En Levende Bok

2 Korintierne 2

1Jeg bestemte meg altså for å ikke reise til dere, så lenge det var en risiko for at besøket mitt skulle ende med at dere ble lei dere. Jeg ville så gjerne selv bli glad over å treffe dere igjen. Dersom jeg først hadde gjort dere lei dere, hvordan kunne dere da gjøre meg glad? Derfor skrev jeg brevet i stedet, slik at jeg seinere kunne komme uten å bli skuffet. Dere er min store glede, og jeg er sikker på at dere vil gjøre meg glad. Jeg var sterkt nedtrykt og bedrøvet da jeg skrev til dere, og tårene rant. Jeg ville jo ikke gjøre dere lei dere, men jeg ville bare vise hvor mye jeg elsker dere.

Tilgi den som har syndet

Den mannen jeg skrev om, har ikke rent personlig skuffet meg. Nei, det er alle dere i menigheten som han har skuffet ved den måten dere handlet på. Det er det vel ingen overdrivelse å si? Mannen har nå blitt straffet nok, etter som nesten alle hos dere var enige i dommen mot ham. Nå er det i stedet tid for å tilgi og oppmuntre, slik at han ikke blir fullstendig knust. Se derfor til at dere møter han med all den kjærlighet dere kan.

I mitt forrige brev skrev jeg at dere skulle straffe mannen. Det skrev jeg for å se om dere tenkte å følge rådene mine. 10 Nå vil jeg at dere slutter å straffe ham. Dersom dere tilgir ham, så gjør jeg det også, om jeg nå har noe å tilgi ham for. Kristus har jo gitt befaling om å tilgi og vil at vi skal leve i harmoni med hverandre. 11 Gjør vi ikke det, kan Satan overliste oss. Vi vet hva han er ute etter.

Paulus besøker i Troas og Makedonia

12 Da jeg kom til byen Troas for å spre det glade budskapet om Herren Jesus Kristus, ga Herren meg mange muligheter til å tale til folket. 13 Jeg kjente meg hele tiden urolig, etter som min medarbeider Titus fortsatt ikke hadde kommet med noen rapport fra dere.[a] Derfor tok jeg avskjed med de troende og reiste videre hit til Makedonia.

Oppdraget til Paulus

14-16 Jeg takker Gud, han som har vunnet seier gjennom det Kristus gjorde, og som har gjort meg til sin slave. Nå må jeg marsjere med i hans triumftog over verden, for å spre det glade budskapet om Kristus til alle mennesker. Mitt arbeid er som aromatisk røkelse som blir ofret til Gud. Til hans ære sprer jeg duften om Kristus til alle mennesker. For dem som tror på budskapet og blir frelst, er dette en duft som feirer livet. De derimot som ikke tror på budskapet og derfor går evig fortapt, opplever det som duften av Guds påminnelse om dagen med straff og døden.[b]

Hvem er da verdige til å utføre et slikt arbeid? 17 Jo, bare den som har fellesskap med Kristus, som er sendt av Gud og ansvarlig for ham. Dere vet at jeg tilhører denne kategorien. Jeg er ikke som visse andre, som sprer budskapet for å tjene penger.

Notas al pie

  1. 2:13 Paulus beskriver lenger framme, i 7:5-16, at Titus kom til ham i Makedonia.
  2. 2:14-16 Bildet er hentet fra et romersk triumftog, der seiersherren viser fram sine krigsfanger. De som nå er hans slaver, må ofre røkelse til hans ære. Andre fanger skal bli henrettet.

Amplified Bible

2 Corinthians 2

Reaffirm Your Love

1But I made up my mind not to grieve you with another painful visit. For if I cause you grief [by a well-deserved rebuke], who then provides me enjoyment but the very one whom I have made sad? And I [a]wrote this same thing to you, so that when I came, I would not be filled with sorrow by those who ought to make me glad, for I trusted in you and felt confident that my joy would be shared by all of you. For I wrote to you out of great distress and with an anguished heart, and with many tears, not to cause you sorrow but to make you realize the [overflowing] love which I have especially for you.

But if [b]someone has caused [all this] sorrow, he has caused it not to me, but in some degree—not to put it too severely—[he has distressed and grieved] all of you. For such a one this punishment by the majority is sufficient, so instead [of further rebuke, now] you should rather [graciously] forgive and comfort and encourage him, to keep him from being overwhelmed by excessive sorrow. Therefore I urge you to reinstate him in your affections and reaffirm your [c]love for him. For this was my purpose in writing, to see if you would stand the test, whether you are obedient and committed to following my instruction in all things. 10 If you forgive anyone anything, I too forgive [that one]; and what I have forgiven, if I have forgiven anything, has been for your sake in the presence of [and with the approval of] Christ, 11 to keep Satan from taking advantage of us; for we are not ignorant of his schemes.

12 Now when I arrived at Troas to preach the good news of Christ, even though a door [of opportunity] opened for me in the Lord, 13 my spirit could not rest because I did not find my brother Titus there; so saying goodbye to them, I left for Macedonia.

14 But thanks be to God, who always leads us in triumph in Christ, and through us spreads and makes evident everywhere the sweet fragrance of the knowledge of Him. 15 For we are the sweet fragrance of Christ [which ascends] to God, [discernible both] among those who are being saved and among those who are perishing; 16 to the latter one an aroma from death to death [a fatal, offensive odor], but to the other an aroma from life to life [a vital fragrance, living and fresh]. And who is adequate and sufficiently qualified for these things? 17 For we are not like many, [acting like merchants] peddling God’s word [shortchanging and adulterating God’s message]; but from pure [uncompromised] motives, as [commissioned and sent] from God, we speak [His message] in Christ in the sight of God.

Notas al pie

  1. 2 Corinthians 2:3 Many scholars believe the contents of the communication to which Paul refers in this verse are implied within vv 5-11, and again in 7:5-12.
  2. 2 Corinthians 2:5 The incident and offender to which Paul is referring is unclear, but it may have involved some affront or challenge to Paul’s position or authority during his visit to Corinth.
  3. 2 Corinthians 2:8 The key to understanding this and other statements about love is to know that this love (the Greek word agape) is not so much a matter of emotion as it is of doing things for the benefit of another person, that is, having an unselfish concern for another and a willingness to seek the best for other believers.