Lukas 19 – HOF & LB

Hoffnung für Alle

Lukas 19:1-48

Jesus bei Zachäus

1Jesus zog mit seinen Jüngern durch Jericho. 2Dort lebte ein sehr reicher Mann namens Zachäus, der oberste Zolleinnehmer. 3Zachäus wollte Jesus unbedingt sehen; aber er war sehr klein, und die Menschenmenge machte ihm keinen Platz. 4Da rannte er ein Stück voraus und kletterte auf einen Maulbeerfeigenbaum, der am Weg stand. Von hier aus hoffte er, einen Blick auf Jesus werfen zu können. 5Als Jesus dort vorbeikam, schaute er hinauf und rief: »Zachäus, komm schnell herunter! Ich soll heute dein Gast sein!« 6Eilig stieg Zachäus vom Baum herunter und nahm Jesus voller Freude mit in sein Haus.

7Als die Leute das sahen, empörten sie sich über Jesus: »Wie kann er das nur tun? Er lädt sich bei einem Gauner und Betrüger19,7 Wörtlich: bei einem Sünder. ein!«

8Zachäus aber wandte sich an Jesus und sagte: »Herr, ich werde die Hälfte meines Vermögens an die Armen verteilen, und wem ich am Zoll zu viel abgenommen habe, dem gebe ich es vierfach zurück.« 9Da entgegnete ihm Jesus: »Heute hat Gott dir und allen, die in deinem Haus leben, Rettung gebracht. Denn auch du bist ein Nachkomme von Abraham. 10Der Menschensohn ist gekommen, Verlorene zu suchen und zu retten.«

Beauftragt zu handeln

(Matthäus 25,14‒30)

11Die Leute hörten Jesus aufmerksam zu. Sie meinten, Gottes Reich würde unmittelbar anbrechen, sobald Jesus in Jerusalem eintraf. Darum erzählte er ihnen noch ein Gleichnis:

12»Ein Fürst trat eine weite Reise an, um sich zum König über sein Volk krönen zu lassen. Dann sollte er wieder in sein Land zurückkehren. 13Bevor er abreiste, rief er zehn seiner Verwalter zu sich, gab jedem ein Pfund Silberstücke und sagte: ›Setzt dieses Geld gewinnbringend ein, bis ich zurückkomme!‹

14Die Bürger seines Landes aber hassten ihn. Sie schickten eine Gesandtschaft hinter ihm her mit der Erklärung: ›Diesen Mann werden wir nicht als Herrscher anerkennen!‹ 15Trotzdem wurde er gekrönt und kam als König in sein Land zurück. Er befahl die Diener zu sich, denen er das Geld gegeben hatte, und wollte wissen, welchen Gewinn sie damit erzielt hatten.

16Der erste kam und berichtete: ›Herr, ich konnte mit deinem Geld das Zehnfache als Gewinn erwirtschaften.‹ 17›Ausgezeichnet!‹, rief der König. ›Du bist ein tüchtiger Verwalter! Du bist in dieser kleinen Aufgabe treu gewesen, darum vertraue ich dir die Verwaltung von zehn Städten an.‹ 18Darauf trat der nächste Mann vor und berichtete: ›Herr, ich konnte mit deinem Pfund Silberstücke das Fünffache hinzuverdienen.‹ 19›Gut!‹, antwortete sein Herr. ›Du wirst Verwalter von fünf Städten.‹

20Nun trat ein anderer Diener vor und sagte: ›Herr, hier hast du dein Geld zurück. Ich habe es in ein Tuch eingewickelt und aufbewahrt! 21Ich fürchte dich als strengen Herrn. Denn du nimmst, was dir nicht gehört, und du erntest, was andere gesät haben.‹ 22Da rief der König zornig: ›Du richtest dich mit deinen eigenen Worten, du böser Verwalter! Wenn du schon der Meinung bist, dass ich ein strenger Herr bin, dass ich nehme, was mir nicht gehört, und ernte, was andere gesät haben, 23warum hast du mein Geld dann nicht zur Bank gebracht? Dann hätte ich immerhin noch Zinsen dafür verlangen können!‹

24Er forderte die Umstehenden auf: ›Nehmt ihm das Geld weg und gebt es dem, der zehn Pfund Silberstücke erwirtschaftet hat.‹ 25›Aber Herr‹, widersprachen seine Leute, ›der hat doch schon genug!‹ 26Da erwiderte der König: ›Eins ist sicher: Wer viel hat, der bekommt noch mehr dazu. Wer aber nichts hat, dem wird selbst noch das Wenige, das er hat, genommen!

