Korean Living Bible

시편 18

구원의 노래

(성가대 지휘자를 따라 부른 여호와의 종 다윗의 노래. 다윗은 여호와께서 그의 모든 원수들과 사울의 손에서 자기를 구원해 주셨을 때 여호와께 이렇게 노래하였다.)

1나의 힘이 되신 여호와여,
내가 주를 사랑합니다.
여호와는 나의 반석, 나의 요새,
나의 구원자이시며
내 하나님은 내가 피할 바위이시요 내 방패가 되시고
[a]구원의 힘이시요
나의 피난처이시다.
내가 여호와께 부르짖으면
그가 나를 원수들에게서
구원하시니
여호와는 찬양을 받으실 분이시다.

사망의 줄이 나를 휘감고
파멸의 홍수가 나를 덮쳤으며
[b]죽음의 위험이 나를 두르고
사망의 덫이 내 앞에 놓였을 때
내가 고통 중에서
여호와께 부르짖었더니
그가 성소에서 내 음성을 들으시고 내가 부르짖는 소리에
귀를 기울이셨네.
그러자 땅이 진동하고
산이 흔들리며 떨었으니
그가 분노하셨음이라.
그 코에서 연기가 나오고
그 입에서 소멸하는 불이 나와
그 불에 숯불이 피었네.
그가 하늘을 드리우고 내려오시니
그 발 아래 어두운 구름이 깔렸구나.
10 그가 [c]하늘 마차를 타고 날며
바람 날개로 다니시고
11 흑암과 빽빽한 비구름으로
휘장을 삼으셨네.
12 그 앞의 광채에서 짙은 구름을 통해
우박과 번갯불이 나왔구나.
13 여호와께서 하늘에서
뇌성을 발하시므로
전능하신 하나님의 음성이 들리고
우박과 불이 내렸다.
14 그가 화살을 쏘아
원수들을 흩으시며
번개로 그들을 쳐부수었네.
15 여호와의 꾸지람과 콧김으로
바다 밑이 드러나고
땅의 기초가 나타났구나.
16 그가 높은 곳에서 나를 붙들어
깊은 물에서 건져내셨네.
17 여호와께서 나를 강한 대적과
나를 미워하는 원수들에게서
구하셨으니
그들은 나보다 강한 자들이었다.
18 내가 곤경에 처했을 때
그들이 나를 덮쳤으나
여호와께서는 나를 보호하셨다.
19 그가 나를 안전한 곳으로
인도하시고
나를 기쁘게 여겨 구원해 주셨네.
20 여호와께서
나의 의로움에 대하여 갚아 주시고
나의 깨끗한 삶을 보상해 주셨으니
21 이것은 내가 여호와의 법을 지키고
내 하나님을 떠나
악을 행하지 않았음이라.
22 나는 그의 모든 법을 지키고
그의 명령을 어기지 않았으며
23 그 앞에서 흠 없이 살고
내 자신을 지켜 죄를 짓지 않았다.
24 그래서 나의 의로운 행위대로,
내가 그 앞에서 깨끗하게 산 그대로,
여호와께서 나에게 갚아 주셨네.

25 여호와여, 주는 자비로운 자에게
주의 자비를,
흠 없는 자에게 주의 완전하심을,
26 깨끗한 자에게
주의 깨끗하심을,
악한 자에게
주의 분노를 보이시는 분이십니다.
27 주는 겸손한 자를 구원하시고
교만한 자를 낮추십니다.
28 여호와여,
주는 나에게 빛을 주셔서
나의 어두움을 밝혀 주시니
29 내가 주의 도움으로
적진을 향해 달려갈 수 있으며
주의 힘으로 적의 방어벽을
뛰어넘을 수 있습니다.

