En Levende Bok

1 Korintierne 1

Hilsen

1Hilsen fra Paulus, som ved Guds vilje er valgt ut for å være utsending[a] for Jesus Kristus[b]. Min medarbeider Sostenes sender også sin hilsen.

Til Guds menighet i Korint, til dere som tilhører Gud på grunn av det som Jesus Kristus har gjort for oss. Til dere som har tatt imot tilbudet om å være Guds folk, sammen med alle dem utover jorden som tilber vår Herre Jesus Kristus, han som er både deres og vår Herre.

Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus takker Gud for den tro menigheten har

Jeg takker alltid Gud for at han har gitt dere alt godt på grunn av fellesskapet med Jesus Kristus. Takket være Kristus har Gud utrustet dere med alt det dere trenger i menigheten. Dere er dyktige til å tale og kjenner godt budskapet hans. Det viser at dere har en fast tro på det vi fortalte dere om Kristus. Derfor har Gud gitt dere alle de forskjellige evner som menigheten trenger mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus igjen skal vise seg på jorden. Gud vil hjelpe dere til å holde fast på troen helt til slutten, slik at dere er uten skyld den dagen vår Herre Jesus Kristus kommer igjen. Gud har innbudt dere til å leve evig sammen med hans Sønn Jesus Kristus, vår Herre. Han holder alltid sitt ord.

Splittelse i menigheten

10 Nå oppfordrer jeg dere, kjære søsken[c], at dere for vår Herre Jesu Kristi skyld, lever i harmoni med hverandre, slik at menigheten ikke blir splittet. Vær enige i måten dere tenker på, og strev mot det samme målet. 11 Dessverre har jeg hørt fra dem som bor i hjemmet til Kloes, at dere har begynt å krangle og splitte dere opp i forskjellige grupper, kjære søsken. 12 En del av dere sier: ”Jeg følger Paulus”. Andre sier: ”Jeg følger Apollos”, eller ”Jeg følger Peter”, eller ”Jeg følger Kristus”.

13 Hva er dette for dumt prat? Kristus kan vel ikke bli delt opp i smågrupper? Det var vel ikke jeg, Paulus, som ble spikret fast på et kors for deres skyld? Og dere ble vel ikke døpt til fellesskap med meg? 14 Nei, når jeg hører slike meldinger som dette, er jeg takknemlig for at jeg ikke har døpt noen andre enn Krispus og Gaius i menigheten deres. 15 Eller kanskje noen begynner si at de har blitt døpt til fellesskap med Paulus? 16 Jo, jeg har forresten døpt flere, Stefanas, og familien hans. Noen andre kan jeg ikke huske at jeg har døpt. 17 Kristus sendte meg ikke i første hånd ut for å døpe, men for å spre det glade budskapet om ham. Mens jeg gjør dette, forsøker jeg ikke å overtale noen ved bruk av menneskelig visdom og strategisk uttenkte formuleringer. Nei, det ville stjele oppmerksomheten fra budskapet om at Kristus døde på korset for vår skyld.

Guds visdom er rent tøv for den som ikke tror

18 Dette budskapet om at Kristus døde på korset for oss, høres ut som rent tøv for dem som nekter å tro på det, og derfor går evig fortapt. Vi som tror på budskapet, vet at det er gjennom korset Gud viser sin kraft til frelse. 19 Gud sier i Skriften[d]:

”Jeg vil gjøre slutt på visdommen hos de vise,
    og forstanden hos de forstandige vil ikke føre til noe som helst.”[e]

20 Hva hender med all verdens vise og lærde mennesker? Hva hender med filosofene og de store tenkerne? Jo, Gud har vist at deres visdom ikke er noe annet enn rent nonsens. 21 Menneskene så at det var Gud som i sin visdom hadde skapt den verden de levde i, men de brukte ikke sin visdom til å lære Gud å kjenne, slik at de kunne bli frelst. Derfor bestemte Gud at menneskene i stedet skulle bli frelst ved å tro på de uforståelige tesene vi forteller. 22 Problemet er at jødene ikke vil tro dersom de ikke får se mirakler, og at grekerne bare hører på menneskelig visdom. 23 Men vi sprer budskapet om denne Kristus[f] som jødene ventet på. Han som døde på et kors, noe som jødene ikke kan akseptere, og som for grekerne høres ut som rent nonsens. 24 Men de som takker ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham, enten de er jøder eller ikke, de forstår at Gud viste sin kraft og visdom da han lot Kristus dø i vårt sted. 25 Det som virker å være uforståelige teser om Gud, er klokere enn all menneskelig visdom. Det som virker å være svakhet hos Gud, er sterkere enn all menneskelig styrke.

