1And he entered again into the synagogue; and there was a man there which had a withered hand. 2And they watched him, whether he would heal him on the sabbath day; that they might accuse him. 3And he saith unto the man which had the withered hand, Stand forth. 4And he saith unto them, Is it lawful to do good on the sabbath days, or to do evil? to save life, or to kill? But they held their peace. 5And when he had looked round about on them with anger, being grieved for the hardness of their hearts, he saith unto the man, Stretch forth thine hand. And he stretched it out: and his hand was restored whole as the other. 6And the Pharisees went forth, and straightway took counsel with the Herodians against him, how they might destroy him. 7But Jesus withdrew himself with his disciples to the sea: and a great multitude from Galilee followed him, and from Judæa, 8And from Jerusalem, and from Idumaea, and from beyond Jordan; and they about Tyre and Sidon, a great multitude, when they had heard what great things he did, came unto him. 9And he spake to his disciples, that a small ship should wait on him because of the multitude, lest they should throng him. 10For he had healed many; insomuch that they pressed upon him for to touch him, as many as had plagues. 11And unclean spirits, when they saw him, fell down before him, and cried, saying, Thou art the Son of God. 12And he straitly charged them that they should not make him known. 13And he goeth up into a mountain, and calleth unto him whom he would: and they came unto him. 14And he ordained twelve, that they should be with him, and that he might send them forth to preach, 15And to have power to heal sicknesses, and to cast out devils: 16And Simon he surnamed Peter; 17And James the son of Zebedee, and John the brother of James; and he surnamed them Boanerges, which is, The sons of thunder: 18And Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the son of Alphaeus, and Thaddaeus, and Simon the Canaanite, 19And Judas Iscariot, which also betrayed him: and they went into an house. 20And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread. 21And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
22¶ And the scribes which came down from Jerusalem said, He hath Beelzebub, and by the prince of the devils casteth he out devils. 23And he called them unto him, and said unto them in parables, How can Satan cast out Satan? 24And if a kingdom be divided against itself, that kingdom cannot stand. 25And if a house be divided against itself, that house cannot stand. 26And if Satan rise up against himself, and be divided, he cannot stand, but hath an end. 27No man can enter into a strong man’s house, and spoil his goods, except he will first bind the strong man; and then he will spoil his house. 28Verily I say unto you, All sins shall be forgiven unto the sons of men, and blasphemies wherewith soever they shall blaspheme: 29But he that shall blaspheme against the Holy Ghost hath never forgiveness, but is in danger of eternal damnation: 30Because they said, He hath an unclean spirit.
31¶ There came then his brethren and his mother, and, standing without, sent unto him, calling him. 32And the multitude sat about him, and they said unto him, Behold, thy mother and thy brethren without seek for thee. 33And he answered them, saying, Who is my mother, or my brethren? 34And he looked round about on them which sat about him, and said, Behold my mother and my brethren! 35For whosoever shall do the will of God, the same is my brother, and my sister, and mother.
Jesus helbreder en mann på hviledagen
1En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge3:1 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.
2Etter som det var hviledag3:2 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke de praktiserende jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3., holdt fariseerne3:2 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
3Jesus sa til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram til meg.” 4Så spurte han fariseerne: ”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven3:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham. 5Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!
6Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes3:6 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få bort Jesus av politiske grunner, etter som de trodde at han skulle gjøre opprør mot romerne., om å få Jesus arrestert og drept.
Mye folk følger Jesus
7-8Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.
9Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet. 10Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.
11Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte: ”Du er Guds sønn!” 12Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.
Jesus velger ut sine tolv nærmeste disipler
13Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham, 14valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket. 15Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.3:15 En del håndskrifter legger til: Han kalte dem disipler eller apostler. 16De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter, 17Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte ”tordensønnene”, 18Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon ”seloten”3:18 På gresk: ”seloten” eller ”kananaios”, det er senere dannet av et arameisk ord. Simon tilhørte sannsynligvis ”selotene”, et politisk parti som ville gjøre opprør mot romerne. 19og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
Jesus blir beskyldt for å være besatt av djevelen
20Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise. 21Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. ”Han er gått fra vettet!” sa de.
22Men de skriftlærde3:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. som hadde kommet fra Jerusalem, sa: ”Han er besatt av Satan3:22 Grunnteksten har: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan., høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”
23Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: ”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder? 24Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under. 25Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet. 26Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han. 27Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.
28En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott3:28 Å spotte er å håne og snakke stygt om noe hellig. mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter. 29Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.”
30Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.
Jesu ekte familie
31-32Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut.
De som satt rundt Jesus, sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” 33Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” 34Han så på dem som satt rundt seg og sa: ”Dette er moren min og søsknene mine. 35Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”
