Paulus ber om enhet i menigheten
1Da jeg først begynte å undervise dere, kjære søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til troende som virkelig har lært Gud å kjenne og blir drevet av hans Ånd. Nei, jeg måtte tale til dere som til mennesker som fortsatt blir drevet av sin menneskelige natur. Dere hadde begynt å tro på Kristus, men var i modenhet som nyfødte barn. 2Derfor måtte jeg gi maten i form av melk og begynne med en grunnleggende undervisning. Fast føde klarte dere ikke å ta til dere. Ja, dere klarer ennå ikke å fordøye den mer grundige undervisningen. 3Dere blir fortsatt styrt av den gamle naturen. Dersom dere er misunnelige på hverandre, krangler og splitter dere opp i grupper, da viser dere at dere fortsatt blir drevet av den gamle naturen og lever på samme vis som dem som ikke kjenner Gud? 4Er det ikke den gamle naturen som får dere til å si: ”Jeg tilhører Paulus” eller ”Jeg tilhører Apollos”?
5Hverken Apollos eller jeg er noe særlig. Gud har bare brukt oss for å hjelpe dere til å begynne å tro. Hver og en av oss har utført det oppdraget vi fikk fra Herren Jesus.
6Jeg plantet Guds budskap i hjertene deres. Så kom Apollos og vannet med sin undervisning. Men det var Gud som fikk troen til å spire. 7Hverken den som planter eller den som vanner, er avgjørende i denne sammenhengen. Den eneste som er viktig, er Gud, for det er bare han som kan få troen til å spire. 8-9Både den som planter og den som vanner, er medarbeidere til Gud. De arbeider sammen på Guds åker, som er hans menighet. Hver for seg skal alle få lønn for arbeidet sitt.
Menigheten er Guds bygning
Menigheten kan også bli sammenlignet med et hus som Gud holder på å bygge. 10Gud ga meg den forrett å bli en erfaren byggmester. Ved å fortelle det glade budskapet om Jesus har jeg lagt selve fundamentet for dere. Senere bygger andre videre med sin undervisning. Hver og en som bygger en menighet, må tenke på hvordan han bygger. 11Han kan aldri legge et nytt fundament. Grunnvollen for menigheten er og blir Jesus Kristus selv. 12Derimot kan han undervise på ulike måter om den grunnvollen som allerede er lagt. Billedlig talt bygger vi på denne grunnvollen med gull, sølv og edelsteiner, eller med tre, gress og halm. 13Når Jesus kommer igjen for å dømme alle, vil det vise seg om byggmesteren brukte rett materiale. Om vi fortsatt bruker vår billedlige tale, vil Jesus la ilden teste om undervisningen hadde varig verdi eller ikke. 14Den byggmester som bygget med et materiale som består testen gjennom ild, skal få lønn for arbeidet sitt. 15Dersom han har bygget med materialer som ikke tåler ilden, blir han uten lønn. Selv skal han bli frelst, men hele livsverket hans går opp i røyk.
Ikke ødelegg menigheten på grunn av splittelse
16Forstår dere ikke at dere til sammen, billedlig talt, utgjør Guds tempel, etter som Guds Ånd bor i dere? 17Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud straffe ham. Guds hus er jo hellig, etter som det tilhører ham. Dere er hans tempel. 18Ikke bedra dere selv. Den som er vis og klok på denne verdens måter, må endre sin visdom dersom han skal kunne forstå Guds visdom. 19Denne verdens visdom er jo bare nonsens for Gud. Det står i Skriften3:19 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Han lar de kloke vikle seg inn i sine egne utspekulerte tanker”,3:19 Se Job 5:13. 20og: ”Herren vet hvordan menneskene tenker. Han vet at de mangler forstand.”3:20 Se Salmenes bok 94:11. 21-23Skryt derfor ikke over at dere er sympatisører til spesielle personer. Dere tilhører jo Kristus, og Kristus tilhører Gud. Derfor eier dere alt som tilhører Gud, Paulus, Apollos, Peter og hele verden. Det spiller ingen rolle om dere lever eller dør. Nåtiden og framtiden er deres. Ja, alt er deres, etter som dere tilhører Kristus.
