پەندەکانی سلێمان 20 – KSS & BPH

Kurdi Sorani Standard

پەندەکانی سلێمان 20:1-30

1شەراب گاڵتەجاڕە و مەستی غەڵبەغەڵب دەکات،

ئەوەی پێی وێڵ بێت دانا نییە.

2هەڵچوونی پاشا وەک نەڕەی شێرە،

ئەوەی تووڕەیی بکات لە دژی گیانی خۆی تاوان دەکات.

3وازهێنان لە ناکۆکی ڕێزدارییە بۆ پیاو،

بەڵام هەموو گێلێک هەڵیدەگیرسێنێت.

4لە زستاندا تەمبەڵ زەوی ناکێڵێت،

بۆیە لە کاتی دروێنەدا داوای بەرهەم دەکات و دەستی ناکەوێت.

5پلان لە دڵی مرۆڤدا ئاوێکی قووڵە،

بەڵام تێگەیشتوو دەریدەهێنێت.

6زۆر کەس بانگەشەی خۆشەویستی نەگۆڕ دەکەن،

بەڵام کەسی جێگای متمانە کێ دەیدۆزێتەوە؟

7کەسی ڕاستودروست بە ڕێگای تەواوی خۆیدا دەڕوات،

دوای خۆی خۆزگە بە منداڵەکانی دەخوازرێت.

8پاشای دانیشتوو لەسەر تەختی دادوەری،

بە چاوەکانی هەموو خراپەیەک شەن دەکات.

9کێیە دەڵێت: «دڵی خۆمم بێگەرد ڕاگرت،

پاک بوومەوە لە گوناهم»؟

10دوو کێش و دوو پێوانەی لاسەنگ20‏:10 بەکارهێنانی دوو کێشی جیاواز، یەکێک بۆ کڕین و یەکێک بۆ فرۆشتن.‏،

هەردووکیان قێزەونن لەلای یەزدان.

11تەنانەت منداڵیش بە کردارەکانی دەناسرێت،

ئاخۆ کردەوەکەی پاک و ڕاستە.

12گوێ کە دەبیستێت و چاو کە دەبینێت،

یەزدان دروستکەری هەردووکیانە.

13حەز لە خەو مەکە نەوەک هەژار بیت،

چاوت کراوە بێت و تێر نان بە.

14کڕیار دەڵێت: «خراپە، خراپە!»

بەڵام کە ڕۆیشت شانازی پێوە دەکات.

15زێڕ هەیە و یاقووت20‏:15 یاقووت: گەوهەری سووری تۆخ.‏ زۆرە،

بەڵام لێوی زانیاری گەوهەرێکی بەهادارە.

16ئەگەر کەسێک بووە کەفیلی نامۆیەک کەواکەی لێ وەربگرە،

لەبەر بێگانەکە بارمتەی لێ وەربگرە.

17بەتامە بۆ مرۆڤ نانی بە فێڵ،

بەڵام دواتر دەمی پڕ دەبێت لە چەو.

18پلانەکان بە ئامۆژگاری دێنە دی،

بە ڕاوێژ بجەنگە.

19دەمشڕ نهێنی ئاشکرا دەکات،

بۆیە تێکەڵی چەنەباز مەبە.

20ئەوەی نەفرەت لە دایک و باوکی بکات،

لەناو جەرگەی تاریکیدا چرای دەکوژرێتەوە.

21میراتێک لە سەرەتای ژیان و بە زوویی دەست بکەوێت

لە کۆتاییدا بێ بەرەکەت دەبێت.

22مەڵێ: «خراپە بە خراپە دەدەمەوە.»

چاوەڕێی یەزدان بکە ڕزگارت دەکات.

23یەزدان قێزی لە بەکارهێنانی دوو کێشی جیاواز دەبێتەوە،

تەرازووی لاسەنگ باش نییە.

