1Dere har tatt imot Guds evige budskap. Kvitt dere derfor med all ondskap og falskhet. Slutt med å spille perfekte, og legg bort misunnelse og stygt snakk om hverandre. 2-3”Dere har jo fått smake Herrens godhet.”2:2-3 Se Salmenes bok 34:9. Vær derfor som nyfødte barn, som lengter etter å få suge i dere mer av den åndelige melken. Ja, sug i dere av Guds budskap, så skal dere vokse opp og forstå mer og mer av den frelse han har gitt dere.
Levende steiner i Guds tempel
4Dere har kommet til den levende Jesus Kristus. Han er den steinen som ikke var brukbar i menneskers øyne, men som er valgt ut og verdifull for Gud. 5Selv er dere nå levende byggesteiner, som Gud vil bruke for å reise sin menighet, sitt åndelige tempel. Dere har blitt prester for Gud, og ved Guds Ånd kan dere tjene ham. Denne tjenesten blir et offer som han tar imot med glede på grunn av det som Jesus Kristus har gjort. 6Gud sier i Skriften:
”Lytt! Jeg legger i Jerusalem2:6 I grunnteksten: i Sion. Jerusalem er bygd på fjellet Sion. en utvalgt og verdifull hjørnestein.
Den som tror på ham,
vil ikke bli skuffet.”2:6 Se Jesaja 28:16.
7Ja, Kristus er verdifull for dere som tror på han. For de derimot som ikke tror, har
”den steinen som ikke var brukbar for bygningsarbeiderne,
blitt selveste hjørnesteinen,
8ja,
en brysom stein som de dunker borti,
en stein som de snubler over.”2:8 Se Salmenes bok 118:22 og Jesaja 8:14.
De snubler fordi de ikke tar imot Guds budskap og er lydige mot det. Slik var det bestemt allerede fra begynnelsen av for disse menneskene.
9Dere som derimot tror på budskapet, har ”blitt innbudt av Gud til å være hans folk og til å være prester som tjener ham.”2:9 Se Andre Mosebok 19:5-6. Ja, ”dere tilhører Gud fullt og helt. Dere er hans eget folk som skal fortelle andre om hans fantastiske gjerninger.”2:9 Se Jesaja 43:20-21. Dere har blitt ført ut av det åndelige mørke og kommet til hans vidunderlige lys. 10Dere som ikke før var et folk, får nå være Guds eget folk. Nå har han vist medfølelse med dere som han tidligere ikke viste medfølelse.2:10 Se Hosea 1:6,9 og 2:23.
Vær gode ideal
11Kjære venner, dere lever som fremmede i denne verden. Derfor vil jeg oppfordre dere til ikke å gi etter for de egoistiske begjær som vil ta makten over dere og skade dere. 12Tenk på hvordan dere opptrer blant dem som ikke tror. La dem få se at dere gjør det som er godt. Da vil de som før anklaget dere, hylle Gud den dagen han besøker dem.2:12 Det finnes to mulige tolkninger: ”den dag han kommer for å frelse dem” eller ”den dagen han kommer for å dømme dem”.
13-14Etter som dere tilhører Herren Jesus, skal dere underordne dere den regjering og de myndigheter som finnes i landet. Regjeringen har jo etablert ordensmakten for å straffe dem som gjør ondt og lønne dem som gjør godt.
15Gud vil at dere ved å gjøre det som er godt, skal stoppe munnen på dem som kommer med dumme anklager mot dere. 16Jesus Kristus har kjøpt dere fri fra synden, men utnytt ikke denne friheten til å gjøre det som er ondt. Husk på at dere har fått friheten for å kunne tjene Gud. 17Dere skal behandle alle mennesker med respekt. Elsk deres troende søsken2:17 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet.. Vis ære mot Gud, og ha respekt for regjering og myndigheter.
Råd til slaver
18Dere som er slaver, må sette eierne foran dere selv. Vær lydige og respekter eierne, ikke bare når de er vennlige og behandler dere godt, men også når de er harde og urimelige. 19I Guds øyne gjør dere noe stort når dere er villige til å lide urettferdig, for å være lydige mot Gud. 20Dersom dere handler galt og på grunn av det må tåle å bli slått og straffet, hva er det å være stolte av? Om dere derimot handler rett og likevel må lide for det, da er det stort i Guds øyne.