مسيحيان نوزاد و مسيحيان بالغ
1برادران عزيز، من تا به حال نتوانستهام با شما همچون افراد بالغ سخن بگويم، زيرا شما روحانی نيستيد بلكه جسمانی، و هنوز در مسيح رشد نكردهايد. 2مجبور شدم به جای غذای سنگين، به شما شير بدهم، زيرا قادر به هضم آن نبوديد. حتی حالا نيز بايد به شما شير داد. 3زيرا هنوز كه هنوز است، طفل هستيد و اختيار زندگیتان در دست اميال و خواستههايتان میباشد نه در دست خدا. شما به يكديگر حسادت میورزيد و در ميانتان دو دستگی و خصومت وجود دارد. آيا اين نشان نمیدهد كه هنوز طفل هستيد و در پی انجام خواستههای خود میباشيد؟ شما طوری رفتار میكنيد كه گويی خدا در زندگی شما هيچ نقشی ندارد. 4به عنوان مثال، هم اكنون مشاجرهٔ شما بر سر اين است كه آيا «پولس» بزرگتر است يا «اَپُلُس»، و به اين ترتيب باعث تفرقه در كليسا میشويد. آيا همين امر نشان نمیدهد كه در زندگی روحانی، چقدر كم رشد كردهايد؟
5من كيستم، و يا اپلس كيست كه به خاطر ما بحث و جدل میكنيد؟ از اين كار شما تعجب میكنم. زيرا ما فقط خدمتگزاران خدا هستيم و هر يک عطا و خدمت خاصی داريم، و شما به كمک ما، به مسيح ايمان آوردهايد. 6خدمت من اين بود كه بذر كلام خدا را در قلبهای شما بكارم، و خدمت اپلس اين بود كه آن را آبياری كند. اما اين خدا بود كه باعث رشد آن در قلبهای شما گرديد. 7مهم نيست كه چه كسی میكارد، يا چه كسی آبياری میكند. مهم، كار خداست كه سبب رشد میشود. 8بين من و اپلس فرقی نيست و هر يک برای زحمتی كه كشيدهايم، پاداش خواهيم گرفت. 9ما فقط همكاران خدا هستيم؛ و شما مزرعهٔ خدا هستيد، نه مزرعهٔ ما؛ شما عمارت خدا هستيد، نه عمارت ما.
عمارت بر بنياد خدا
10خدا از روی لطف خود به من آموخت كه چگونه معماری كاردان باشم. من بنياد عمارت را گذاشتم و اپلس بر روی آن، عمارت را ساخت. اما آنكه بر روی اين بنياد، عمارتی میسازد، بايد بسيار مواظب باشد. 11زيرا هيچكس نمیتواند بنياد محكم ديگری بسازد، جز آنكه از قبل داشتيم و آن بنياد، عيسی مسيح است. 12اما بر اين بنياد واحد، میتوان عمارتی با مصالح گوناگون بنا كرد. بعضی، عمارت را با طلا و نقره و جواهرات میسازند و بعضی ديگر با چوب و علف خشک و كاه! 13اما زمانی خواهد رسيد، يعنی همان روزی كه مسيح همه را داوری خواهد نمود، كه كار هر معمار مورد آزمايش قرار خواهد گرفت تا معلوم شود با چه مصالحی عمارت را ساخته است. كار هر شخص از آتش گذرانده خواهد شد تا ارزش و اصالت آن مشخص گردد. 14آن معماری پاداش خواهد يافت كه بر آن بنياد، عمارتی با مصالح خوب ساخته باشد و حاصل كارش صحيح و سالم از بوتهٔ آزمايش بيرون آيد. 15اما اگر عمارتی كه ساخته باشد، بسوزد، ضرر بزرگی به او خواهد رسيد. اگرچه خود نجات خواهد يافت، اما همچون كسی خواهد بود كه از ميان شعلههای آتش فرار كرده باشد.
شما خانهٔ خدا هستيد
16آيا هنوز پی نبردهايد كه همهٔ شما با هم، خانهٔ خدا هستيد و روح خدا در ميان شما، يعنی در اين خانه ساكن است. 17اگر كسی خانهٔ خدا را آلوده و خراب كند، خدا او را از بين خواهد برد. زيرا خانهٔ خدا مقدس و پاک است، و آن خانه شما هستيد.
18ديگر خود را فريب ندهيد. اگر طبق معيارهای اين جهان، خود را صاحب هوش و خرد فوقالعادهای میدانيد، بهتر است آن را كاملاً كنار بگذاريد و يک نادان باشيد، كه مبادا غرور بيجا شما را از حكمت واقعی خدا محروم كند. 19زيرا حكمت اين دنيا، در نظر خدا حماقت محض است. همانطور كه در كتاب آسمانی آمده است، خدا اجازه میدهد كه زيركی انسان برای خودش دامی شود، و حكمت او باعث لغزش و سقوط خودش گردد. 20همچنين در كتاب آسمانی آمده است كه خداوند به خوبی آگاه است كه هوش و حكمت انسان، چقدر احمقانه و باطل میباشد.
21پس، هيچيک از شما به اين افتخار نكند كه پيرو فلان شخص يا فلان مكتب است. بدانيد كه خدا همه چيز را در اختيار شما گذاشته است. 22او «پولس» و «اپلس» و «پطرس» را به شما بخشيده است تا به شما كمک نمايند. او تمام دنيا را به شما عطا كرده است تا از آن استفاده كنيد. زندگی و حتی مرگ در خدمت شماست. هر آنچه را كه مربوط به حال و آينده است، خدا در اختيار شما قرار داده است. همه چيز از آن شماست، 23و شما از آن مسيح و مسيح از آن خداست.