1And it came to pass, that, as the people pressed upon him to hear the word of God, he stood by the lake of Gennesaret, 2And saw two ships standing by the lake: but the fishermen were gone out of them, and were washing their nets. 3And he entered into one of the ships, which was Simon’s, and prayed him that he would thrust out a little from the land. And he sat down, and taught the people out of the ship. 4Now when he had left speaking, he said unto Simon, Launch out into the deep, and let down your nets for a draught. 5And Simon answering said unto him, Master, we have toiled all the night, and have taken nothing: nevertheless at thy word I will let down the net. 6And when they had this done, they inclosed a great multitude of fishes: and their net brake. 7And they beckoned unto their partners, which were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they began to sink. 8When Simon Peter saw it, he fell down at Jesus’ knees, saying, Depart from me; for I am a sinful man, O Lord. 9For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken: 10And so was also James, and John, the sons of Zebedee, which were partners with Simon. And Jesus said unto Simon, Fear not; from henceforth thou shalt catch men. 11And when they had brought their ships to land, they forsook all, and followed him.
12¶ And it came to pass, when he was in a certain city, behold a man full of leprosy: who seeing Jesus fell on his face, and besought him, saying, Lord, if thou wilt, thou canst make me clean. 13And he put forth his hand, and touched him, saying, I will: be thou clean. And immediately the leprosy departed from him. 14And he charged him to tell no man: but go, and shew thyself to the priest, and offer for thy cleansing, according as Moses commanded, for a testimony unto them. 15But so much the more went there a fame abroad of him: and great multitudes came together to hear, and to be healed by him of their infirmities.
16¶ And he withdrew himself into the wilderness, and prayed. 17And it came to pass on a certain day, as he was teaching, that there were Pharisees and doctors of the law sitting by, which were come out of every town of Galilee, and Judæa, and Jerusalem: and the power of the Lord was present to heal them.
18¶ And, behold, men brought in a bed a man which was taken with a palsy: and they sought means to bring him in, and to lay him before him. 19And when they could not find by what way they might bring him in because of the multitude, they went upon the housetop, and let him down through the tiling with his couch into the midst before Jesus. 20And when he saw their faith, he said unto him, Man, thy sins are forgiven thee. 21And the scribes and the Pharisees began to reason, saying, Who is this which speaketh blasphemies? Who can forgive sins, but God alone? 22But when Jesus perceived their thoughts, he answering said unto them, What reason ye in your hearts? 23Whether is easier, to say, Thy sins be forgiven thee; or to say, Rise up and walk? 24But that ye may know that the Son of man hath power upon earth to forgive sins, (he said unto the sick of the palsy,) I say unto thee, Arise, and take up thy couch, and go into thine house. 25And immediately he rose up before them, and took up that whereon he lay, and departed to his own house, glorifying God. 26And they were all amazed, and they glorified God, and were filled with fear, saying, We have seen strange things to day.
27¶ And after these things he went forth, and saw a publican, named Levi, sitting at the receipt of custom: and he said unto him, Follow me. 28And he left all, rose up, and followed him. 29And Levi made him a great feast in his own house: and there was a great company of publicans and of others that sat down with them. 30But their scribes and Pharisees murmured against his disciples, saying, Why do ye eat and drink with publicans and sinners? 31And Jesus answering said unto them, They that are whole need not a physician; but they that are sick. 32I came not to call the righteous, but sinners to repentance.
33¶ And they said unto him, Why do the disciples of John fast often, and make prayers, and likewise the disciples of the Pharisees; but thine eat and drink? 34And he said unto them, Can ye make the children of the bridechamber fast, while the bridegroom is with them? 35But the days will come, when the bridegroom shall be taken away from them, and then shall they fast in those days.
36¶ And he spake also a parable unto them; No man putteth a piece of a new garment upon an old; if otherwise, then both the new maketh a rent, and the piece that was taken out of the new agreeth not with the old. 37And no man putteth new wine into old bottles; else the new wine will burst the bottles, and be spilled, and the bottles shall perish. 38But new wine must be put into new bottles; and both are preserved. 39No man also having drunk old wine straightway desireth new: for he saith, The old is better.
Storfiske og de første disiplene
1En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap. 2Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine. 3Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: ”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5”Herre”, sa Simon, ”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.” 6Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne! 7Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa: ”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.” 9Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått. 10Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket.
Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
Jesus helbreder en spedalsk mann
12En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet5:12 Ordet spedalsk, lepra, er blitt brukt på denne tiden for mange forskjellige hudsykdommer.. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba: ”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten. 14Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa: ”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske.5:14 Se Tredje Mosebok 14:1-4. Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine. 16Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
Jesus helbreder en lam mann
17En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne5:17 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. og de skriftlærde5:17 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18-19Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
20Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21”Hva er dette for en fyr som spotter5:21 Å spotte er å håne og snakke stygt om noe hellig. Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde. ”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22Jesus forsto hva de tenkte og sa: ”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud? 23Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som det er å si ’Jeg tilgir deg syndene dine?’ ” 24Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen5:24 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ” 25-26Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang: ”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
Jesus kaller en toller
27Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller5:27 Tollerne var jøder som arbeide med å ta inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle. som het Levi sitte utenfor tollboden. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. 28Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30Fariseerne5:30 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter., og spesielt de skriftlærde5:30 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene: ”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?” 31Jesus svarte: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke. 32Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
Jesus svarer på spørsmål om faste
33De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa: ”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne5:33 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34Da svarte Jesus: ”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem? 35Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.” 36Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa: ”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt. 37Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. 38Nei, ny vin må fylles i nye sekker. 39Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”5:39 Folk ville holde fast ved sine gamle religiøse mønster.
