Ang Pamangkot Parte sa Adlaw nga Inugpahuway
(Mar. 2:23-28; Luc. 6:1-5)
1Isa sadto ka tion, sa Adlaw nga Inugpahuway,12:1 Adlaw nga Inugpahuway: Tan-awa ang Lista sang mga Pulong sa likod. nagaagi sila ni Jesus sa kaumahan sang trigo. Gutom gid ang iya mga sumulunod, gani nagpangutol12:1 nagpangutol: sa iban nga Bisaya, nagpang-utod. sila sang mga uhay sang trigo kag nagkaon. 2Pagkakita sadto sang mga Pariseo nagsiling sila kay Jesus, “Tan-awa ang imo mga sumulunod! Ginahimo nila ang ginadilian nga himuon sa Adlaw nga Inugpahuway.” 3Ginsabat sila ni Jesus, “Wala bala ninyo mabasahi sa Kasulatan ang ginhimo ni David sang siya kag ang iya mga kaupod gin-gutom? 4Nagsulod siya sa balay sang Dios kag ginkaon niya kag sang iya mga kaupod ang tinapay nga ginhalad sa Dios, bisan pa nga ginadilian sang Kasuguan ang magkaon sadto luwas lang sa mga pari. 5Kag isa pa, wala bala ninyo mabasahi sa Kasuguan ni Moises nga ang mga pari nagaobra sa templo bisan Adlaw nga Inugpahuway? Isa ini ka pagsupak sa pagsulundan sa Adlaw nga Inugpahuway, pero wala sila nakasala. 6Ang matuod may ari diri nga mas importante pa sa templo. 7-8Kay ako nga Anak sang Tawo may gahom sa pagsiling kon ano ang husto nga himuon sa Adlaw nga Inugpahuway. Kon naintiendihan ninyo ining ginasiling sang Dios sa Kasulatan, ‘Indi ang inyo mga halad ang akon luyag kundi ang inyo kaluoy sa inyo isigkatawo,’12:7-8 Hos. 6:6. wala ninyo kuntani pagpakalaina ang mga tawo nga wala sing sala.”
Ang Tawo nga Pingkaw ang Kamot
(Mar. 3:1-6; Luc. 6:6-11)
9Naghalin si Jesus sa sadto nga lugar kag nagkadto sa simbahan sang mga Judio. 10May tawo didto nga pingkaw12:10 pingkaw: ukon, paralisado. ang kamot. Kag may mga Pariseo man didto nga nagapangita sang kabangdanan nga maakusar nila si Jesus. Gani nagpamangkot sila kay Jesus, “Tugot bala ang pag-ayo sang masakiton sa Adlaw nga Inugpahuway?” 11Nagsabat si Jesus sa ila, “Abi may karnero kamo nga nahulog sa buho sa Adlaw nga Inugpahuway. Ano, pabay-an lang bala ninyo tungod kay Adlaw nga Inugpahuway? Siyempre, kuhaon ninyo! 12Pero ang tawo mas importante pa sang sa karnero. Gani ginatugot sang Kasuguan ang pagbulig sa isigkatawo bisan pa sa Adlaw nga Inugpahuway.” 13Dayon nagsiling si Jesus sa tawo nga pingkaw, “Untaya ang imo kamot.” Gin-untay niya, kag nag-ayo ini pareho sang isa niya ka kamot. 14Dayon nagguwa ang mga Pariseo kag nagplano sila kon paano nila mapatay si Jesus.
Ang Pinili nga Alagad sang Dios
15Sang mahibaluan ni Jesus ang plano sang mga Pariseo, naghalin siya sa sadto nga lugar. Madamo nga mga tawo ang nagsunod sa iya kag gin-ayo niya ang tanan nga masakiton. 16Ginpaandaman niya sila nga indi magpanugid sa iban parte sa iya.12:16 parte sa iya: ukon, kon sin-o siya. 17Katumanan ini sang ginsiling sang Dios paagi kay Propeta Isaias:
18“Ari ang akon ginpili nga alagad.
Palangga ko siya kag nalipay ako sa iya.
Gamhan ko siya sang akon Espiritu,
kag ipahayag niya ang hustisya sa mga nasyon.
19Indi siya magpakigbais ukon magsinggit,
kag indi mabatian ang iya tingog sa mga dalan.
20Indi niya pagpabay-an ang mga maluya sa pagtuo12:20 maluya sa pagtuo: ukon, mga ginapigos.
ukon pagtalikdan ang mga nadulaan na sang paglaom.