30 하나님의 [d]행위는 완전하고
여호와의 말씀은 참되니
그는 자기에게 피하는 모든 자에게
방패가 되신다!
31 여호와 외에 하나님이 어디 있으며
우리 하나님 외에
반석이 어디 있는가?
32 하나님은 나를 강하게 하시고
내 길을 안전하게 하신다.
33 그가 내 발을 사슴 발 같게 하여
나를 높은 곳에서도 서게 하시며
34 나를 훈련시켜 싸우게 하시니
내가 놋활도 당길 수 있게 되었네.
35 여호와여, 주는 나에게
구원의 방패를 주시고
주의 오른손으로 나를 붙드셨으며 주의 온유하심으로
나를 크게 하셨고
36 내 길을 넓게 하셔서
내가 넘어지지 않게 하셨습니다.
37 내가 원수들을 추격하여
그들을 잡아죽이기 전에는
돌아서지 않았습니다.
38 내가 그들을 쳐서
쓰러뜨리므로
그들이 다시 일어나지 못하고
내 발 아래 엎드러졌습니다.
39 주께서 전쟁을 위해
나를 힘으로 무장시키시고
내 대적들을 내 발 앞에
굴복하게 하셨으며
40 내 원수들이 등을 돌려
달아나게 하셨으므로
내가 나를 미워하는 자들을
모조리 없애 버렸습니다.

41 그들이 도와 달라고 외쳐도
그들을 구해 줄 자가 없었으며
그들이 여호와께 부르짖어도
그가 대답하지 않으셨다.
42 내가 그들을 쳐서
바람에 날리는
티끌처럼 되게 하였고
그들을 거리의 진흙처럼
쏟아 버렸네.
43 주께서 나를
반역하는 백성에게서 구하시고
나를 모든 민족의
머리가 되게 하셨으므로
내가 알지 못한 백성이
나를 섬기며
44 외국인들이 내 소문을 듣고
내 앞에 굽실거리며 복종합니다.
45 그들이 모두 용기를 잃고
숨어 있던 곳에서
떨며 나옵니다.

46 여호와는 살아 계신다!
나의 반석 되시는 분을 찬양하세.
내 구원의 하나님을 높이세.
47 그는 내 원수를 갚으시고
여러 민족을
나에게 복종시키시며
48 나를 원수들에게서 구하신
하나님이시다!

여호와여, 주는 나를
내 대적 위에 높이 드시고
난폭한 자들의 손에서
나를 구해 주셨습니다.
49 여호와여, 그러므로 내가
여러 민족 가운데서
주께 감사하며
주의 이름을 찬양합니다.

50 여호와께서 자기 왕에게
큰 승리를 주시고
자기가 기름 부어 세운 자에게
한결같은 사랑을 베푸시니
나와 내 후손이
영원히 누릴 축복이구나!

Notas al pie

  1. 18:2 또는 ‘구원의 뿔’
  2. 18:5 또는 ‘음부의 줄’
  3. 18:10 히 ‘그룹을’
  4. 18:30 또는 ‘도는’

Bibelen på hverdagsdansk

Salme 18

Davids sejrssang

1Til korlederen: En sang af Herrens tjener, David. Han sang den til Herren i anledning af, at Herren havde reddet ham fra Saul og alle hans øvrige fjender.

Jeg elsker Herren,
    han er min redning.
Herren er min Klippeborg
    og min Beskytter.
Han er mit Skjul,
    hos ham søger jeg tilflugt.
Han er mit Skjold,
    min Frelse og min Fæstning.
Jeg kalder på Herren, den Højlovede,
    og frelses fra mine fjender.

Dødens reb omsluttede mig,
    undergangens bølger væltede ind over mig,
dødsriget strammede sit greb om mig,
    jeg sad fast i dødens fælde.
I min fortvivlelse råbte jeg til Herren,
    jeg bad til Gud om hjælp.
Han hørte mig fra sin helligdom,
    mit skrig nåede frem til hans ører.
Da rystede jorden og skælvede,
    bjergenes grundvolde bævede,
        for Herrens vrede var blusset op.
Røg væltede ud af hans næsebor,
    fortærende ild skød ud af hans mund,
        glødende kul sprang frem fra ham.
10 Han skubbede himlens forhæng til side
    og trådte ud på de mørke stormskyer.
11 Han steg op på en kerub og fløj,
    fór frem på vindens vinger.
12 Han hyllede sig i mørke,
    omgav sig med sorte tordenskyer.
13 Lynene glimtede foran ham,
    og haglene faldt fra skyerne.
14 Herren tordnede fra himlen,
    den højeste Gud lod sin røst høre.
15 Han skød sine pile,
    sendte fjenderne på flugt.
Han sendte sine lyn af sted,
    så fjenderne spredtes for alle vinde.
16 Herren fnyste i sin harme,
    så Jordens vande blev pisket op,
        og havets bund kom til syne.

