En Levende Bok

1. Korinter 1:1-31

Hilsen

1Hilsen fra Paulus, som ved Guds vilje er valgt ut for å være utsending1:1 Kalles også apostel. for Jesus Kristus1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.. Min medarbeider Sostenes sender også sin hilsen.

2Til Guds menighet i Korint, til dere som tilhører Gud på grunn av det som Jesus Kristus har gjort for oss. Til dere som har tatt imot tilbudet om å være Guds folk, sammen med alle dem utover jorden som tilber vår Herre Jesus Kristus, han som er både deres og vår Herre.

3Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus takker Gud for den tro menigheten har

4Jeg takker alltid Gud for at han har gitt dere alt godt på grunn av fellesskapet med Jesus Kristus. 5Takket være Kristus har Gud utrustet dere med alt det dere trenger i menigheten. Dere er dyktige til å tale og kjenner godt budskapet hans. 6Det viser at dere har en fast tro på det vi fortalte dere om Kristus. 7Derfor har Gud gitt dere alle de forskjellige evner som menigheten trenger mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus igjen skal vise seg på jorden. 8Gud vil hjelpe dere til å holde fast på troen helt til slutten, slik at dere er uten skyld den dagen vår Herre Jesus Kristus kommer igjen. 9Gud har innbudt dere til å leve evig sammen med hans Sønn Jesus Kristus, vår Herre. Han holder alltid sitt ord.

Splittelse i menigheten

10Nå oppfordrer jeg dere, kjære søsken1:10 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet., at dere for vår Herre Jesu Kristi skyld, lever i harmoni med hverandre, slik at menigheten ikke blir splittet. Vær enige i måten dere tenker på, og strev mot det samme målet. 11Dessverre har jeg hørt fra dem som bor i hjemmet til Kloes, at dere har begynt å krangle og splitte dere opp i forskjellige grupper, kjære søsken. 12En del av dere sier: ”Jeg følger Paulus”. Andre sier: ”Jeg følger Apollos”, eller ”Jeg følger Peter”, eller ”Jeg følger Kristus”.

13Hva er dette for dumt prat? Kristus kan vel ikke bli delt opp i smågrupper? Det var vel ikke jeg, Paulus, som ble spikret fast på et kors for deres skyld? Og dere ble vel ikke døpt til fellesskap med meg? 14Nei, når jeg hører slike meldinger som dette, er jeg takknemlig for at jeg ikke har døpt noen andre enn Krispus og Gaius i menigheten deres. 15Eller kanskje noen begynner si at de har blitt døpt til fellesskap med Paulus? 16Jo, jeg har forresten døpt flere, Stefanas, og familien hans. Noen andre kan jeg ikke huske at jeg har døpt. 17Kristus sendte meg ikke i første hånd ut for å døpe, men for å spre det glade budskapet om ham. Mens jeg gjør dette, forsøker jeg ikke å overtale noen ved bruk av menneskelig visdom og strategisk uttenkte formuleringer. Nei, det ville stjele oppmerksomheten fra budskapet om at Kristus døde på korset for vår skyld.

Guds visdom er rent tøv for den som ikke tror

18Dette budskapet om at Kristus døde på korset for oss, høres ut som rent tøv for dem som nekter å tro på det, og derfor går evig fortapt. Vi som tror på budskapet, vet at det er gjennom korset Gud viser sin kraft til frelse. 19Gud sier i Skriften1:19 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

”Jeg vil gjøre slutt på visdommen hos de vise,

og forstanden hos de forstandige vil ikke føre til noe som helst.”1:19 Se Jesaja 29:14.

