Ang mga Nagaobra sa Talamnan sang Ubas
1Nagsiling si Jesus sa ila, “Ang paghari sang Dios mapaanggid sa sini nga estorya: May isa ka tawo nga may talamnan sang ubas. Naglakat siya aga pa gid sa pagpangita sang mga tawo nga maobra sa iya talamnan. 2Sang makakita siya sang mga trabahador, nagkasugot sila nga ang ibayad sa ila suno man sa inadlaw nga suhol. Dayon ginpakadto niya sila sa iya talamnan. 3Sang mga alas nuwebe na sang aga, naglakat naman ang tag-iya kag may nakita siya nga mga tawo nga nagaistambay lang sa merkado tungod nga wala sila sing obra. 4Nagsiling siya sa ila, ‘Mag-obra kamo didto sa akon talamnan, kay suhulan ko kamo sing husto.’ 5Gani nagkadto sila didto kag nag-obra. Sang udto na, naglakat naman ang tag-iya, kag nakakita naman siya sang mga trabahador. Amo man ang iya ginhimo pag-abot sang mga alas tres sang hapon. 6Pag-abot sang alas singko, naglakat naman siya, kag may nakita naman siya nga mga nagaistambay. Nagsiling siya sa ila, ‘Ngaa bala nagaistambay lang kamo diri sa bilog nga adlaw?’ 7Nagsabat sila, ‘Ti ano man ang amon himuon, kay wala sing may nagapaobra sa amon.’ Gani ginsilingan niya sila nga magkadto sa iya talamnan kag mag-obra.
8“Sang sirom na, nagsiling ang tag-iya sa iya engkargado, ‘Tawga ang mga nagaulobra kag suwelduhan. Unahon mo bayad ang naulihi gid nga nag-obra kag pasunod hasta sa mga nahauna nga nag-obra.’ 9Ang mga nag-obra sugod sang mga alas singko ginhatagan sang suweldo para sa isa ka adlaw nga obra. 10Sang suhulan na ang mga aga pa gid nag-umpisa obra, naghunahuna sila nga dako ang ila mabaton sang sa mga tawo nga naulihi nga nag-obra. Pero ang kada isa sa ila ginsuhulan man sang para sa isa ka adlaw nga obra. 11Pagkabaton nila sadto, nagreklamo sila sa tag-iya. 12Siling nila, ‘Ang mga naulihi isa ka oras lang ang ila obra, pero kami iya isa ka adlaw gid ang amon pagpabalhas kag pagpainit, pero palareho lang ang imo suhol sa amon!’ 13Nagsiling siya sa isa sa ila, ‘Amigo, wala ko ikaw pagdayai. Indi bala nagkasugot kita nga bayaran ko ikaw suno sa inadlaw nga suhol? 14Batuna ang kantidad nga para sa imo inobrahan kag magpauli. Kay akon ini gusto nga hatagan ang naulihi nga nag-obra pareho sa akon ginhatag sa imo. 15Indi bala makapagusto ako sang akon himuon sa akon kuwarta kay akon ini? Ayhan nahisa ka lang tungod kay maayo ako sa ila.’ ” 16Dayon nagsiling si Jesus, “Amo man ina ang matabo sa katapusan nga mga inadlaw. Ang mga kubos subong amo ang mangin dungganon sa ulihi, kag ang mga dungganon subong amo ang mangin kubos sa ulihi.”
Ang Ikatlo nga Paghambal ni Jesus Parte sa iya Kamatayon
(Mar. 10:32-34; Luc. 18:31-34)
17Sang nagapakadto na sila ni Jesus sa Jerusalem, ginpain niya ang dose ka apostoles sa mga tawo kay may inugsugid siya sa ila. 18Nagsiling siya, “Pamati kamo! Nagapataklad kita sa Jerusalem kag ako nga Anak sang Tawo itugyan didto sa manugdumala nga mga pari kag mga manunudlo sang Kasuguan, kag sentensyahan nila ako nga patyon. 19Dayon itugyan nila ako sa mga indi Judio agod yagutaon, hanuton, kag ilansang sa krus. Pero sa ikatlo nga adlaw mabanhaw ako.”