17 Fra det høje rakte han hånden ud,
    trak mig op af det dybe vand.
18 Han frelste mig fra mine fjender,
    de hadede mig og var mig for stærke.
19 Da jeg var svag, overfaldt de mig,
    men Herren holdt mig fast
20 og førte mig i sikkerhed.
    Han frelste mig, fordi han elsker mig.
21 Herren belønnede mig for mit retsind,
    tog hensyn til min uskyld,
22 for jeg har holdt mig til hans veje.
    Jeg har ikke i ondskab vendt mig fra min Gud.
23 Altid har jeg hans bud i tanke,
    aldrig har jeg vendt ryggen til hans love.
24 Jeg har adlydt ham til punkt og prikke
    og holdt mig borte fra synden.
25 Herren har belønnet mig for min retfærd,
    han kender min pletfri levevis.
26 Herre, du er trofast mod dem, der er trofaste mod dig,
    retskaffen overfor de retskafne.
27 Du handler uskyldsrent med de uskyldige,
    men er snu mod de snedige.
28 Du ophøjer de ydmyge,
    men ydmyger de hovmodige.
29 Herre, du er mit lys og mit håb,
    du tænder dit lys i mørket.
30 Ved din hjælp kan jeg springe over mure
    og forcere enhver forhindring.

31 Guds veje er fuldkomne,
    hans løfter er sande.
Han er et skjold for dem,
    der søger ly hos ham.
32 Hvor findes der en gud som Herren?
    Hvor findes en klippe som ham?
33 Han giver mig styrke,
    han jævner vejen foran mig.
34 Han gør mine skridt sikre som hjortens,
    han giver mig fodfæste på bjergene.
35 Han træner mine arme til kamp,
    så jeg kan spænde kobberbuen.
36 Herre, du giver mig din frelse som et skjold,
    du støtter mig med din højre hånd,
        din hjælp giver mig styrke.
37 Du udjævner stien foran mig,
    så jeg ikke snubler og falder.
38 Jeg forfulgte mine fjender og gjorde det af med dem,
    jeg holdt ikke inde, før de alle var besejret.
39 Jeg slog dem ned, så de ikke kunne rejse sig,
    de ligger faldne ved mine fødder.
40 Du gav mig styrke til kampen,
    du tvang mine modstandere i knæ,
41 du slog mine fjender på flugt,
    jeg gjorde det af med dem, som hadede mig.
42 De råbte om hjælp,
    men ingen kom til undsætning.
De råbte til dig, Herre,
    men du ville ikke høre.
43 Jeg knuste dem til støv, som hvirvler i vinden,
    jeg trådte dem ned som snavs på gaden.
44 Du hjalp mig i kampen mod fjendtlige hære,
    gav mig sejr over fremmede folkeslag,
        som nu er blevet mig underlagt.
45 Straks de hørte min røst, adlød de.
    De kom krybende hen til mig.
46 De tabte fuldstændig modet,
    kom skælvende frem fra deres skjul.

47 Herren lever!
Lovet være min redningsmand.
    Ære være min Gud, som frelste mig,
48 den Gud, som besejrede mine fjender,
    som gjorde mig til hersker over fremmede folkeslag.
49 Herre, du reddede mig fra mine fjender.
    Du førte mig i sikkerhed,
        og frelste mig fra voldens mænd.

50 Derfor vil jeg lovprise dig blandt folkeslagene, Herre.
    Jeg vil synge om din storhed.
51 Du giver din konge en mægtig sejr,
    du viser nåde mod din salvede konge,
        mod mig og mine efterkommere til evig tid.