Römer 15 – HOF & LB

Hoffnung für Alle

Römer 15:1-33

Das Vorbild: Jesus Christus

1Wir, die einen starken Glauben haben, sind dazu verpflichtet, auf die Schwachheit der anderen Rücksicht zu nehmen und nicht an uns selbst zu denken. 2Jeder von uns soll das Wohl des anderen im Blick haben und so leben, dass er ihn zum Guten ermutigt und im Glauben stärkt.

3Auch Christus lebte nicht für sich selbst. Von ihm heißt es in der Schrift: »Die Anfeindungen, die dir, Gott, galten, haben mich getroffen.«15,3 Psalm 69,10 4Was in der Heiligen Schrift vor langer Zeit aufgeschrieben wurde, gilt uns, wir sollen daraus lernen. Es ermutigt und tröstet uns, damit wir unsere Hoffnung auf Gottes Zusagen setzen und daran festhalten.

5Gott aber ist es, der uns immer wieder neuen Mut und Trost schenkt, um standhaft zu bleiben. Er helfe euch, einmütig zu sein, so wie es euch Jesus Christus gezeigt hat. 6Dann könnt ihr alle wie aus einem Mund Gott, den Vater unseres Herrn Jesus Christus, loben und preisen.

Alle Völker werden Gott loben

7Nehmt einander an, so wie Christus euch angenommen hat. Auf diese Weise wird Gott geehrt. 8Christus kam doch in diese Welt, um seinem Volk Israel zu dienen. Er erfüllte die Zusagen, die Gott ihren Vorfahren gegeben hatte. So zeigte er ihnen, dass Gott treu zu seinem Wort steht. 9Auch die anderen Völker können Gott für seine Barmherzigkeit danken. Denn es steht schon in der Heiligen Schrift: »Ich will dich loben, alle Völker sollen es hören. Deinen Namen will ich preisen mit meinem Lied.«15,9 Psalm 18,50 10Ebenso heißt es: »Jubelt, ihr Völker, zusammen mit seinem Volk Israel!«15,10 5. Mose 32,43 11An einer anderen Stelle können wir lesen: »Lobt den Herrn, alle Völker; preist ihn, alle Nationen!«15,11 Psalm 117,1 12Und Jesaja prophezeite: »Der Trieb, der aus der Wurzel Davids15,12 Im griechischen Text steht hier der Name von Davids Vater Isai. hervorsprießt, wird groß werden und über die Völker herrschen. Auf ihn werden sie ihre Hoffnung setzen.«15,12 Jesaja 11,10

13Deshalb wünsche ich für euch alle, dass Gott, der diese Hoffnung schenkt, euch in eurem Glauben mit großer Freude und vollkommenem Frieden erfüllt, damit eure Hoffnung durch die Kraft des Heiligen Geistes wachse.

Weitere Vorhaben von Paulus und abschließende Worte

(Kapitel 15,14–16,27)

Paulus beschreibt seinen Auftrag

14Liebe Brüder und Schwestern! Ich bin fest davon überzeugt, dass ihr aufrichtig und gütig seid, weil ihr selbst wisst, wie viel Gott euch geschenkt hat. Deshalb könnt ihr euch auch gegenseitig ermahnen. 15Trotzdem habe ich mir die Freiheit genommen, euch an einige Dinge zu erinnern, wobei ich stellenweise sehr deutlich geworden bin. Das habe ich getan, weil Gott mich in seiner Gnade beauftragt hat, 16als Diener von Jesus Christus allen Menschen die rettende Botschaft zu verkünden. Wie ein Priester im Tempel Gott dient und ihm opfert, so sehe ich meinen Auftrag. Durch den Heiligen Geist sollen Menschen aus allen Völkern zu Gott gehören und so eine Opfergabe werden, die ihm gefällt.

17Ich bin vor Gott stolz auf alles, was Jesus Christus durch mich getan hat. 18Hätte nicht er es bewirkt, dass Menschen aus vielen Völkern zum Glauben gekommen und Gott gehorsam geworden sind, würde ich es nicht wagen, davon zu reden. So aber wirkte Christus durch meine Predigt und meinen Einsatz; 19er bestätigte dies durch gewaltige Zeichen und Wunder und durch seinen Geist, der machtvoll am Werk war. Auf diese Weise konnte ich von Jerusalem bis hin nach Illyrien die rettende Botschaft von Christus verbreiten und ihr Geltung verschaffen. 20Dabei war es mein großes Anliegen, nur dort zu predigen, wo man noch nichts von Jesus Christus gehört hatte. Denn ich wollte nicht auf einem Fundament aufbauen, das jemand anders gelegt hatte. 21Ich folgte damit den Worten der Heiligen Schrift: »Gerade die sollen ihn sehen, denen er nicht angekündigt war, und die noch nichts von ihm gehört haben, werden ihn begreifen.«15,21 Jesaja 52,15