26 Tenk på hvordan det var da dere selv ble innbudt av Gud for å tilhøre ham, kjære søsken. Det var ikke mange av dere som ble regnet som vise og lærde, hadde innflytelse i samfunnet, eller kom fra en fin familie. 27 Nei, de som takker ja for å tilhøre Gud, er ofte slike som blir ansett for å være ubetydelige her i verden. En dag skal de vise og lærde stå skamfull for Gud. De som takker ja for å tilhøre Gud, er ofte slike som mangler innflytelse i samfunnet. Rollene blir byttet, og de mektige skal stå skamfull for Gud. 28 Ja, nettopp de menneskene som resten av verden ser ned på, de som har lav status og ikke blir ansett å være verd noe, de takker ja til Guds innbydelse og får tilhøre ham. På denne måten ville Gud vise dem som trodde de var noe ekstra, at statusen deres ikke hadde noen verdi for ham. 29 Ingen skal kunne skryte av seg selv overfor Gud.

30 Heller ikke dere som har takket ja til Guds innbydelse, kan skryte over dere selv, for det er Gud som har gjort det slik at dere kan leve sammen med Jesus Kristus. Gud har gjort synlig sin visdom gjennom å la Kristus kjøpe oss fri fra vårt slaveri under synden, slik at vi nå er skyldfri innfor Gud og kan leve fullt og helt for ham. 31 Derfor står det i Skriften: ”Den som vil skryte, han skal skryte over det som Herren har gjort.”[g]

Notas al pie

  1. 1:1 Kalles også apostel.
  2. 1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  3. 1:10 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet.
  4. 1:19 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  5. 1:19 Se Jesaja 29:14.
  6. 1:23 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne konge skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  7. 1:31 Se Jeremia 9:24.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

1 Corintios 1

1Taita Dios munashpa cayajpi, Jesucristo huillagrichun mingashca Pablomi cani. Ñucaca, huauqui Sostenesdijmi,

Corintopi Diospajlla causaj crijcunaman quillcanchij. Cancunataca, Cristo Jesushuan shujlla tucujpimi, Taita Diosca Paipajlla ch'icanchirca. Paica cancunataca, Apunchij Jesucristopaj shutipi maipipish tucui mañajcunandij Paipajlla causachunmi agllarca. Jesucristoca paicunatapish, ñucanchijtapish Mandajmi.

Ñucanchij Taita Diospish, Apunchij Jesucristopish cancunamanca, jatun c'uyaita, sumaj causaita cushca cachun.

Crijcunamantami Pabloca Diosta pagui nishca

Ñuca Diosca, Cristo Jesusmantami cancunataca mana c'uyaipaj cajpipish c'uyashca. Chaimantami, Diostaca mana cungarishpa pagui nicunilla. Paimantami shimicunatapish, Diosmanta yachanatapish tucuita chasquishpa, yallitaj charijyashcanguichij. Shinallataj Cristomanta ñucanchij huillashcatapish, cancunapaj shungupi chasquishcanguichijmi. Chashnami, Dios cushca rurai tucunataca, tucuita chasquishcanguichij. Cunanca, ña Apunchij Jesucristota ricuna yuyaillami, Pai shamujta shuyacunguichij. Diosllatajmi, Apunchij Jesucristo shamui punllapi ama juchachishca llujshichun, chai punllacama sinchita chariranga. Diosca cancunataca, Paipaj Churi Apunchij Jesucristohuan shujlla cachunmi cayashca. Paica cancunataca, manataj shitangachu.

Corinto crijcunapurapimi chaupirinacui tiyashca

10 Huauqui, panicuna, Apunchij Jesucristopaj shutipimi, tucui cancunataca tucuicuna shuj shinalla yuyashpa, chaillatataj rimashpa, ama chaupirinacuichijchu nini. Ashtahuanpish shuj shungulla, shuj yuyailla tucushpa, tandalla caichigari. 11 Ñuca huauqui, panicuna, Cloepaj huasi ucupuramanta shujcuna shamushpamari, cancunapura p'iñanacushcataca huillarca. Chaimantami chashna rimani. 12 Cancunamanta «Maijancunaca: “Ñucaca, Pablopajmi cani”, shujcunaca: “Ñucaca, Apolospajmi cani”, caishujcunaca: “Ñucaca, Cefaspajmi cani”, chaishujcunaca: “Ñucaca, Cristopajmi cani” nishpa puricun» nijtami uyani.

