Korean Living Bible

시편 107

제 5 권

(107-150)

여호와의 사랑에 대한 감사

1여호와께 감사하라.
그는 선하시고
그의 사랑은 영원하다.
여호와의 구원을 받은 자들아,
이 찬송을 계속하라.
여호와께서 너희를
대적의 손에서 구출하여
동서남북 사방에서
불러모으셨다.

그들이 길 없는 사막에서
방황하며
살 성을 찾지 못하고
굶주리고 목말라 시들어 갈 때에
그들이 고통 가운데서
여호와께 부르짖자
여호와께서 그들을
그 고통에서 건지시고
그들을 바른 길로 인도하여
정착할 성에 이르게 하셨다.
그들은 여호와의 한결같은 사랑과
그가 행하신 놀라운 일에 대하여
그에게 감사해야 하리라.
그가 갈망하는 심령을
만족하게 하시며
굶주린 심령에게
좋은 것으로 채워 주신다.

10 사람이 흑암과
죽음의 그늘에서 살며
쇠사슬에 매여
고통하는 죄수처럼 되었으니
11 그들이 하나님의 말씀을 거역하며
가장 높으신 분의 가르침을
거절하였음이라.
12 그러므로 그가 고된 노동으로
그들의 기를 꺾어 버렸으니
그들이 엎드러져도
도와주는 자가 없었다.
13 그때 그들이 고통 가운데서
여호와께 부르짖으므로
저가 그들을
그 고통에서 구해 내시고
14 흑암과 죽음의 그늘에서
그들을 끌어내며
그 쇠사슬을 끊어 버렸다.
15 그들은 여호와의 한결같은 사랑과
그가 행하신 놀라운 일에 대하여
그에게 감사해야 하리라.
16 그가 놋문을 부수며
쇠빗장을 꺾으셨다.

17 미련한 자들이
자기 죄 때문에 고통을 당하며
18 식욕을 잃고
죽음의 문턱에 이르렀다.
19 그때 그들이 고통 가운데서
여호와께 부르짖으므로
저가 그들을
그 고통에서 구해 내시고
20 자기 말씀을 보내
그들을 고치시며
[a]파멸에서 그들을 건지셨다.
21 그들은 여호와의 한결같은 사랑과
그가 행하신
놀라운 일에 대하여 감사하고
22 그에게 감사제를 드리며
즐거운 노래로
그가 행한 모든 일을
선포해야 하리라.

23 배를 타고 바다에서
무역하는 자들이
24 여호와께서 행하시는
놀라운 일을 보았다.
25 여호와께서 명령하시므로
광풍이 일어나
바다 물결을 일으켰다.
26 그 배들이 높이 솟아올랐다가
물 속 깊이 들어가니
그들이 무서워
[b]간이 콩알만하였다.
27 그들은 술 취한 사람처럼
이리저리 구르며 비틀거리고
어쩔 줄 몰랐다.
28 그때 그들이 그 고통 가운데서
여호와께 부르짖으므로
그가 위험에서 그들을 구해 내시고
29 광풍을 그치게 하여
물결을 잠잠하게 하셨다.
30 바다가 잔잔하므로
그들이 기뻐하였으니
여호와께서 그들을
고대하던 항구로
안전하게 인도하셨다.
31 그들은 여호와의 한결같은 사랑과
그가 행하신
놀라운 일에 대하여 감사하고
32 백성의 모임에서 그를 높이며
지도자들이 모인 자리에서
그를 찬양해야 하리라.

33 여호와께서는 강을 말려
광야가 되게 하시고
흐르는 샘을 마른 땅이 되게 하시며
34 좋은 땅을
그 주민들의 죄악 때문에
소금밭이 되게 하시고
35 광야도 연못이 되게 하시며
마른 땅도 물이 흐르는
샘이 되게 하셨다.
36 그가 굶주린 자들을
그 곳에 정착하게 하시므로
그들이 살 성을 건설하고
37 밭에 씨를 뿌리며 포도원을 만들고
풍성한 수확을 거두었다.
38 그는 자기 백성을 축복하셔서
크게 번성하게 하시고
그들의 가축이 줄지 않게 하셨다.
39 그들이 잔인한 학대와 고통으로
인구수가 줄어들고
비천하게 되었을 때
40 여호와께서 그들의
탄압자들을 멸시하시고
그들을 길 없는 광야에서
방황하게 하셨다.
41 그러나 그는 가난한 자들을
그 고통에서 구하시고
그 가족을 양떼처럼
많게 하셨다.
42 의로운 자들은
이것을 보고 기뻐하는데
악한 자들은
입을 다물고 침묵을 지키는구나.

