Wala na Kita sa Idalom sang Kasuguan
1Mga utod, nakahibalo kamo parte sa kasuguan. Gani nasiguro ko nga maintiendihan ninyo ang akon ipaathag sa inyo nga kon ang tawo patay na, ang kasuguan wala na sing gahom sa iya. 2Pareho bala sang babayi nga may bana. Suno sa kasuguan, ang babayi nahigot sa iya bana samtang buhi pa ang iya bana. Pero kon ang iya bana patay na, hilway na siya sa kasuguan nga nagahigot sa iya sa iya bana. 3Gani kon magpamana siya sa iban nga lalaki samtang buhi pa ang iya bana, nagapanginlalaki siya. Pero kon ang iya bana patay na kag magpamana siya sa iban, wala siya nagalapas sa kasuguan, kag wala man siya nagapanginlalaki.
4Gani, mga utod, pareho man sina ang natabo sa inyo. Wala na labot sa inyo ang Kasuguan, kay napatay na kamo paagi sa kamatayon ni Cristo. Iya na kamo ni Cristo nga nabanhaw, agod nga magkabuhi kita sing mapuslanon sa pag-alagad sa Dios. 5Sang ara pa kita sa aton daan nga pagkatawo, ang malaot nga mga kailigbon amo ang nagagahom sa aton, kag nagdugang pa gani tungod sa Kasuguan. Kag tungod nga ginhimo ta ato nga mga butang, ang aton silot amo ang kamatayon. 6Pero karon, tungod sa aton paghiusa sa kamatayon ni Cristo, hilway na kita sa Kasuguan nga nag-ulipon sa aton. Ang aton pag-alagad sa Dios karon suno na sa bag-o nga kabuhi nga resulta sang aton pagsunod sa Espiritu Santo kag indi sa daan nga pagkabuhi nga resulta sang aton pagsunod sa Kasuguan.
Ang Kasuguan kag ang Sala
7Karon basi kon may magsiling nga kon amo sina, malain gali ang Kasuguan. Wala ako nagasiling nga malain. Kay kon wala ang Kasuguan wala ako nakahibalo kon ano ang sala. Halimbawa, kon wala nagsiling ang Kasuguan, “Indi ka magkaibog,”7:7 Exo. 20:17; Deu. 5:21. wala ako nakahibalo nga malain ang pagkaibog. 8Pero tungod sa sala nga ara na nga daan sa akon, pagkahibalo ko nga malain gali ang pagkaibog, nagdugang pa gid ang akon kaibog. Gani kon wala sing Kasuguan, wala kita nakahibalo kon ano ang ginatawag nga sala. 9Sang una, nagkabuhi ako nga wala sing Kasuguan. Pero pagkahibalo ko sang Kasuguan, nakita ko nga ako gali makasasala, kag didto ko nahibaluan nga ako gali ginsentensyahan na sang kamatayon. 10Gani ang Kasuguan nga ang katuyuan maghatag sang kabuhi amo ang nagdala sa akon sang kamatayon. 11Kay ang Kasuguan amo ang gin-gamit sang sala nga ara sa akon agod mapatalang ako, kag ang resulta, nasentensyahan ako sang kamatayon tungod nga indi ko masunod ang Kasuguan.
12Ang Kasuguan balaan, kag ang tanan nga sugo sini balaan, matarong, kag maayo. 13Nagakahulugan bala nga ang maayo nagdala sa akon sang kamatayon? Indi! Ginsentensyahan ako tungod sa akon sala. Kag diri nakita ta nga malaot gid ang sala, kay gin-gamit niya ang Kasuguan nga maayo para masilutan ako sang kamatayon. Gani paagi sa Kasuguan nakita ta kon daw ano kalaot ang sala.
Ang Maayo nga mga Butang nga Gusto Himuon sang Tawo Indi niya Mahimo
14Nahibaluan ta nga ang Kasuguan naghalin sa Espiritu sang Dios. Pero ako tawhanon kag ulipon sang sala. 15Indi ko maintiendihan ang akon ginahimo. Kay ang maayo nga mga butang nga gusto ko nga himuon indi ko mahimo, pero ang mga butang nga indi ko gusto himuon amo ang akon ginahimo. 16Kag kon wala ako naluyag sa akon ginahimo nga malain, nagakahulugan nga nagasugot ako nga husto ang ginasiling sang Kasuguan. 17Gani indi ako ang nagahimo sang malain kundi ang sala nga ari sa akon. 18Kay nahibaluan ko nga diri sa akon, sa akon tawhanon nga kinaugali, wala gid sing maayo, tungod kay bisan gusto ko nga maghimo sang maayo indi ako makahimo. 19Gani, ang maayo nga gusto ko nga himuon indi ko mahimo, pero ang malain nga indi ko gusto nga himuon amo ang akon ginahimo. 20Karon, kon ginahimo ko ang indi ko gusto nga himuon, ini nagakahulugan nga indi ako ang nagahimo sini kundi ang sala nga ari sa akon.
21Gani nasapwan ko nga kon gusto ko maghimo sang maayo ginabalabagan ako sang akon malain nga kinaugali. 22Ang akon kaugalingon nalipay gid sa Kasuguan sang Dios, 23pero may lain nga gahom7:23 gahom: sa literal, kasuguan. nga nagapanghikot sa akon nga pagkatawo, nga nagabalabag sa akon sa pagsunod sa Kasuguan nga akon nahibaluan. Tungod sini nangin ulipon ako sang gahom sang sala nga ara sa akon pagkatawo. 24Makaluluoy gid ako! Sin-o bala ang makahilway sa akon sa sining makasasala nga pagkatawo nga nagadala sa akon sa kamatayon? 25Wala sing iban kundi ang Dios paagi kay Jesu-Cristo nga aton Ginoo! Salamat sa Dios!
Amo ini ang akon kahimtangan: ang akon hunahuna nagapasakop sa Kasuguan sang Dios, pero ang akon tawhanon nga kinaugali nagapasakop sa gahom sang sala.
Fri fra Moseloven
1Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.
2La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet. 3Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.
4På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven7:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt. 5Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden. 6Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.
Moseloven avslører synden
7Hva betyr dette? Er Moseloven$17:7 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt: ”Du skal ikke begjære.”7:7 Se Andre Mosebok 20:17. 8Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.
9Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg. 10Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død. 11Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden. 12Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.
13Var det disse gode budene som førte til at jeg måtte dø? Nei, naturligvis ikke! Det var synden som utnyttet det gode til å sette meg i den situasjonen at jeg måtte dø. Gjennom dette forstår vi hvor fryktelig synden egentlig er, etter som den til og med kan utnytte Guds bud i sine onde hensikter.
Kampen mot synden
14Vi vet altså at Moseloven7:14 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. kommer fra Gud. Derfor er det ikke loven som er selve problemet, men jeg selv, etter som jeg som menneske er slave under synden.
15Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen. 16Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt. 17Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!
18Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke. 19Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel. 20Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.
21Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett. 22Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov. 23Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange. 24Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden7:24 På gresk: Hvem kan frelse meg fra denne dødens kropp?? 25Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.
