care se recomandă pe ei înșiși, însă, când ei se măsoară pe ei înșiși prin ei înșiși și se compară pe ei înșiși cu ei înșiși, nu sunt înțelepți. 13Noi însă nu ne vom lăuda dincolo de limite, ci potrivit cu limita ariei de lucru pe care ne‑a împărțit‑o Dumnezeu de a ajunge chiar și până la voi. 14Căci nu ne întindem prea mult, ca și cum n‑am fi ajuns până la voi, fiindcă noi am și ajuns până la voi cu Evanghelia lui Cristos. 15Nu ne lăudăm dincolo de limite, adică cu ostenelile altora, dar avem speranță că, în timp ce credința voastră crește, lucrarea noastră va fi lărgită din belșug printre voi potrivit cu aria noastră de lucru, 16ca să putem vesti Evanghelia în țările de dincolo de voi, fără să ne lăudăm cu lucrări făcute deja în aria de lucru a altuia. 17Însă „Cel ce se laudă să se laude în Domnul.“17 Vezi Ier. 9:24. 18Fiindcă nu cel ce se recomandă pe sine este aprobat, ci cel pe care Domnul îl recomandă.