43 지혜로운 자가 누구냐?
내가 하는 말을 듣고
여호와의 크신 사랑을 생각하라.

Notas al pie

  1. 107:20 또는 ‘위경에서’
  2. 107:26 또는 ‘영혼이 녹는도다’

Bibelen på hverdagsdansk

Salme 107

Herrens trofasthed mod sit folk

1Tak Herren, for han er god.
    Hans trofasthed varer til evig tid.
Det er, hvad Herrens folk bør sige,
    dem, han befriede fra fjendens magt
og bragte tilbage fra fjerne lande,
    fra øst og vest og syd og nord.

De måtte vandre længe gennem øde egne,
    de ledte efter et sted at bo.
De var udmattede af sult og tørst
    og nær ved at give op.
Men i deres nød råbte de til Herren,
    og han reddede dem ud af problemerne.
Han førte dem ad den rigtige vej
    til en by, hvor de kunne bosætte sig.
De bør takke Herren for hans trofasthed,
    for de undere, han gør for menneskene.
Han slukkede de udmattedes tørst,
    og han mættede de sultne med gode gaver.

10 De sad i et trøstesløst mørke
    og led under deres fangenskab,
11 fordi de havde gjort oprør mod Gud,
    ringeagtet den Højestes bud.
12 Han nedbrød deres stolthed gennem lidelser,
    når de segnede, hjalp ingen dem op.
13 Men i deres nød råbte de til Herren,
    og han reddede dem ud af problemerne.
14 Han førte dem ud af mørket
    og rev deres lænker i stykker.
15 De bør takke Herren for hans trofasthed,
    for de undere, han gør for menneskene.
16 Han sprængte porte af bronze
    og huggede gennem slåer af jern.

17 De blev mishandlet og betragtet som tåber
    på grund af deres synd og oprør mod Gud.
18 De mistede appetitten og fik kvalme af maden,
    de var døden nær af sult.
19 Men i deres nød råbte de til Herren,
    og han reddede dem ud af problemerne.
20 Han sagde blot et ord, og de blev reddet,
    han rev dem ud af dødens gab.
21 De bør takke Herren for hans trofasthed,
    for de undere han gør for menneskene.
22 Lad dem bringe ham ofre i taknemmelighed,
    synge med glæde om hans vældige gerninger.

23 Nogle stod til søs med deres skibe,
    drev handel på det store hav.
24 Også de fik Herrens gerninger at se,
    de undere han udførte på havet.
25 Han befalede stormvejret at bryde løs,
    bølgerne rejste sig som bjerge.
26 De steg mod himlen, sank atter ned i dybet.
    Sømændene var ved at give op over for orkanen.
27 De ravede rundt som fulde folk,
    de kunne intet stille op.
28 Men i deres nød råbte de til Herren,
    og han reddede dem ud af problemerne.
29 Stormen blev stille som en hvisken,
    havets bølger faldt hurtigt til ro.
30 Da fyldtes de af fred, åndede lettet op,
    og han førte dem til deres rejses mål.
31 De bør takke Herren for hans trofasthed,
    for de undere, han gør for menneskene,
32 ophøje ham offentligt i folkets forsamling
    og for landets ledende råd.

33 Han forvandlede floder til ødemark,
    gjorde kildevand til ørkensand.
34 Frugtbart land blev til saltsletter
    på grund af beboernes ondskab.
35 Men derefter gjorde han ørkenen til oase
    og ødemarken til frugtbart land,
36 så hans sultende folk kunne slå sig ned
    og bygge byer, hvor de kunne bo,
37 tilså deres marker, plante vingårde
    og bringe en bugnende høst i hus.
38 Han velsignede dem, de blev mange,
    og der var ingen mangel på kvæg.

39 Det oprørske folk blev ydmyget gennem sorg og ulykker,
    mange døde, så de blev færre og færre.

40 Gud måtte straffe de stolte, religiøse ledere,
    lade dem flakke om i øde egne.
41 Men de, der søgte hjælp hos Herren,
    blev reddet ud af deres ulykke.
Han tog sig af dem,
    så de trivedes og havde fremgang.
42 De retskafne glæder sig over at se det,
    men de onde holder skamfuldt deres mund.
43 De vise vil lægge mærke til det
    og anerkende Herrens trofasthed.