Følg eksemplet til Jesus Kristus
21Den som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham, må være villig å lide. Kristus selv måtte lide for alles skyld og har gitt dere et eksempel for å følge etter.
22Kristus syndet aldri,
og han sa alltid sannheten.
23Når han ble hånet, svarte han ikke med å håne tilbake, og når han måtte lide, truet han ikke fiendene. Nei, han overlot straffen til Gud, som en dag vil dømme alle rettferdig. 24Han bar syndene våre på sin egen kropp da han døde på korset. Gjennom dette er vi satt fri fra syndens makt og kan følge Guds vilje. Ja, ved hans sår har dere blitt legt. 25Dere var som sauer på villstrå, dere var borte fra Gud, men nå har dere vendt tilbake til ham som er deres gjeter og beskytter.2:25 Se Jesaja 53:4-9.
1Nĩ ũndũ ũcio-rĩ, eheriai rũmena ruothe na maheeni mothe, na ũhinga, na ũiru, na gũcambania o guothe. 22:2 1Akor 3:2; Aef 4:15-16 Na mũtuĩke ta tũkenge mwĩriragĩrie iria rĩrĩa rĩega rĩa kĩĩroho, nĩgeetha rĩmũkũragie ũhonokio-inĩ wanyu, 32:3 Thab 34:8; Ahib 6:5 tondũ rĩu nĩmũcamĩte, mũkaigua atĩ Mwathani nĩ mwega.
Ihiga rĩrĩ Muoyo, na Andũ Athuure
4Ũkai kũrĩ we, o ũcio Ihiga rĩrĩ muoyo, o rĩu rĩaregirwo nĩ andũ, no Ngai akĩrĩthuura, na nĩ rĩa goro harĩ we, 52:5 Isa 61:6; Afil 4:18 o na inyuĩ, ta mahiga marĩ muoyo-rĩ, nĩ gwakwo mũraakwo mũtuĩke nyũmba ya kĩĩroho, na mũtuĩke gĩkundi gĩtheru kĩa athĩnjĩri-Ngai gĩa kũrutaga magongona ma kĩĩroho marĩa mangĩtĩkĩrĩka nĩ Ngai nĩ ũndũ wa Jesũ Kristũ. 62:6 Isa 26:16; Aef 2:20 Nĩgũkorwo Maandĩko moigĩte atĩrĩ:
“Nĩnjigĩte ihiga Zayuni,
ihiga ithuure rĩa koine na rĩa goro,
na mũndũ ũrĩa ũmwĩhokete
ndagaaconorithio.”
72:7 2Akor 2:16; Thab 118:22 Na rĩu kũrĩ inyuĩ arĩa mwĩtĩkĩtie, ihiga rĩĩrĩ nĩ rĩa goro. No kũrĩ arĩa matetĩkĩtie,
“Ihiga rĩrĩa aaki maaregire
nĩrĩo rĩtuĩkĩte ihiga inene rĩa koine,”
82:8 Isa 8:14; Arom 9:22 na ningĩ atĩrĩ,
“Nĩrĩo ihiga rĩrĩa rĩtũmaga andũ mahĩngwo,
na rwaro rwa ihiga rũrĩa rũtũmaga magũe.”
Mahĩngagwo tondũ wa kũrega gwathĩkĩra ũhoro, na noguo maathĩrĩirio.
92:9 Gũcook 10:15; Atũm 26:18 No inyuĩ-rĩ, mũrĩ rũruka rũthuurĩtwo, na thiritũ ya athĩnjĩri-Ngai ya nyũmba ya ũthamaki, ningĩ mũrĩ rũrĩrĩ rwamũre, o na andũ a Ngai kĩũmbe, nĩguo mwanagĩrĩre ũgooci wa ũcio wamwĩtire muume nduma-inĩ mũtoonye ũtheri-inĩ wake wa magegania. 102:10 Hos 1:9-10; 2:23; Arom 9:25-26 Kũrĩ hĩndĩ mwarĩ andũ mataarĩ kĩene, no rĩu mũrĩ andũ a Ngai; kũrĩ hĩndĩ mwaagĩte kũiguĩrwo tha, no rĩu nĩmũiguĩrĩirwo tha.