Indi siya mag-untat hasta nga mapaluntad niya ang hustisya.
21Kag ang mga tawo sa tanan nga nasyon magalaom sa iya.”12:21 Isa. 42:1-4.
Si Jesus kag si Satanas
(Mar. 3:20-30; Luc. 11:14-23)
22Karon may gindala kay Jesus nga tawo nga bulag kag apa tungod kay ginagamhan siya sang malaot nga espiritu. Gin-ayo ni Jesus ang tawo kag dayon nakahambal na siya kag nakakita. 23Natingala ang tanan, kag nagsiling sila, “Siya ayhan ang kaliwat ni Haring David?”12:23 kaliwat ni Haring David: Tan-awa ang footnote sa 9:27. 24Pagkabati sang mga Pariseo nagsiling sila, “Ina nga tawo nagatabog sang malaot nga mga espiritu paagi sa gahom nga ginhatag sa iya ni Satanas12:24 Satanas: sa Griego, Beelzebul. nga amo ang pangulo sang malaot nga mga espiritu.” 25Nahibaluan ni Jesus ang ila mga hunahuna, gani nagsiling siya sa ila, “Kon ang mga pumuluyo sang isa ka ginharian magbinahin-bahin kag mag-ilinaway, ina nga ginharian malaglag. Amo man ang matabo sa bisan ano nga banwa ukon panimalay kon ang mga nagaestar dira magbinahin-bahin kag mag-ilinaway. 26Gani kon si Satanas mismo ang nagatabog sang iya mga sakop, nagapakita lang ina nga nagabinahin-bahin sila kag nagailinaway. Ti paano pa makapadayon ang iya ginharian? 27Kag kon si Satanas ang nagahatag sa akon sang gahom para magtabog sang malaot nga mga espiritu, sin-o ang nagahatag sang gahom sa inyo mga sumulunod nga nagatabog man sang malaot nga mga espiritu? Ang inyo mga sumulunod mismo nagapamatuod nga sala gid kamo. 28Karon, tungod kay nagatabog ako sang malaot nga mga espiritu paagi sa Espiritu sang Dios, nagapamatuod ini nga ang paghari sang Dios nag-abot na sa inyo.
29“Ang matuod, wala sing tawo nga sarang makasulod sa balay sang makusog nga tawo sa pagkuha sang iya mga pagkabutang kon indi niya anay paggapuson inang makusog nga tawo. Pero kon magapos na niya, makapagusto na siya sa pagkuha sang mga pagkabutang sa sina nga balay.12:29 Ang buot silingon ni Jesus, napierdi na niya si Satanas. Amo ina nga natabog niya ang iya mga sinakpan.
30“Ang wala nagaapin sa akon, kontra sa akon. Kag ang wala nagabulig sa akon sa pagtipon sang mga tawo sa Dios nagapalapta lang. 31Gani sugiran ko kamo; ang bisan ano nga sala, bisan pa ang pagpasipala sa Dios, mapatawad. Pero ang pagpasipala sa Espiritu Santo indi gid mapatawad. 32Ang bisan sin-o nga maghambal kontra sa akon nga Anak sang Tawo mapatawad, pero ang maghambal kontra sa Espiritu Santo indi gid mapatawad hasta san-o.”
Ang Kahoy Makilala Paagi sa Iya Bunga
(Luc. 6:43-45)
33“Kon maayo ang kahoy maayo man ang iya bunga; kon malain ang kahoy malain man ang iya bunga. Ang kahoy makilala sa iya bunga. 34Mga kaliwat kamo sang man-og! Kag tungod nga kamo malain, paano kamo makahambal sang maayo? Kay kon ano ang ara sa tagipusuon amo man ang nagaguwa sa baba. 35Ang maayo nga tawo nagahambal sang maayo, kay maayo ang iya ginahunahuna. Pero ang malain nga tawo nagahambal sang malain, kay malain ang iya ginahunahuna. 36Sa pagkamatuod, sa adlaw sang paghukom, ang kada isa magapanabat sa Dios sa iya mga ginahambal nga wala sing pulos. 37Kay ibasi sa imo mga ginahambal kon silutan ka ukon indi.”