24هەنگاوەکانی مرۆڤ لە یەزدانەوەیە،

ئیتر مرۆڤ چۆن لە ڕێگای خۆی تێدەگات؟

25تەڵەیە بۆ مرۆڤ بە سەرەڕۆیی نەزرێک تەرخان بکات،

ئینجا پاش نەزرەکە پرسوڕا بکات.

26پاشای دانا بەدکاران شەن دەکات،

بە جەنجەڕ بەسەریاندا دێت.

27چرای یەزدان ڕۆحی مرۆڤ دەپشکنێت،

هەروەها هەموو ناخی دەروونیش.

28خۆشەویستی نەگۆڕ و دڵسۆزی پاشا دەپارێزن،

بە خۆشەویستی نەگۆڕ تەختی دەچەسپێت.

29شانازی لاوان هێزیانە،

ڕیش سپیێتیش شکۆمەندی پیرانە.

30برینی لێدان خراپە پاک دەکاتەوە،

لێدانی قامچیش ناخی دەروون.

Bibelen på hverdagsdansk

Ordsprogenes Bog 20:1-30

1Vin kan føre til overmod og øl til slagsmål,

den, der drikker sig fuld, mangler visdom.

2En konges vrede er som løvens brøl,

den er livsfarlig, når den bliver vakt.

3At undgå klammeri er prisværdigt,

kun tåber insisterer på at skændes.

4Den dovne gider ikke pløje i såtiden

og kigger forgæves efter korn i høsttiden.

5Et menneskes motiver er som vandet i en dyb brønd,

men den kloge formår at få dem op til overfladen.

6Mange siger, at man kan regne med dem,

men hvor finder man en virkelig trofast ven?

7Retskafne mennesker er ærlige og oprigtige,

og deres børn oplever velsignelsen deraf.

8Før kongen afsiger sin dom,

vurderer han omhyggeligt alle vidnesbyrd.

9Hvem tør sige: „Mit liv er pletfrit,

jeg har aldrig gjort noget forkert.”?

10Herren afskyr uhæderlig handel

og uærlige forretningsmetoder.

11Et barns karakter afsløres i dets handlinger,

man kan se dets gode eller dårlige motiver.

12Herren har givet os ører og øjne,

så lad os bruge dem til at tjene ham.

13Bruger du tiden på at sove, bliver du fattig,

men står du op og arbejder, vil du få din løn.

14„Elendigt bras!” siger køberen, mens han tinger om prisen,

men bagefter praler han af det røverkøb, han har gjort.

15Guld og juveler kan man altid få,

men et visdomsord er en sjælden perle.

16Den, der stiller kaution for ukendte personer,

bør tage imod pant fra dem.20,16 Teksten er uklar og oversættelsen usikker.

17Et stjålet brød smager godt i begyndelsen,

men bagefter er det som grus i munden.

18God rådgivning giver et godt resultat,

en god plan kan afgøre krigens udfald.

19En sladrehank kan ikke holde sin mund,

så pas på med dem, der snakker for meget.

20Den, der forbander sin far eller mor,

vil ende sit liv i det dybeste mørke.

21En arv man får, mens man er ung,

holder næppe, til man bliver gammel.

22Sig ikke: „Det skal du få betalt!”

Overgiv hellere sagen til Herren.

23Herren afskyr dem,

der snyder i en handel.

24Intet menneske kender sin fremtid,

for det er Herren, der lægger alting til rette.

25Når du aflægger et løfte til Herren,

så tænk først over, hvad du lover.

26En klog konge finder de skyldige

og giver dem den straf, de fortjener.

27Herrens lys afslører et menneskes sjæl,20,27 Eller „ånd”. Ordet oversættes normalt med „livsånde” eller „åndepust”.

dets inderste tanker og motiver.

28Godhed og sandhed beskytter en konge,

handler han ret, bevarer han magten.

29Man beundrer de unges styrke

og respekterer de gamles livserfaring.

30Fysisk afstraffelse kan fjerne ondskab

og få et menneske på bedre tanker.