Reisepläne

22Weil ich damit so beschäftigt war, konnte ich bisher noch nicht zu euch kommen. 23Aber jetzt habe ich meine Arbeit in diesen Gegenden beendet, und wie ich es mir schon seit Jahren sehnlichst wünsche, möchte ich euch nun besuchen. 24Ich habe vor, nach Spanien zu reisen, und bei dieser Gelegenheit hoffe ich, euch in Rom persönlich kennen zu lernen. Wenn ich dann in der Gemeinschaft mit euch neue Kraft geschöpft habe, könntet ihr mich vielleicht bei meiner Weiterreise unterstützen.

25Doch zuerst möchte ich noch nach Jerusalem, um der Gemeinde dort zu helfen. 26Denn die Christen in den Provinzen Mazedonien und Achaja haben für die Armen der Gemeinde von Jerusalem Geld gesammelt. Auf diese Weise haben sie ihre Verbundenheit mit ihnen zum Ausdruck gebracht. 27Sie haben das gern getan, weil sie gerade dieser Gemeinde viel verdanken. Denn von Jerusalem aus hat sie die rettende Botschaft erreicht, und insofern ist es nur recht und billig, dass sie jetzt der Jerusalemer Gemeinde in ihrer Not helfen. 28Sobald man mir dort bestätigt hat, dass ich das Geld ordnungsgemäß abgeliefert habe, kann ich auf dem Weg nach Spanien zu euch kommen. 29Ich weiß, dass ich euch dann den reichen Segen, den Jesus Christus schenkt, weitergeben werde.

30Liebe Brüder und Schwestern, wir sind durch die Liebe des Heiligen Geistes miteinander verbunden. Deshalb bitte ich euch im Namen von Jesus Christus, unserem Herrn, inständig: Helft mir bei meinem Kampf, indem ihr für mich betet! 31Bittet Gott, dass er mich vor denen in Judäa bewahrt, die nicht auf die rettende Botschaft hören wollen. Und betet darum, dass meine Hilfe von den Christen in Jerusalem dankbar angenommen wird. 32Dann erst kann ich frohen Herzens zu euch kommen und – so Gott will – neue Kraft schöpfen. 33Gott aber, von dem aller Friede kommt, sei mit euch allen. Amen.

En Levende Bok

Romerne 15:1-33

Tenk på andre

1Vi som har en sterk tro er skyldige til å hjelpe de svake med problemene, og kan ikke bare tenke på oss selv. 2Hver og en av oss må hele tiden gjøre det som er best for andre. Pass på at troen blir sterkere og sterkere. 3Kristus tenkte ikke på seg selv, men på andre. Det står i Skriften15:3 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Hån og spott som blir rettet mot deg, har falt på meg.”15:3 Se Salmenes bok 69:9.

4Alle budskap fra Gud som finnes i Skriften, står skrevet for å undervise. De er til for å oppmuntre oss, slik at vi uten å bli trette kan holde fast ved håpet om at vi til slutt skal bli frelst for evig. 5Jeg ber at Gud, som oppmuntrer og gir varig utholdenhet, skal hjelpe dere til å leve i fullkommen harmoni med hverandre, og at Jesus Kristus vil bli idealet for dere. 6Da kan dere alle sammen hylle Gud, han som er Far til vår Herre Jesus Kristus.

7Aksepter derfor hverandre på samme måten som Kristus har akseptert dere. Da blir Gud æret. 8La meg forklare hvordan vi sammen kan hylle Gud: Kristus kom for å hjelpe jødene og vise at Gud holder løftene han ga til forfedrene deres. 9Han kom også for at alle andre folk skulle kunne hylle Gud for den nåde han også har vist mot dem. Slik står det i Skriften:

”Derfor skal jeg hylle deg blant folkene,

og synge til din ære.”15:9 Se Salmenes bok 18:50.

10Det står også:

”Gled dere, alle dere jordens folk,

sammen med hans folk.”15:10 Se Femte Mosebok 32:43.

11På et tredje stedet i Skriften står det:

”Hyll Herren, alle folk!

