En Levende Bok

1 Korintierne 11

Råd for møter og gudstjenester

11-2 Jeg må likevel berømme dere, kjære søsken, for at dere følger mitt eksempel og holder fast ved den undervisningen jeg ga videre til dere. Når det gjelder møtene og gudstjenestene deres[a], er det likevel en ting jeg vil dere skal vite. Kristus er leder og hode for hver mann, og mannen er leder og hode for sin kone, mens Gud er leder og hode for Kristus. Derfor skjemmer mannen ut Kristus, han som er hans hode, dersom han har noe på hodet sitt når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud. En kvinne derimot, skjemmer ut mannen sin, han som er hennes hode, dersom hun ikke har noe på hodet sitt når hun ber eller bringer fram et budskap fra Gud. Dersom hun nekter å ha noe på hodet sitt, kan hun like gjerne barbere av seg hele håret. Etter som det er en skam for en kvinne å få håret sitt klippet av eller barbert bort, må hun ha noe på hodet. Mannen behøver ikke å ha noe på hodet når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud, for han ble skapt i Guds bilde og avspeiler herligheten hans. Kvinnen derimot avspeiler mannens herlighet. Den første mannen ble jo ikke født av en kvinne, men kvinnen kom fra mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.[b] 10 Derfor må kvinnen ha noe på hodet sitt når dere er samlet. Det er et tegn for englene på den plassen hun har fått.[c]

11 Husk på at for dem som lever i fellesskap med Herren Jesus, er mennene like avhengige av kvinnene som kvinnene er avhengige av mennene. 12 For selv om den første kvinnen kom fra mannen, så har hver eneste mann etter det blitt født av en kvinne. Både menn og kvinner er skapt av Gud.

13 Hva sier dere selv om dette? Er det rett at en kvinne ber høyt til Gud for andre, uten å ha noe på hodet? 14-15 Nei, jeg tror dere mener det er ganske naturlig for kvinnene å dekke sitt hode når dere er samlet. Dere sier jo at det er en ære for en kvinne å ha langt hår, og at hun har fått håret som et slags slør. Dersom en mann opptrer med langt hår, da mener dere at han skjemmer seg ut. 16 Kanskje noen vil begynne å krangle om dette, da skal dere vite at både vi og alle Guds menigheter holder på denne regelen.

Mangel på fellesskap i menigheten

17 Når det gjelder neste spørsmål, kan jeg derimot ikke rose og ære dere. Det virker som om møtene og gudstjenestene deres gjør mer skade enn nytte for fellesskapet. 18 Først og fremst har jeg hørt at dere splitter dere opp i grupper når dere har møter i menigheten. Jeg frykter for at ryktet er sant. 19 Iblant må det til og med finnes forskjellige grupper i menigheten, for at det skal bli klart hvem som virkelig holder fast ved troen. 20 Jeg har også hørt at dere i møtene og gudstjenestene ikke kan holde et felles måltid for å feire minnet om Jesu død. 21 Ingen deler med de andre, men hver og en setter straks i gang med å spise av sin egen mat. Derfor må de fattige sitte sultne, mens de rike metter seg og drikker til de blir ruset. 22 Hva er dette for en oppførsel? Har dere ikke egne hjem der dere kan spise og drikke? Har dere så lite respekt for medlemmene i Guds menighet at dere lar de fattige sitte der og føle skam fordi de ikke har noe å spise? Nei, når det gjelder dette, kan jeg virkelig ikke rose og ære dere!

23 La meg få minne dere om det som Herren Jesus selv underviste meg om, og som jeg seinere førte videre til dere: Den natten da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød. 24 Han takket Gud for maten, brøt brødet i biter og sa: ”Dette er kroppen min som blir ofret for dere. Dette måltidet skal dere feire til minne om min lidelse og død.” 25 Etter måltidet tok han også begeret med vin og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. Hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om min lidelse og død.”

26 Derfor, hver gang dere spiser dette brødet og drikker fra dette begeret, forteller dere verden at Herren led og døde for oss. Det skal vi fortsette med helt til han kommer igjen. 27 Det er altså ikke hvilket som helst brød, eller hvilken som helst vin. Den som spiser Herrens brød og drikker fra begeret på en uverdig måte, han synder mot Herren, som ofret kroppen og blodet for oss. 28 Før dere spiser av brødet og drikker av begeret, skal dere derfor teste dere selv. 29 For om dere spiser og drikker uten å tenke på at dette handler om Herrens kropp[d], da blir dere straffet av Gud. 30 Det er derfor det finnes så mange svake og syke iblant dere, noen til og med er døde. 31 Dersom vi bare først tester oss selv, slipper vi å bli straffet på denne måten. 32 Husk også på at når Herren straffer oss som er troende, er det for å vise oss til rette. Han vil få oss til å slutte å synde, slik at vi slipper å bli straffet for evig sammen med dem som nekter å tro på ham.