20Hva hender med all verdens vise og lærde mennesker? Hva hender med filosofene og de store tenkerne? Jo, Gud har vist at deres visdom ikke er noe annet enn rent nonsens. 21Menneskene så at det var Gud som i sin visdom hadde skapt den verden de levde i, men de brukte ikke sin visdom til å lære Gud å kjenne, slik at de kunne bli frelst. Derfor bestemte Gud at menneskene i stedet skulle bli frelst ved å tro på de uforståelige tesene vi forteller. 22Problemet er at jødene ikke vil tro dersom de ikke får se mirakler, og at grekerne bare hører på menneskelig visdom. 23Men vi sprer budskapet om denne Kristus1:23 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne konge skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”. som jødene ventet på. Han som døde på et kors, noe som jødene ikke kan akseptere, og som for grekerne høres ut som rent nonsens. 24Men de som takker ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham, enten de er jøder eller ikke, de forstår at Gud viste sin kraft og visdom da han lot Kristus dø i vårt sted. 25Det som virker å være uforståelige teser om Gud, er klokere enn all menneskelig visdom. Det som virker å være svakhet hos Gud, er sterkere enn all menneskelig styrke.

26Tenk på hvordan det var da dere selv ble innbudt av Gud for å tilhøre ham, kjære søsken. Det var ikke mange av dere som ble regnet som vise og lærde, hadde innflytelse i samfunnet, eller kom fra en fin familie. 27Nei, de som takker ja for å tilhøre Gud, er ofte slike som blir ansett for å være ubetydelige her i verden. En dag skal de vise og lærde stå skamfull for Gud. De som takker ja for å tilhøre Gud, er ofte slike som mangler innflytelse i samfunnet. Rollene blir byttet, og de mektige skal stå skamfull for Gud. 28Ja, nettopp de menneskene som resten av verden ser ned på, de som har lav status og ikke blir ansett å være verd noe, de takker ja til Guds innbydelse og får tilhøre ham. På denne måten ville Gud vise dem som trodde de var noe ekstra, at statusen deres ikke hadde noen verdi for ham. 29Ingen skal kunne skryte av seg selv overfor Gud.

30Heller ikke dere som har takket ja til Guds innbydelse, kan skryte over dere selv, for det er Gud som har gjort det slik at dere kan leve sammen med Jesus Kristus. Gud har gjort synlig sin visdom gjennom å la Kristus kjøpe oss fri fra vårt slaveri under synden, slik at vi nå er skyldfri innfor Gud og kan leve fullt og helt for ham. 31Derfor står det i Skriften: ”Den som vil skryte, han skal skryte over det som Herren har gjort.”1:31 Se Jeremia 9:24.

Holy Bible in Gĩkũyũ

1 Akorinitho 1:1-31

11:1 Arom 1:1; 2Akor 1:1; Atũm 8:17Nĩ niĩ Paũlũ, o niĩ ndeetirwo nduĩke mũtũmwo wa Kristũ Jesũ nĩ ũndũ wa kwenda kwa Ngai, ndĩratũma ngeithi ici tũrĩ hamwe na mũrũ wa Ithe witũ Sosithene,1:1 Warĩ mũtugo wa Ayunani kwambĩrĩria marũa na rĩĩtwa rĩa mwandĩki.

21:2 1Akor 10:32; Atũm 18:1; Arom 1:7Twandĩkĩra kanitha wa Ngai ũrĩa ũrĩ Korinitho, kũrĩ arĩa othe maamũrĩtwo thĩinĩ wa Kristũ Jesũ na magetwo matuĩke andũ atheru, o hamwe na arĩa othe marĩ kũndũ guothe makayagĩra rĩĩtwa rĩa Mwathani witũ Jesũ Kristũ, o we Mwathani wao na witũ:

3Wega na thayũ irogĩa kũrĩ inyuĩ ciumĩte kũrĩ Ngai Ithe witũ na Mwathani Jesũ Kristũ.