Syng til hans ære, alle jordens folk!”15:11 Se Salmenes bok 117:1.

12Profeten Jesaja skriver også:

”Han som arver kong Davids trone15:12 I grunnteksten: Han som er av Isais rot. Det vil si: slekten til Isai, som var kong David faren sin.,

skal komme, og han skal herske over alle folk.

Alle skal håpe på ham.”15:12 Se Jesaja 11:10.

13Derfor ber jeg at Gud, han som har gitt oss dette håpet, vil fylle dere med glede og fred i troen på ham. Ja, jeg ber at Guds Hellige Ånds kraft vil gjøre troen og håpet sterkere og sterkere.

Paulus sitt spesielle oppdrag

14Selv er jeg overbevist om, kjære søsken, at Gud har fylt dere med godhet mot andre mennesker. Dere vet allerede så mye om disse tingene at dere nå kan undervise hverandre. 15-16Jeg ville likevel skrive til dere for å minne om alt dette. Iblant har jeg vært ganske rett på sak. Det beror på at Gud ga meg den forretten å tjene ham. Han gjorde meg til prest for Jesus Kristus, for at jeg skulle spre Guds glade budskap til folk som ikke er jøder. Etterpå kunne jeg gi disse folkene som offergave til Gud. Han tar imot alle med glede, etter som hans Hellige Ånd har gjort alle verdige til å være hans.

17Takket være mitt fellesskap med Jesus Kristus kan jeg være stolt over oppdraget Gud har gitt meg. 18Noe ut over det som Kristus har utført gjennom meg, våger jeg ikke å snakke om. Det er han som har fått folkene som ikke er jøder, til å bli lydig mot Gud gjennom mine ord og handlinger. 19Kraften i de tegnene og miraklene jeg har fått utføre ved hjelp av Guds Ånd har styrket budskapet. På denne måten har jeg spredd det glade budskapet om Kristus, først i Jerusalem og seinere over alt, helt til Illyria.15:19 Illyria var en romersk provins nordost om nåværende Italia.

20Hele tiden har min målsetting vært å spre det glade budskapet på steder der de aldri før har hørt snakk om Kristus. Dette har gått foran det å fortsette arbeidet i menigheter som andre hadde startet. 21Jeg har fulgt rådet som står i Skriften:

”De som ikke har fått budskapet om ham, skal se,

og de som ikke har hørt, skal forstå.”15:21 Se Jesaja 52:15.

Paulus sine reiseplaner

22Det er på grunn av denne prioriteringen jeg har blitt hindret så lenge i å reise til dere. 23Nå er jeg endelig ferdig med mitt arbeid i dette området. Etter mange år med ventetid kan jeg komme til dere. 24Jeg planlegger nemlig å reise til Spania, og på veien dit tenker jeg å stanse i Roma. Etter at jeg har fått vært sammen med dere en kort tid, håper jeg at dere hjelper meg med det jeg trenger for min videre reise?

25Først må jeg reise til Jerusalem for å hjelpe de troende der. 26Menighetene i Makedonia og Akaia15:26 Makedonia og Akaia var to romerske provinser i nåværende Hellas. har nemlig gjort en frivillig innsamling til dem som er fattige blant de troende i Jerusalem. 27De var glade for å kunne gjøre dette, etter som de står i takknemlighetsgjeld til jødene. De folkene som ikke er jøder, har jo fått del i de åndelige godene som Gud har gitt jødene. Derfor er det også bare rett og rimelig at de folkene som ikke er jøder, deler av sine materielle goder med jødene. 28Så snart jeg har avsluttet dette oppdraget og har overlevert gaven, planlegger jeg å reise til Spania. På veien dit vil jeg hilse på dere. 29Jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg få være med og gi av alt det gode som Kristus har i beredskap for dere.

30Inntil da vil jeg be dere om en ting, kjære søsken: Hjelp meg i min kamp ved å be til Gud for meg, slik at vår Herre Jesus Kristus kan bli æret. Jeg vet jo hvilken kjærlighet Guds Ånd har gitt dere. 31Be at Gud redder meg fra den type personer i Judea som nekter å tro på Kristus. Be også om at de troende i Jerusalem må bli glade over den hjelpen jeg har med meg. 32Da kan jeg, dersom Gud vil, få besøke dere, og gjennom det bli oppmuntret og samle nye krefter.

33Jeg ber om at Gud, han som gir fred, vil være med dere alle. Ja, det er min bønn!15:33 I grunnteksten: Amen!