En Levende Bok

2 Korintierne 2

1Jeg bestemte meg altså for å ikke reise til dere, så lenge det var en risiko for at besøket mitt skulle ende med at dere ble lei dere. Jeg ville så gjerne selv bli glad over å treffe dere igjen. Dersom jeg først hadde gjort dere lei dere, hvordan kunne dere da gjøre meg glad? Derfor skrev jeg brevet i stedet, slik at jeg seinere kunne komme uten å bli skuffet. Dere er min store glede, og jeg er sikker på at dere vil gjøre meg glad. Jeg var sterkt nedtrykt og bedrøvet da jeg skrev til dere, og tårene rant. Jeg ville jo ikke gjøre dere lei dere, men jeg ville bare vise hvor mye jeg elsker dere.

Tilgi den som har syndet

Den mannen jeg skrev om, har ikke rent personlig skuffet meg. Nei, det er alle dere i menigheten som han har skuffet ved den måten dere handlet på. Det er det vel ingen overdrivelse å si? Mannen har nå blitt straffet nok, etter som nesten alle hos dere var enige i dommen mot ham. Nå er det i stedet tid for å tilgi og oppmuntre, slik at han ikke blir fullstendig knust. Se derfor til at dere møter han med all den kjærlighet dere kan.

I mitt forrige brev skrev jeg at dere skulle straffe mannen. Det skrev jeg for å se om dere tenkte å følge rådene mine. 10 Nå vil jeg at dere slutter å straffe ham. Dersom dere tilgir ham, så gjør jeg det også, om jeg nå har noe å tilgi ham for. Kristus har jo gitt befaling om å tilgi og vil at vi skal leve i harmoni med hverandre. 11 Gjør vi ikke det, kan Satan overliste oss. Vi vet hva han er ute etter.

Paulus besøker i Troas og Makedonia

12 Da jeg kom til byen Troas for å spre det glade budskapet om Herren Jesus Kristus, ga Herren meg mange muligheter til å tale til folket. 13 Jeg kjente meg hele tiden urolig, etter som min medarbeider Titus fortsatt ikke hadde kommet med noen rapport fra dere.[a] Derfor tok jeg avskjed med de troende og reiste videre hit til Makedonia.

Oppdraget til Paulus

14-16 Jeg takker Gud, han som har vunnet seier gjennom det Kristus gjorde, og som har gjort meg til sin slave. Nå må jeg marsjere med i hans triumftog over verden, for å spre det glade budskapet om Kristus til alle mennesker. Mitt arbeid er som aromatisk røkelse som blir ofret til Gud. Til hans ære sprer jeg duften om Kristus til alle mennesker. For dem som tror på budskapet og blir frelst, er dette en duft som feirer livet. De derimot som ikke tror på budskapet og derfor går evig fortapt, opplever det som duften av Guds påminnelse om dagen med straff og døden.[b]

Hvem er da verdige til å utføre et slikt arbeid? 17 Jo, bare den som har fellesskap med Kristus, som er sendt av Gud og ansvarlig for ham. Dere vet at jeg tilhører denne kategorien. Jeg er ikke som visse andre, som sprer budskapet for å tjene penger.

Notas al pie

  1. 2:13 Paulus beskriver lenger framme, i 7:5-16, at Titus kom til ham i Makedonia.
  2. 2:14-16 Bildet er hentet fra et romersk triumftog, der seiersherren viser fram sine krigsfanger. De som nå er hans slaver, må ofre røkelse til hans ære. Andre fanger skal bli henrettet.

O Livro

2 Coríntios 2

1Mas eu disse para mim mesmo que não iria fazer­vos uma nova visita em que tivesse de vos entristecer. E se eu vos deixar tristes, quem é que me faz a mim feliz senão vocês a quem eu entristeci? Foi por essa razão que vos escrevi daquela maneira na minha última carta, para que possam pôr as coisas em ordem, antes que eu chegue. E assim não serei entristecido justamente por aqueles que deveriam ser os primeiros a dar­me maior satisfação. Eu sinto a vossa felicidade tão ligada à minha que estou certo que vocês só podem sentir­se felizes se eu for ter convosco com alegria. Podem crer que me foi extremamente penoso escrever­vos aquela carta! Foi com o coração apertado que o fiz, e cheguei a chorar. Não queria ferir­vos; queria que sentissem a profunda afeição que vos tenho.

Perdão para o pecador confirmado

Lembrem­se de que o homem que causou aquele perturbação, não foi tanto a mim que ele afligiu, mas sobretudo a vocês todos. Aliás ele já foi bastante castigado com a reprovação unânime. É pois o momento agora de lhe perdoar e de lhe mostrar simpatia. Pois de contrário a amargura e o desânimo podem até impedi­lo de se reabilitar. Por isso vos peço que lhe testemunhem o vosso amor.

Se vos escrevi daquela maneira foi também para verificar até que ponto iria a vossa obediência. 10 Quando vocês perdoaram aquele homem, eu perdoei­lhe também. E quando eu lhe perdoei (em tudo que havia para perdoar), eu fiz isso com a autoridade de Cristo, para vosso bem, e 11 para que Satanás não tome vantagem de tal situação, pois não ignoramos os seus processos.

Ministros da nova aliança

12 Pois bem, quando cheguei à cidade de Troas, o Senhor deparou­me esplêndidas oportunidades de pregar o evangelho. 13 Mas o irmão Tito não estava ali, como combinado, e eu não podia descansar sem saber dele, por isso despedi­me dos crentes e parti para a Macedónia.

14 Mas graças a Deus porque seguimos a carreira triunfal de Cristo e, seja por onde for que passemos, se espalha o perfume do conhecimento do evangelho por intermédio do nosso testemunho. 15 E para Deus sobe, das nossas vidas, o saudável perfume da presença de Cristo em nós, e que é notado por todos, tanto pelos salvos como pelos inconvertidos. 16 Para estes últimos é um cheiro de morte, da condenação de Deus; mas para os outros esse cheiro é um perfume que lembra a vida. E quem afinal é competente para uma tarefa como essa? 17 Nós não somos como negociantes — e há muitos por aí — que pregam para ganhar dinheiro. Nós pregamos a mensagem de Deus com sinceridade e com a autoridade que Cristo nos dá, pois sabemos que Deus nos observa.