Ang Pangabay sang Asawa ni Zebedee
(Mar. 10:35-45)
20Nagpalapit kay Jesus ang asawa ni Zebedee upod ang iya duha ka anak nga lalaki. Nagluhod siya kay Jesus kay may ipangabay siya. 21Gani nagsiling si Jesus sa iya, “Ano ang imo gusto?” Nagsabat ang asawa ni Zebedee, “Kon mahimo, kon maghari ka na, papungkuon mo ang akon duha ka anak sa imo tupad; ang isa sa tuo kag ang isa sa wala.” 22Pero ginsabat sila ni Jesus, “Wala kamo makahibalo kon ano ang inyo ginapangayo. Masarangan bala ninyo ang mga pag-antos nga antuson ko?”20:22 Masarangan… antuson ko: sa literal, Mainom bala ninyo ang ilimnon nga pagaimnon ko? Nagsiling sila, “Huo, masarangan namon.” 23Nagsiling si Jesus sa ila, “Masarangan ninyo gani, pero indi ako ang nagapili kon sin-o ang mapungko sa akon tuo kag sa akon wala. Kay may ara na nga gintigan-an sini ang akon Amay.”
24Pagkabati sang napulo ka sumulunod kon ano ang ila ginpangayo, naakig gid sila sa mag-utod. 25Gani gintawag sila tanan ni Jesus kag ginsilingan, “Nahibaluan ninyo nga ang mga manugdumala sang mga nasyon may gahom sa ila mga sakop kag pagusto lang sila kon ano ang ila himuon sa ila. 26Pero indi amo ini ang sa inyo. Kay kon sin-o sa inyo ang gusto nga mangin gamhanan, dapat mangin suluguon siya ninyo. 27Kag kon sin-o sa inyo ang gusto nga mangin pangulo, dapat mangin ulipon siya sang tanan. 28Bisan pa gani ako nga Anak sang Tawo wala nagkadto diri sa kalibutan agod alagaran kundi mag-alagad kag maghatag sang akon kabuhi agod matubos ang madamo nga mga tawo.”
Gin-ayo ni Jesus ang Duha ka Bulag
(Mar. 10:46-52; Luc. 18:35-43)
29Sang nagapaguwa na sila ni Jesus sa Jerico madamo nga mga tawo ang nagsunod sa iya. 30Karon, may duha didto ka bulag nga nagapungko sa higad sang dalan. Nabatian nila nga nagaagi si Jesus, gani nagsinggit sila, “Ginoo,20:30 Ginoo: ukon, Sir. kaliwat ni David,20:30 kaliwat ni David: Amo ini ang tawag sang mga Judio sa Mesias ukon Cristo tungod nga nagapati sila nga siya magahalin sa lahi ni Haring David kag manunubli sang iya ginharian. kaluoyi kami!” 31Ginsaway sila sang mga tawo nga maghipos. Pero gintuduhan pa gid gani nila singgit, “Ginoo, kaliwat ni David, kaluoyi kami!” 32Nagpundo si Jesus, gintawag niya sila kag ginpamangkot, “Ano ang inyo gusto nga himuon ko sa inyo?” 33Nagsabat sila, “Ginoo, gusto namon nga makakita!” 34Naluoy si Jesus sa ila, gani gintandog niya ang ila mga mata, kag sa gilayon nakakita sila. Dayon nagsunod sila sa iya.
Fortellingen om arbeiderne i vingården
1Jesus fortsatte: ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:20:1 På gresk: Himmelriket ligner nemlig… En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin. 2Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn20:2 På gresk: en daglønn på en denar. Det var den normale daglønnen., og arbeiderne gikk til vingården.
3Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre. 4Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig. 5Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.
6Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem: ’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’
7’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.
’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.
8Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist. 9De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn. 10Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.
11-12Da begynte de å protestere: ’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’
13’Min venn’, svarte han, ’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn? 14Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn. 15Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’ 16Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø
17Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:
18”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen20:18 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde20:18 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. De skal dømme meg til døden 19og overgi meg til de romerske myndighetene20:19 På gresk: hedningene. Det var jødene sin måte å beskrive fremmed folk på.. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje20:19 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
Jakob og Johannes vil ha hedersplassene
20Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.
21”Hva vil du?” undret han.
Hun svarte: ”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”20:21 På gresk: sitte på høyre og venstre siden av deg i ditt rike. Å sitte på høyre og venstre side innebar også en maktposisjon. 22Men Jesus sa: ”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte: ”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!”
23Da sa Jesus til dem: ”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
24Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt. 25Men Jesus samlet dem og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem. 26Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener. 27Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave. 28Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen20:28 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”
Jesus helbreder to blinde utenfor Jeriko
29På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.
30Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,20:30 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med oss!”
31Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
32Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte: ”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”
33”Herre”, sa de, ”at vi kan få se!”
34Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.