Gũcookia Ngaatho

41:4 Arom 1:8Nĩnjookagĩria Ngai ngaatho hĩndĩ ciothe nĩ ũndũ wanyu, nĩ ũndũ wa wega wake ũrĩa mũheetwo thĩinĩ wa Kristũ Jesũ. 51:5 2Akor 9:11Nĩgũkorwo thĩinĩ wake nĩmũtongetio maũndũ-inĩ mothe, mũgatongio ũhoro-inĩ wa mĩario yanyu yothe o na ũhoro-inĩ wothe wa kũmenya maũndũ, 61:6 Kũg 1:2tondũ-rĩ, ũira witũ ũkoniĩ Kristũ nĩwekĩrirwo hinya thĩinĩ wanyu. 71:7 Math 16:7; 2Pet 3:12Nĩ ũndũ ũcio gũtirĩ kĩheo gĩa kĩĩroho o na kĩmwe mũtarĩ nakĩo, o mũgĩetagĩrĩra na kĩyo kũguũranĩrio kwa Mwathani witũ Jesũ Kristũ. 8Nake nĩarĩmũikaragia mũrĩ na hinya nginya mũthia, nĩguo mũtikanakorwo mũrĩ na ũcuuke mũthenya ũrĩa wa Mwathani witũ Jesũ Kristũ. 91:9 Arom 8:28; 1Joh 1:3; Isa 49:7Ngai nĩ mwĩhokeku, o we ũrĩa wamwĩtire nĩguo mũkorwo na ngwatanĩro na Mũriũ Jesũ Kristũ, Mwathani witũ.

Nyamũkano thĩinĩ wa Kanitha

10Atĩrĩrĩ, inyuĩ ariũ na aarĩ a Ithe witũ, ndamũthaitha thĩinĩ wa rĩĩtwa rĩa Mwathani witũ Jesũ Kristũ, atĩ inyuothe mũiguane o mũndũ na ũrĩa ũngĩ, nĩguo mũtikagĩe na nyamũkano gatagatĩ-inĩ kanyu, no mũikare mũiguanĩte, na mũrĩ na meciiria o mamwe, na ngoro o ĩmwe. 11Tondũ rĩĩrĩ ariũ na aarĩ a Ithe witũ, nĩmenyithĩtio nĩ andũ amwe a kuuma nyũmba ya Kiloe atĩ nĩ kũrĩ na ngũĩ gatagatĩ-inĩ kanyu. 12Ũrĩa ndĩroiga nĩ atĩrĩ: Ũmwe wanyu oigaga atĩ, “Niĩ nũmagĩrĩra Paũlũ”; ũngĩ akoiga atĩ, “Niĩ nũmagĩrĩra Apolo”; nake ũngĩ akoiga atĩ, “Niĩ nũmagĩrĩra Kefa”; o na ningĩ ũngĩ akoiga atĩ, “Niĩ nũmagĩrĩra Kristũ.”

131:13 Math 28:19Kaĩ Kristũ agayanĩtio? Paũlũ-rĩ, nĩwe waambirwo mũtĩ igũrũ nĩ ũndũ wanyu? Mwabatithirio thĩinĩ wa rĩĩtwa rĩa Paũlũ? 141:14 Atũm 18:8; Atũm 19:29Nĩngũcookia ngaatho nĩ ũndũ gũtirĩ o na ũmwe wanyu niĩ ndaabatithirie, o tiga Kirisipo na Gayo. 15Nĩ ũndũ ũcio gũtirĩ mũndũ o na ũmwe ũngiuga atĩ mwabatithirio thĩinĩ wa rĩĩtwa rĩakwa. 161:16 Atũm 11:14; 1Akor 16:15Ĩĩ, o na ningĩ nĩndabatithirie andũ a nyũmba ya Stefana; no tiga acio, ndingĩririkana kana nĩ kũrĩ mũndũ ũngĩ ndaabatithirie. 17Nĩ gũkorwo Kristũ ndaandũmire ngabatithanie, no aandũmire ngahunjie Ũhoro-ũrĩa-Mwega, no ti ndĩũheane na ũũgĩ wa mũndũ, nĩgeetha mũtharaba wa Kristũ ndũkae kwagithio kĩene.

