Korean Living Bible

시편 31

하나님을 의지하는 기도

(다윗의 시. 성가대 지휘자를 따라 부른 노래)

1여호와여,
내가 주를 신뢰합니다.
내가 패배의 수치를
당하지 않게 하소서.
주는 의로운 하나님이십니다.
나를 건져 주소서.
나에게 귀를 기울여
나의 부르짖음을 들으시고
속히 나를 구해 주소서.
내가 피할 바위가 되시고
나를 구할 요새가 되소서.
주는 나의 반석이시며
요새이십니다.
주의 이름을 위해
나를 인도하시고 지도하소서.
내 원수들이 나를 잡으려고
쳐 둔 그물에서
나를 안전하게 지키소서.
주는 나의 피난처이십니다.
내가 주의 손에
나의 영을 맡깁니다.
진리의 하나님이신 여호와여,
나를 구원하소서.
내가 거짓된 신들을
숭배하는 자들을 미워하고
여호와를 신뢰합니다.
내가 주의 사랑 가운데서
기뻐하고 즐거워하는 것은
주께서 나의 고통을 보셨고
내 영혼의 고민을
아셨기 때문입니다.
주께서는 나를
내 원수들의 손에 넘기지 않고
[a]나에게 자유로운
환경을 주셨습니다.

여호와여,
내가 고통을 당하고 있습니다.
나를 불쌍히 여기소서.
내가 근심으로 시력이 약해지고
내 몸과 영혼이 쇠약해졌습니다.
10 내가 슬픔과 탄식으로
나날을 보내다가 지쳤으며
이 모든 [b]고통 때문에
내가 기력을 잃었으며
내 뼈마저 쇠약해 가고 있습니다.
11 내가 나의 모든 대적들과
심지어 이웃 사람들에게까지
모욕을 당하고 있으니
나를 아는 자들이 나를 무서워하고
길에서 나를 보면
피하고 있습니다.
12 나는 죽은 사람처럼
모든 사람들의
기억에서 사라졌으며
깨어진 질그릇같이 되었습니다.
13 많은 사람들이 나를 비방하는
소리를 들을 때
내가 무서움에 싸이는 것은
그들이 함께 모여
나를 죽일 음모를
꾸미고 있기 때문입니다.
14 그러나 여호와여,
내가 주를 신뢰하고
“주는 나의 하나님이라” 고
말합니다.
15 [c]내 일생은
주의 손에 달려 있습니다.
내 원수들과
나를 추격하는 자들에게서
나를 구하소서.
16 [d]주의 은혜의 빛을
주의 종에게 비추시고
주의 한결같은 사랑으로
나를 구원하소서.
17 여호와여, 내가 주께 부르짖습니다.
나를 부끄럽게 마시고
악인들을 부끄럽게 하셔서
그들이 무덤에서
말없이 누워 있게 하소서.
18 교만하고 오만한 말로
[e]정직한 자를 비난하는
그들의 거짓된 입술을 막아 주소서.
19 주를 두려워하는 자를 위해
예비하신 주의 은혜가
정말 놀랍습니다!
주께서는 주를 신뢰하고
의지하는 자들을 위해
큰 복을 쌓아 두셨습니다.
20 주는 그들을 안전한 곳에 숨기셔서
사람들의 음모에서
벗어나게 하시고
그들을 주의 그늘 아래 감추셔서
[f]그 원수들의 모욕에서
피하게 하십니다.

21 여호와를 찬송하라!
내가 성에서 포위당했을 때
주께서 나에게
놀라운 사랑을 나타내셨다.
22 내가 얼떨결에
“여호와께서 나를 버리셨다”
하였으나
주께서는 내가 부르짖을 때에
나의 간구하는 소리를 들으셨다!

23 주의 모든 성도들아,
너희는 여호와를 사랑하라.
여호와께서는
성실한 자를 보호하시고
교만한 자를 엄중히 벌하신다.
24 여호와를 의지하는 자들아,
마음을 굳게 먹고 용기를 가져라.

Notas al pie

  1. 31:8 또는 ‘내 발을 넓은 곳에 세우셨습니다’
  2. 31:10 또는 ‘죄악’
  3. 31:15 또는 ‘내 시대가’
  4. 31:16 또는 ‘주의 얼굴을’
  5. 31:18 또는 ‘의인을’
  6. 31:20 또는 ‘구설의 다툼에서’

Bibelen på hverdagsdansk

Salme 31

Tillid i kriser

1Til korlederen: En sang af David.

Herre, jeg søger ly hos dig,
    for du svigter mig aldrig.
Kom og red mig,
    for du er altid trofast.
Bøj dig og lyt til min bøn,
    grib ind og red mig hurtigt.
Vær du min fæstning og mit tilflugtssted,
    hvor mine fjender ikke kan nå mig.
Ja, du er min klippeborg og min fæstning.
    Hjælp mig igen, og jeg vil ære dig.
Gør mig fri af den fælde, mine fjender har sat,
    for du er mit håb og min tilflugt.
Mit liv er i dine hænder.[a]
    Frels mig, Herre, min trofaste Gud.

Jeg hader dem, der dyrker jammerlige afguder.
    Jeg stoler altid selv på dig og din magt.
Jeg jubler over din trofaste nåde,
    for du kender mine problemer,
        og du har set mine lidelser.
Du udleverede mig ikke til fjenden,
    men førte mig til et sikkert sted.
10 Herre, vær mig nådig,
    for jeg er i nød.
Mine øjne er røde af gråd,
    mit indre fortæres af smerte.
11 Jeg er døden nær af sorg,
    mine dage går med at sukke.
Mit livsmod er brudt,
    min krop sygner hen.
12 Mine fjender håner mig,
    mine naboer spotter mig.
Mine venner frygter mig,
    de flygter, når de ser mig på gaden.
13 De har afskrevet mig, som var jeg allerede død,
    jeg er kasseret som en krukke, der blev knust.
14 Jeg hører, hvad der hviskes i krogene,
    jeg ved, jeg er omringet af fjender.
De rotter sig sammen imod mig,
    de planlægger at slå mig ihjel.
15 Men Herre, jeg stoler på dig.
    Jeg siger: „Du er min Gud!
16 Mit liv er i dine hænder.
    Red mig fra alle mine fjender.
17 Se i nåde til din stakkels tjener,
    frels mig, min trofaste Gud.”
18 Herre, lad mig ikke i stikken,
    når jeg råber til dig om hjælp.
Gør det af med de onde mennesker,
    lad dem synke stumme i graven.
19 Sæt en stopper for deres falske anklager,
    luk munden på de hovmodige løgnere,
    som anklager de gudfrygtige uden grund.

20 Hvor er din godhed dog stor,
    du velsigner alle, der ærer dig.
Enhver kan se din nåde
    over dem, der søger din hjælp.
21 Du beskytter dem, der adlyder dig,
    de er skærmet mod vold og overgreb.
Du holder din hånd over dem
    og renser dem fra de falske anklager.

22 Jeg priser dig, Herre, for din trofaste nåde.
    Du reddede mig, da jeg var omringet af fjender.
23 Jeg sagde i min angst,
    „Herren har forladt mig.”
Men du hørte min bøn,
    da jeg råbte om hjælp.

24 Følg Herren, alt hans folk,
    for han beskytter de lydige,
        men straffer de oprørske.
25 Hold ud og tab ikke modet,
    I, der stoler på Herren.

Notas al pie

  1. 31,6 Mere ordret: „I dine hænder betror jeg min ånd.”