Størst av alt er kjærligheten
1Dersom jeg har fått evner til å snakke fremmede språk, både jordiske og himmelske, men ikke viser kjærlighet, da ligner jeg en gongong eller cymbal som bare lager støyende, tom lyd. 2Dersom jeg har fått evner til å bringe fram budskap fra Gud, kjenner til alle Guds hemmeligheter og har kunnskap fra Gud, om jeg har tro som er så sterk at jeg kan flytte fjell, men ikke viser kjærlighet, da er mine evner verdiløse. 3Dersom jeg gir alt jeg eier, til de fattige, til og med er villig til å dø for troen, men ikke viser kjærlighet, da har jeg likevel ikke gjort noe av verdi.
4Den som elsker andre, viser tålmodighet og omsorg. Han er ikke misunnelig eller skrytende eller hovmodig. 5Han er ikke støtende eller egoistisk. Han blir ikke ergerlig for bagateller, og er ikke langsint. 6Den som elsker andre, blir ikke glad når de gjør noe dumt, men blir glad når de holder seg til det sanne budskapet. 7Den som elsker, gir ikke opp. Han tror på andre, håper i det lengste og er tålmodig til å holde ut gjennom alt.
8Kjærliheten vil alltid eksistere. Det å holde fram budskap fra Gud, snakke i fremmede språk eller fortelle kunnskap fra Gud, er derimot evner som det ikke alltid vil være bruk for. 9Den kunnskapen vi får fra Gud, og de budskapene han gir oss å bringe fram, gir oss bare et glimt av Gud. 10Når Jesus kommer igjen, da trenger vi ikke lenger disse evnene som er begrenset til vår verden.
11La meg forklare dette med et bilde: Da jeg var barn, snakket, tenkte og resonnerte jeg som et barn. Etter at jeg ble voksen, tenker jeg ikke lenger som et barn. 12På samme måten er det med vår kunnskap om Gud. Vi er fortsatt som barn, vi ser bare i et uklart speilbilde. Når Jesus kommer igjen, skal vi møte Gud ansikt til ansikt. Da skal vi lære Gud å kjenne like pressist som han kjenner oss.
13Tre ting kommer alltid til å være viktige: Å tro på Jesus, å holde fast ved håpet om vår endelige frelse og å vise kjærlighet til våre medmennesker. Det aller viktigste er at vi viser kjærlighet.
Ang Gugma
1Bisan makasulti ako sa nagkalain-laing mga pinulongan sa mga tawo ug sa mga anghel, apan kon wala akoy gugma sa akong isigka-tawo, sama lang ako sa agong nga saba o piyangpiyang nga nagtagingting. 2Ug bisan makasugilon ako sa pulong sa Dios ug makasabot sa tanang tinagong mga kamatuoran ug sa tanang kahibalo, ug bisan mapabalhin ko ang bukid tungod sa akong dakong pagtuo, kon wala akoy gugma wala gayod akoy kapuslanan. 3Bisan iapod-apod ko pa sa mga kabos ang tanan kong mga kabtangan, ug bisan ihalad ko ang akong lawas aron sunogon,13:3 lawas aron sunogon: Sa uban nga Griego nga teksto, lawas aron makapasigarbo. kon wala akoy gugma, wala gihapon akoy kapuslanan.
4Ang tawo nga nagahigugma, mapailubon, maayo sa iyang isigka-tawo, dili masinahon, dili hambogiro o garboso, 5dili bastos, dili hakog, dili ulitan, dili madinumtanon, 6dili malipay sa daotan kondili sa matarong, 7sa kanunay mainantuson, sa kanunay may pagsalig ug paglaom, ug sa kanunay molahutay.
8May kataposan ang mga pagsugilon sa pulong sa Dios, ug ang mga pagsulti sa mga pinulongan nga wala matun-i, ug ang kahibalo, apan ang gugma wala gayoy kataposan. 9Kay ang mga butang nga atong nasayran ug ang atong pagpasabot sa pulong sa Dios dili pa gayod kompleto. 10Apan kon moabot na ang adlaw nga mahingpit na ang tanan mawala na ang pagkadili-hingpit.13:10 mawala na ang pagkadili-hingpit: Siguro ang buot ipasabot, ang mga hiyas nga karon kinahanglanon sa iglesia mawala kon atua na kitang tanan sa langit.
11Sa bata pa ako, ang akong pagsulti, ang akong pagsabot, ug ang akong hunahuna binata. Apan sa dihang may buot na ako, gibiyaan ko ang binata nga paggawi. 12Karon mora kitag nagtan-aw sa salamin nga hanap; apan moabot ang adlaw nga maklaro gayod ang tanan. Karon tipik lamang ang atong nasayran; apan moabot ang adlaw nga masayran nato ang tanan, sama sa pagkasayod sa Dios kanato.
13Tulo ka butang ang magpadayon ug kining tulo mao ang pagsalig, paglaom, ug ang gugma. Apan ang gugma mao gayod ang labing mahinungdanon.