Korean Living Bible

창세기 35

야곱이 벧엘로 돌아감

1하나님이 야곱에게 말씀하셨다. “너는 벧엘로 올라가서 거기 정착하여 네가 네 형 에서를 피해 도망하던 때에 너에게 나타났던 나 하나님에게 단을 쌓아라.”

그래서 야곱은 가족들과 그리고 자기와 함께 있는 모든 사람들에게 말하였다. “너희는 외국인의 신들을 버리고 자신을 정결하게 하며 의복을 갈아 입어라.

자, 일어나 벧엘로 올라가자. 내가 어려움을 당할 때 내 기도를 들어주시고 내가 가는 곳마다 나와 함께하신 하나님께 내가 거기서 단을 쌓으려고 한다.”

그들이 가지고 있던 외국인의 우상과 귀에 달고 있던 고리를 빼어 야곱에게 주자 야곱이 그것들을 세겜 근처에 있는 상수리나무 아래에 묻었다.

그러고서 그들이 그 곳을 떠났으나 하나님에 대한 두려움이 그들 주변의 모든 성에 엄습하므로 그들을 추격하는 자가 아무도 없었다.

드디어 야곱과 그 일행은 가나안 땅의 루스 곧 벧엘에 도착하였다.

거기서 야곱은 단을 쌓고 그 곳을 [a]‘엘 – 벧엘’ 이라 불렀는데 이것은 그가 형을 피해 도망할 때 하나님이 거기서 그에게 나타나셨기 때문이었다.

이 무렵 리브가의 유모 드보라가 죽어 벧엘 아랫지방 상수리나무 밑에 장사되었으며 그때부터 그 나무 이름을 [b]‘알론 – 바굿’ 이라 하였다.

야곱이 [c]메소포타미아에서 돌아왔을 때 하나님이 그에게 다시 나타나셔서 그를 축복하시고

10 “네 이름이 야곱이지만 이제부터는 이스라엘이 될 것이다” 하시며 그를 이스라엘이라고 부르셨다.

11 그러고서 하나님은 그에게 말씀하셨다. “나는 전능한 하나님이다. 너는 많은 자녀를 낳고 번성하라. 너는 많은 민족의 조상이 될 것이며 네 후손 가운데서 여러 왕들이 나올 것이다.

12 내가 아브라함과 이삭에게 준 땅을 너에게 주고 그 후에는 네 후손들에게 그 땅을 주겠다.”

13 그리고 하나님은 그 곳을 떠나셨다.

14 그래서 야곱은 하나님이 자기와 말씀하시던 곳에 돌기둥을 세우고 그 위에 포도주와 기름을 부어 성별하고

15 그 곳을 벧엘이라고 불렀다.

라헬의 죽음

16 그러고서 그들은 벧엘을 떠나 에브랏으로 이동하고 있었는데 에브랏에 약간 못 미친 곳에서 라헬이 해산할 때가 되어 몹시 고통을 당하고 있었다.

17 난산으로 그 고통이 더욱 심해지자 산파가 그녀에게 “두려워하지 마세요. 또 아들입니다” 하고 위로하였다.

18 그러나 라헬은 죽어가고 있었다. 그녀가 숨을 거두면서 자기 아들의 이름을 [d]‘벤 – 오니’ 라고 지었으나 그의 아버지는 [e]‘베냐민’ 이라고 하였다.

19 이렇게 해서 라헬은 죽어 에브랏 곧 베들레헴으로 가는 길에 장사되었다.

20 야곱은 라헬의 묘에 비석을 세웠는데 그 묘비는 오늘날까지도 그 곳에 있다.

21 [f]야곱은 다시 거기서 이동하여 에델 망대 건너편에 천막을 쳤다.

22 야곱이 그 땅에 살고 있을 때 르우벤이 자기 아버지의 첩 빌하와 정을 통하였고 야곱은 그 일을 듣게 되었다.

야곱의 열두 아들

야곱의 아들은 열둘이었다.

23 레아가 낳은 아들들은 야곱의 장남 르우벤과 그리고 시므온, 레위, 유다, 잇사갈, 스불론이며

24 라헬이 낳은 아들들은 요셉과 베냐민이고

25 라헬의 여종 빌하가 낳은 아들들은 단과 납달리이며

26 레아의 여종 실바가 낳은 아들들은 갓과 아셀이었다. 이들은 다 메소포타미아에서 낳은 야곱의 아들들이었다.

이삭의 죽음

27 그리고 야곱은 자기 아버지 이삭이 사는 헤브론 곧 기럇 – 아르바 부근의 마므레에 도착했는데 이 곳은 한때 아브라함이 살던 곳이었다.

28 이때 이삭의 나이는 180세였다.

29 그가 나이 많아 노쇠하여 죽자 그의 아들 에서와 야곱이 그를 장사하였다.