Kristũ nĩwe Ũũgĩ na Ũhoti wa Ngai

181:18 2Athe 2:10; Arom 1:16Nĩgũkorwo ndũmĩrĩri ya mũtharaba nĩ ũrimũ kũrĩ arĩa maroora, no kũrĩ ithuĩ arĩa tũrahonokio-rĩ, ũndũ ũcio nĩ hinya wa Ngai. 191:19 Isa 29:14Nĩgũkorwo kwandĩkĩtwo atĩrĩ:

“Ũũgĩ wa andũ arĩa oogĩ nĩkũniina ngaaũniina;

naguo ũmenyo wa andũ arĩa imenyi ndĩkĩũtue wa tũhũ.”

20Mũndũ ũrĩa mũũgĩ-rĩ, akĩrĩ kũ? Mũndũ ũrĩa mũthomu-rĩ, akĩrĩ kũ? Arĩ ha mũciiri ũrĩa ũũĩ gũciira maũndũ ma mahinda maya tũrĩ? Githĩ Ngai ndatuĩte ũũgĩ wa thĩ ĩno ũrimũ? 211:21 Arom 11:14Nĩgũkorwo Ngai na ũndũ wa ũũgĩ wake nĩonire atĩ andũ a thĩ ĩno na ũũgĩ wao matikaamũmenya, akĩona kwagĩrĩire ahũthĩre maũndũ ma ũrimũ marĩa tũhunjagia nĩgeetha ahonokie arĩa mamwĩtĩkagia. 221:22 Math 12:38; Joh 2:11Ayahudi metagia ciama, nao Ayunani macaragia ũũgĩ, 23no ithuĩ tũhunjagia ũhoro wa Kristũ arĩ mwambe mũtĩ igũrũ: maũndũ macio nĩ mũhĩnga kũrĩ Ayahudi na ũrimũ kũrĩ andũ-a-Ndũrĩrĩ, 241:24 Arom 1:16; Akol 2:3no kũrĩ arĩa Ngai etĩte, Ayahudi o na Ayunani, Kristũ nĩwe hinya wa Ngai na ũũgĩ wa Ngai. 25Nĩgũkorwo ũrimũ wa Ngai nĩ mũũgĩ gũkĩra ũũgĩ wa mũndũ, naguo ũhũthũ wa Ngai nĩ mũritũ gũkĩra hinya wa mũndũ.

26Ariũ na aarĩ a Ithe witũ, ta gĩciiriei ũrĩa mwatariĩ rĩrĩa mwetirwo. Ti aingĩ anyu oogĩ na ũũgĩ wa andũ a gũkũ thĩ; na ti aingĩ mangĩaguucĩrĩirie andũ; o na ti aingĩ maciarĩirwo mĩciĩ ĩrĩa ĩrĩ igweta. 271:27 Arom 1:22No Ngai aathuurire maũndũ marĩa ma ũrimũ ma thĩ ĩno nĩguo aconorithie andũ arĩa oogĩ; ningĩ Ngai aathuurire maũndũ marĩa matarĩ hinya ma thĩ ĩno nĩguo aconorithie arĩa marĩ hinya. 28Agĩthuura maũndũ marĩa mahũthũ ma thĩ ĩno, na marĩa matarĩ ma gũtĩĩka, o gwata marĩa matarĩ maũndũ kũrĩ, nĩgeetha amaagithie bata, 291:29 Aef 2:9nĩgeetha mũndũ o na ũ ndakanetĩĩe mbere ya Ngai. 30No rĩrĩ, nĩwe ũtũmĩte mũkorwo mũrĩ thĩinĩ wa Kristũ Jesũ, ũrĩa ũtuĩkĩte ũũgĩ uumĩte kũrĩ Ngai nĩ ũndũ witũ, ũguo nĩ kuuga, ũthingu witũ, na ũtheru, na gũkũũrwo. 311:31 Jer 9:23, 24Nĩ ũndũ ũcio, o ta ũrĩa kwandĩkĩtwo atĩrĩ: “Mũndũ ũrĩa ũkwĩraha, nĩerahage nĩ ũndũ wa Mwathani.”