112:11 1Akor 10:14; Ahib 11:13 Arata akwa nyenda mũno, ndamũthaitha mũrĩ ta ageni na agendi gũkũ thĩ, mwĩrigagĩrĩrie merirĩria marĩa mooru ma mwĩrĩ, o marĩa marũaga na roho wanyu. 122:12 Math 9:8; Afil 2:15 Tũũragai na mĩtũũrĩre mĩega mũrĩ gatagatĩ ka andũ arĩa matooĩ Ngai, nĩgeetha o na mangĩmũigĩrĩra atĩ nĩmwĩkĩte ũũru, meonagĩre ciĩko cianyu njega na magakumia Ngai mũthenya ũrĩa agooka.
Gwathĩkĩra Aathani na Anene
132:13 Arom 13:1 Nĩ ũndũ wa Mwathani-rĩ, athĩkagĩrai wathani o wothe ũrĩa ũheanĩtwo thĩinĩ wa andũ: o na wakorwo nĩ wa mũthamaki, arĩ we mũnene igũrũ rĩa anene arĩa angĩ othe, 142:14 Arom 13:3, 4 o na kana nĩ wa abarũthi arĩa matũmagwo nĩwe nĩguo maherithagie arĩa mekaga ũũru na makagaathĩrĩria arĩa mekaga wega. 15Nĩgũkorwo ũrĩa Ngai endaga nĩ atĩ mwĩkage wega nĩguo mũkiragie mĩario ya ũrimũ ya andũ arĩa matarĩ ũndũ mooĩ. 162:16 Joh 8:32; Arom 6:22 Tũũrai ta andũ matarĩ ngombo, no mũtikanareke wĩyathi wanyu ũtuĩke wa kũhithĩrĩra waganu; tũũragai mũrĩ ndungata cia Ngai. 172:17 Arom 12:10; Thim 24:21 Heagai mũndũ o wothe gĩtĩĩo kĩrĩa kĩmwagĩrĩire: Endagai ngwatanĩro ya andũ arĩa etĩkia, na mwĩtigagĩre Ngai, o na mũtĩĩage mũthamaki.
182:18 Aef 6:5; Jak 3:17 Inyuĩ ngombo-rĩ, athĩkagĩrai anene anyu na mũmatĩĩage mũno, na to arĩa ega na maiguanagĩra tha, no nĩ o na arĩa mataiguanagĩra tha. 19Nĩgũkorwo nĩ ũndũ mwega mũndũ angĩkirĩrĩria ruo o na akĩnyariiragwo hatarĩ kĩhooto tondũ wa kũmenya ũrĩa Ngai endaga. 20No ũngĩhũũrwo nĩ ũndũ wa gwĩka ũũru o na ũkirĩrĩrie-rĩ, ũngĩkĩgaathĩrwo kĩ? No ũngĩnyariirwo nĩ ũndũ wa gwĩka wega na ũkirĩrĩrie-rĩ, ũcio nĩ ũndũ mwega maitho-inĩ ma Ngai. 21Ũndũ ũyũ nĩguo mwetĩirwo, tondũ Kristũ aanyariirirwo nĩ ũndũ wanyu, akĩmũtigĩra kĩonereria nĩguo mũgeragĩre o makinya-inĩ make.
222:22 Isa 53:9; 2Akor 5:21 “We ndaigana kwĩhia,
o na kanua gake gatiigana kwaria maheeni.”
232:23 Ahib 12:3; Isa 53:7 Hĩndĩ ĩrĩa andũ maamũrumaga, we ndaigana kwĩrumĩra; rĩrĩa aanyariiragwo, we ndaigana kũmehĩtĩra. Handũ ha ũguo-rĩ, we nĩ kweneana eneanaga kũrĩ ũrĩa ũtuaga ciira na kĩhooto. 242:24 Isa 53:5; Ahib 9:28 We mwene nĩakuuire mehia maitũ na mwĩrĩ wake mũtĩ-igũrũ, nĩgeetha na ithuĩ tũkue ũhoro-inĩ wa mehia, na tũtũũre muoyo nĩ ũndũ wa ũthingu; mĩtũnda ĩrĩa aahũũrirwo nĩyo ĩtũmĩte mũhone. 252:25 Isa 5:6Nĩgũkorwo mwatariĩ ta ngʼondu itururĩte, no rĩu nĩmũcookereire Mũrĩithi na Mũrori wa mĩoyo yanyu.