Notas al pie

  1. 35:7 ‘벧엘의하나님’ 이란뜻.
  2. 35:8 ‘울음의상수리’ 라는뜻.
  3. 35:9 히 ‘밧단아람’
  4. 35:18 ‘슬픔의아들’ 이라는뜻.
  5. 35:18 ‘오른손의아들’ 이라는뜻.
  6. 35:21 또는 ‘이스라엘’

Bibelen på hverdagsdansk

1 Mosebog 35

Jakob vender tilbage til Betel

1Derpå sagde Gud til Jakob: „Nu skal du tage videre til Betel og slå lejr der. Du skal bygge et alter og tilbede mig der, for jeg er den Gud, som viste sig for dig, dengang du var på flugt fra din bror, Esau.”

Med det samme gav Jakob besked til sin familie og hele sin husstand: „Tilintetgør alle jeres afgudsfigurer, vask jer grundigt og skift tøj. Vi tager til Betel, og der vil jeg rejse et alter for den Gud, som hørte min bøn, da jeg var i vanskeligheder—den Gud, som også var med mig på min lange rejse.” Så gav de Jakob alle deres afguder og øreringe, og han begravede det hele under det store egetræ udenfor byen Sikem.

Derefter brød de op og begav sig på vej. Gud gjorde indbyggerne i alle de omkringliggende byer rædselsslagne, så de ikke forfulgte dem. Jakob og hans folk ankom nu til Luz, det senere Betel, i Kana’an. Der byggede Jakob et alter og kaldte det El-Betel,[a] for det var der, Gud havde vist sig for ham, dengang han flygtede fra sin bror.

Kort tid efter døde Rebekkas gamle barnepige, Debora, og hun blev begravet under egetræet i dalen neden for Betel. Siden den tid kaldte man træet „Grædeegen”.

Gud havde nu vist sig for Jakob to gange, den anden gang, da han var på vej hjem fra Paddan-Aram. Dengang havde Gud velsignet ham 10 og sagt: „Dit navn er godt nok Jakob. Men det skal du ikke længere kaldes. Du skal hedde Israel!” Det var altså dengang, Jakob fik navnet Israel.[b]

11 Her i Betel viste Gud sig igen for Jakob og gentog sit tidligere løfte:[c] „Jeg er Gud den almægtige! Du skal få mange efterkommere og blive stamfar til et stort folk, ja mange folkeslag. Nogle af dine efterkommere vil blive konger. 12 Det løfte om land, som jeg gav til Abraham og Isak, giver jeg også til dig og dine efterkommere.” 13 Så steg Gud op fra det sted, hvor han havde talt til Jakob. 14 Jakob havde rejst en mindesten på dette sted, hvor Gud nu igen havde vist sig for ham, og som et drikoffer til Gud hældte han vin ud over mindestenen og salvede den med olivenolie. 15 Grunden til, at Jakob kaldte stedet Betel,[d] var, at Gud havde mødt ham der og talt til ham.[e]

Jakob mister Rakel

16 Jakob og hans familie forlod nu Betel og rejste videre mod Efrat, det senere Betlehem. På vejen dertil fik Rakel stærke fødselsveer. 17 Under den meget vanskelige fødsel sagde jordemoderen: „Du skal ikke være bange, du har fået endnu en søn.” 18 Rakel overlevede dog ikke fødslen, men lige inden hun døde, gav hun ham navnet Benoni.[f] Det navn ændrede Jakob til Benjamin.[g]

19 Da Rakel var død, blev hun begravet ved vejen til Betlehem, som dengang hed Efrat. 20 Jakob rejste en mindesten på graven, og den står der den dag i dag.

21 Så fortsatte Jakob sin rejse og slog lejr på den anden side af Migdal-Eder. 22 Det var, mens de opholdt sig der, at Ruben gik i seng med sin fars slavehustru, Bilha, og Jakob fik det at vide.

Her følger navnene på Jakobs 12 sønner. 23 Hans sønner med Lea var: Ruben (den førstefødte), Simeon, Levi, Juda, Issakar og Zebulon. 24 Hans sønner med Rakel var: Josef og Benjamin. 25 Hans sønner med Bilha, Rakels tjenestepige, var: Dan og Naftali. 26 Hans sønner med Zilpa, Leas tjenestepige, var: Gad og Asher. Disse sønner fik han under sin landflygtighed i Paddan-Aram.

27 Omsider nåede Jakob frem til sin far, Isak, i Mamre, tæt ved Kirjat-Arba, som nu hedder Hebron, hvor også Abraham havde boet. 28-29 Isak døde kort tid efter i en alder af 180 år, meget gammel og mæt af dage. Hans sønner, Esau og Jakob, begravede ham.

Notas al pie

  1. 35,7 Det betyder: „Betels Gud” eller „Guds mægtige hus”.
  2. 35,10 1.Mos. 32,28.
  3. 35,11 1.Mos. 28,13-14.
  4. 35,15 Det betyder: „Guds hus”.
  5. 35,15 Kronologien i denne beretning er uklar, da hebraisk fortællestil ikke lægger vægt på kronologi, men ofte bruger gentagelser.
  6. 35,18 Det betyder: „sorgens søn”.
  7. 35,18 Det betyder: „højre hånds søn”, dvs. „yndlingssøn”.