13 ¿Maitataj chashnaca ninguichigari? ¿Cristochu chaupirirca imatagari? Mana cashpaca ¿Pablochu cancunamantaca, chacatashca huañurca? ¿Pablopaj shutipichu bautiźarircanguichij? 14 Allitajpish ñucaca cancunapuramantaca Crispota, Gayollatami bautiźarcani, pi shujtajta mana bautiźarcanichu. Chaimanta Taita Diostaca, pagui ninimi. 15 Chaimanta pipish: “Pablopaj shutipimi bautiźarircani” mana ni tucunguichijchu. 16 Arishi, huauqui Estefanasta, paipaj familiatapishmi bautiźarcani. Pi shujtajta bautiźashcataca, mana yuyarinichu. 17 Cristoca ñucataca mana bautiźachun cacharcachu, ashtahuanpish alli huillaita huillachunmari cacharca. Chaitapish Cristota cruzpi chacatashpa huañuchishcata alli entendichunmi, mana jatun yachaj shina rimashpa huillacuni.

Diosca Cristopimi yachaj cashcata ricuchishca

18 Cruzpi chacatashpa huañuchishca Cristomanta uyanaca, chingarinaman ricujcunapajca, musparishca shinallami. Ashtahuanpish ñucanchij quishpirishcacunapajca, Dios tucuita rurai tucuj cashcata yachanami. 19 Chaitami Dios Quillcachishcapica:

«Jatun yachajcuna yachashcataca chingachishami.
Yuyaisapacuna yuyashcatapish, yangapi churashami» nishca.

20 ¿Mandashcata yachajcunaca maipitaj, tucui yachaicunata rijsijpish maipitaj, cunan punlla jatun yuyaiyujcunapish maipitaj? Taita Diosca, cai pacha yachajcunataca muspachishcamari. 21 Taita Diostaca, runacunaca cai pacha yachaicunahuanca, mana rijsi tucushcacunachu. Ashtahuanpish Paica, tucuita yachaj cashpamari, musparicuj shina uyarij, cai huillashcallahuan quishpichina tucurca. 22 Judiocunaca, señalcunatami ricushun nincuna. Griegocunaca, imatapish yachanatami munancuna. 23 Shina cajpipish ñucanchijca, chacatashca Cristomantami huillacunchij. Cai huillaica, judiocunataca p'iñachinmi, mana israelcunapajca musparishca shinallami. 24 Chashna cajpipish Dios agllashcacunaca judiocuna cashpa, mana judiocuna cashpapish, Taita Dios tucuita rurai tucuj, tucuita yachaj cashpa Cristota cachashcatami ricunchij. 25 Taita Dios musparishca shina rurashcami, runacunata yalli yachaj cashcata ricuchin. Shinallataj Taita Dios irqui shina rurashcami, runacunata yalli tucuita rurai tucuj cashcata ricuchin.

26 Huauqui, panicuna, Dios cancunata agllashcataca yuyarichigari: Cancunapurapica huaquincunallami, cai pachapaj jatun yachajcuna canguichij, huaquincunallami mandajcunapish canguichij, huaquincunallami charijcunapish canguichij. 27 Ashtahuanpish Taita Diosca, jatun yachajcunata pingachingapajmi, cai pachapi imata mana yachaj nishcacunata agllarca. Shinallataj imatapish rurai tucujcunata pingachingapajmi, cai pachapi imata mana rurai tucuj nishcacunata agllarca. 28 Taita Diosca, cai pachapi valichishca tiyajcunata chingachingapajmi, cai pachapi yangalla nishpa p'iñashcata, imapish mana cana nishcacunata agllarca. 29 Chaimanta Diospaj ñaupajpica, pi mana jatun tucui tucunchu. 30 Ashtahuancarin, Taita Diosllatajmari cancunataca, Cristo Jesushuan shujllata rurarca. Paita rijsishpamari alli yachaita curca, Paimantami ima juchachina illajta rurarca. Paimantami Diospajlla ch'icanchirca, paimantami quishpichirca. 31 Chaipitajcarinpish Dios Quillcachishcapi: «Maijanpish cushicusha nijca, Mandaj Diosmanta cushicuchun» nishca shinataj cushicuchunlla.