27Doch jetzt holt meine Feinde her, die mich nicht als König anerkennen wollten, und bringt sie vor meinen Augen um!‹«

Jesus wird als König empfangen

(Matthäus 21,1‒11; Markus 11,1‒11; Johannes 12,12‒19)

28Nachdem Jesus dieses Gleichnis erzählt hatte, ging er weiter nach Jerusalem. 29In der Nähe von Betfage und Betanien, zwei Ortschaften am Ölberg, schickte er zwei seiner Jünger voraus mit dem Auftrag: 30»Geht in das Dorf da vorne! Gleich am Ortseingang werdet ihr einen jungen Esel finden, der dort angebunden ist. Auf ihm ist noch nie jemand geritten. Bindet ihn los und bringt ihn her! 31Sollte euch jemand fragen, warum ihr das tut, dann sagt einfach: ›Der Herr braucht ihn.‹«

32Die Jünger gingen dorthin und fanden alles so, wie Jesus es ihnen beschrieben hatte. 33Als sie den Esel losbanden, fragten die Besitzer: »Warum tut ihr das?« 34Sie antworteten: »Der Herr braucht ihn.«

35Dann brachten sie den jungen Esel zu Jesus. Sie legten dem Tier ihre Mäntel auf den Rücken und ließen Jesus aufsteigen. 36So zog er weiter, und die Menschen breiteten ihre Kleider als Teppich vor ihm aus.

37Als Jesus sich schon der Stelle näherte, wo der Weg vom Ölberg nach Jerusalem hinunterführt, brach die ganze Menge der Jünger in Jubel aus. Sie dankten Gott für die vielen Wunder, die sie miterlebt hatten. Laut sangen sie:

38»Gepriesen sei der König, der im Auftrag des Herrn kommt! Gott hat Frieden mit uns geschlossen. Lob und Ehre sei Gott hoch im Himmel!«

39Empört riefen da einige Pharisäer aus der Menge: »Lehrer, verbiete das deinen Jüngern!« 40Er antwortete ihnen: »Glaubt mir: Wenn sie schweigen, dann werden die Steine am Weg schreien.«

Tränen über eine Stadt

41Als Jesus die Stadt Jerusalem vor sich liegen sah, weinte er über sie. 42»Wenn doch auch du heute erkannt hättest, was dir Frieden bringt!«, rief er. »Aber jetzt bist du mit Blindheit geschlagen. 43Es kommt eine Zeit, in der deine Feinde einen Wall um deine Mauern aufschütten und dich von allen Seiten belagern. 44Sie werden dich dem Erdboden gleichmachen und deine Bewohner töten. Kein Stein wird auf dem anderen bleiben. Denn du hast die Gelegenheit, als Gott dir nahekam, nicht genutzt.«

Jesus jagt die Händler aus dem Tempel

(Matthäus 21,12‒17; Markus 11,15‒19; Johannes 2,13‒16)

45Kaum hatte Jesus den Tempel betreten, da begann er, die Händler hinauszujagen, 46und rief ihnen zu: »Ihr wisst doch, was Gott in der Heiligen Schrift sagt: ›Mein Haus soll ein Ort des Gebets sein‹,19,46 Jesaja 56,7 ihr aber habt eine Räuberhöhle daraus gemacht!«

47Jeden Tag lehrte Jesus im Tempel. Währenddessen suchten die obersten Priester, die Schriftgelehrten und die führenden Männer des Volkes nach einer passenden Gelegenheit, ihn umzubringen. 48Aber sie wussten nicht, wie sie es anstellen sollten, denn die Menschen folgten Jesus überallhin und achteten auf jedes seiner Worte.

En Levende Bok

Lukas 19:1-48

Tolleren Sakkeus

1Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen. 2Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann. 3Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen. 4Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.

5Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte: ”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”

6Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus. 7Dette irriterte folket, og de mumlet forarget: ”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”

8Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus: ”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”

9Jesus sa til ham: ”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham19:9 En ekte jøde, som ikke bare er etterkommer av Abraham, men også lydig mot Gud.. 10For jeg, Menneskesønnen19:10 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”

Fortellingen om kongen og de ti forvalterne

11De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem.19:11 På gresk: at Guds rike nå skulle vise seg. Han fortalte et nytt bilde for dem:

12”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.19:12 I det romerske imperiet var kongene tvunget til å reise til Roma for å bli kronet av keiseren. 13Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger19:13 På gresk: ”10 mine”, hvilken tilsvarte omkring 30 månedslønner. som de skulle forvalte. Han sa: ’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’ 14Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.

15Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.

16Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste. ’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.

17’Bra!’, utbrøt kongen. ’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’

18Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.

19Da sa herren hans til ham: ’Du skal få ansvar over fem byer.’

20Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte: ’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy. 21Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’ 22Da svarte kongen: ’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått, 23hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’

24Så vendte han seg til de andre som sto der: ’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’

25’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’

26’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har. 27Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

28Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem. 29De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene 30og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit. 31Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”

32De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt. 33Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”

34De svarte: ”Herren har bruk for det.” 35De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.

36Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.19:36 Eselet var en symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og ved at han red på et esel, ble det som Gud hadde forutsagt i Sakarja 9:9 virkelighet. Kappene var en kongelig hyllest. 37De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.

38”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!19:38 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” Se Salmenes bok 118:26.”,

jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”

39Men noen fariseere19:39 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”

40Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”

41Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt. 42”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde. 43Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold. 44De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”

Jesus renser templet

45Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.19:45 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt til offer i templet. 46Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften19:46 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”19:46 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.

47Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde19:47 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på. 48De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.