33 Når dere spiser sammen for å feire minnet om Jesu død, skal dere altså vente på hverandre, kjære søsken. 34 Dersom noen er sulten, skal han spise hjemme først, slik at dere kan spise sammen på en verdig måte og ikke bli straffet av Herren. Resten skal jeg undervise dere om når jeg kommer.

Notas al pie

  1. 11:3 De hadde både store og små møter og gudstjenester, ofte i forskjellige hjem.
  2. 11:9 Se Første Mosebok 1:27 og 2:18-23.
  3. 11:10 På gresk: Derfor skal kvinnen ha en ”makt” på hodet for englenes skyld. Denne ”makten” kan sikte til den retten Gud gir kvinnen å be og holde fram budskap fra ham. En annen tolkning er at kvinnen skal bære slør når hun ber, slik at hun ikke da avspeiler mannens herlighet, men er fri til å be og holde fram budskap fra Gud til hans ære.
  4. 11:29 ”Herrens kropp” viser til Jesu kropp som ble ofret for oss, eller på menigheten, som er kroppen hans på jorden.

The Message

1 Corinthians 11

To Honor God

11-2 It pleases me that you continue to remember and honor me by keeping up the traditions of the faith I taught you. All actual authority stems from Christ.

3-9 In a marriage relationship, there is authority from Christ to husband, and from husband to wife. The authority of Christ is the authority of God. Any man who speaks with God or about God in a way that shows a lack of respect for the authority of Christ, dishonors Christ. In the same way, a wife who speaks with God in a way that shows a lack of respect for the authority of her husband, dishonors her husband. Worse, she dishonors herself—an ugly sight, like a woman with her head shaved. This is basically the origin of these customs we have of women wearing head coverings in worship, while men take their hats off. By these symbolic acts, men and women, who far too often butt heads with each other, submit their “heads” to the Head: God.

10-12 Don’t, by the way, read too much into the differences here between men and women. Neither man nor woman can go it alone or claim priority. Man was created first, as a beautiful shining reflection of God—that is true. But the head on a woman’s body clearly outshines in beauty the head of her “head,” her husband. The first woman came from man, true—but ever since then, every man comes from a woman! And since virtually everything comes from God anyway, let’s quit going through these “who’s first” routines.

13-16 Don’t you agree there is something naturally powerful in the symbolism—a woman, her beautiful hair reminiscent of angels, praying in adoration; a man, his head bared in reverence, praying in submission? I hope you’re not going to be argumentative about this. All God’s churches see it this way; I don’t want you standing out as an exception.

17-19 Regarding this next item, I’m not at all pleased. I am getting the picture that when you meet together it brings out your worst side instead of your best! First, I get this report on your divisiveness, competing with and criticizing each other. I’m reluctant to believe it, but there it is. The best that can be said for it is that the testing process will bring truth into the open and confirm it.

20-22 And then I find that you bring your divisions to worship—you come together, and instead of eating the Lord’s Supper, you bring in a lot of food from the outside and make pigs of yourselves. Some are left out, and go home hungry. Others have to be carried out, too drunk to walk. I can’t believe it! Don’t you have your own homes to eat and drink in? Why would you stoop to desecrating God’s church? Why would you actually shame God’s poor? I never would have believed you would stoop to this. And I’m not going to stand by and say nothing.

23-26 Let me go over with you again exactly what goes on in the Lord’s Supper and why it is so centrally important. I received my instructions from the Master himself and passed them on to you. The Master, Jesus, on the night of his betrayal, took bread. Having given thanks, he broke it and said,

This is my body, broken for you.
Do this to remember me.

After supper, he did the same thing with the cup:

This cup is my blood, my new covenant with you.
Each time you drink this cup, remember me.

What you must solemnly realize is that every time you eat this bread and every time you drink this cup, you reenact in your words and actions the death of the Master. You will be drawn back to this meal again and again until the Master returns. You must never let familiarity breed contempt.

27-28 Anyone who eats the bread or drinks the cup of the Master irreverently is like part of the crowd that jeered and spit on him at his death. Is that the kind of “remembrance” you want to be part of? Examine your motives, test your heart, come to this meal in holy awe.

29-32 If you give no thought (or worse, don’t care) about the broken body of the Master when you eat and drink, you’re running the risk of serious consequences. That’s why so many of you even now are listless and sick, and others have gone to an early grave. If we get this straight now, we won’t have to be straightened out later on. Better to be confronted by the Master now than to face a fiery confrontation later.

33-34 So, my friends, when you come together to the Lord’s Table, be reverent and courteous with one another. If you’re so hungry that you can’t wait to be served, go home and get a sandwich. But by no means risk turning this Meal into an eating and drinking binge or a family squabble. It is a spiritual meal—a love feast.

The other things you asked about, I’ll respond to in person when I make my next visit.