Ginpangayuan si Jesus sang Milagro
(Mar. 8:11-12; Luc. 11:29-32)
38May mga manunudlo sang Kasuguan kag mga Pariseo nga nagsiling kay Jesus, “Manunudlo, abi pakitai kami sang isa ka milagro bilang pamatuod nga ginpadala ka sang Dios.” 39Nagsabat si Jesus sa ila, “Kamo nga mga tawo sa sini nga henerasyon, tama kalaot kag indi matutom sa pagsunod sa Dios. Nagapangayo kamo sang milagro, pero wala sing milagro nga ipakita sa inyo luwas sa milagro nga pareho sang natabo kay Propeta Jonas. 40Subong nga si Jonas tatlo ka adlaw kag tatlo ka gab-i sa tiyan sang isda, amo man ang matabo sa akon nga Anak sang Tawo. Kay magapabilin ako sa sulod sang tatlo ka adlaw kag tatlo ka gab-i sa idalom sang duta. 41Sa adlaw sang paghukom, mabanhaw12:41 mabanhaw: ukon, magatindog. Amo man sa bersikulo 42. ang mga taga-Nineve upod sa inyo nga mga tawo sa sini nga henerasyon kag basulon nila kamo. Kay pagkabati sang mga taga-Nineve sadto sang wali ni Jonas, naghinulsol sila. Karon may ari diri nga labaw pa kay Jonas, pero wala kamo naghinulsol sang nagwali siya sa inyo. 42Sa adlaw sang paghukom, mabanhaw man ang Rayna sang Bagatnan12:42 Rayna sang Bagatnan: Amo ang Rayna sang Sheba suno sa 1 Har. 10. upod sa inyo nga mga tawo sa sini nga henerasyon kag basulon niya kamo. Kay naghalin pa siya sa malayo gid nga lugar12:42 malayo gid nga lugar: sa literal, pinakapunta sang kalibutan. sa pagpamati sa kaalam ni Haring Solomon. Karon may ari diri nga labaw pa kay Solomon, pero wala kamo nagpamati sa iya.
Kon Magguwa ang Malaot nga Espiritu
(Luc. 11:24-26)
43“Kon magguwa ang malaot nga espiritu sa tawo nga iya ginsudlan, nagalibot siya sa mga lugar nga wala sing tubig kay nagapangita siya sang lugar nga iya mapahuwayan. Kon indi siya makakita sang palahuwayan 44magahunahuna siya nga magbalik na lang sa iya ginhalinan. Kag kon sa iya pagbalik makita niya nga ang iya ginhalinan wala sing may nagaestar, matinlo kag nahimos ang tanan, 45malakat siya dayon kag manghagad sang pito pa gid ka espiritu nga mas malaot pa sang sa iya. Magasulod sila sa sadto nga tawo kag didto mag-estar. Kag ang kahimtangan sang tawo mangin grabe pa gid sang sa una. Amo man ina ang matabo sa sining malaot nga henerasyon; magadugang pa gid ang ila kalaot.”
Ang Iloy kag ang mga Utod ni Jesus
(Mar. 3:31-35; Luc. 8:19-21)
46Samtang nagahambal pa si Jesus, nag-abot ang iya iloy kag ang iya mga utod. Nagahulat sila sa guwa kay luyag nila nga magpakighambal sa iya. 47May isa ka tawo nga nagsiling sa iya, “Ang imo iloy kag mga utod nagahulat sa guwa. Luyag nila nga magpakighambal sa imo.” 48Nagsabat si Jesus sa iya, “Nahibaluan mo bala kon sin-o ang akon iloy kag mga utod?” 49Dayon gintudlo niya ang iya mga sumulunod kag nagsiling, “Amo ini sila ang akon iloy kag mga utod! 50Kay ang bisan sin-o nga nagahimo sang kabubut-on sang akon Amay sa langit amo ang akon iloy kag mga utod.”
Disiplene plukker aks på hviledagen
1På en hviledag12:1 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3. gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.
2Noen fariseere12:2 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. fikk se det og protesterte: ”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven12:2 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok..”
3Jesus sa til dem: ”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?12:3 Se Første Samuelsbok 21:1-6. 4Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven. 5Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen? 6Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet! 7Dersom dere forsto det som menes med ordene: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’12:7 Se Hosea 6:6., da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige. 8For jeg, Menneskesønnen12:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
Jesus helbreder en syk på hviledagen
9Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres12:9 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.. 10Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne12:10 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. spurte ham da: ”Tillater Moseloven12:10 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. at noen kan bli helbredet på hviledagen12:10 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.?” De håpet naturligvis at han skulle svare ”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for. 11Han svarte: ”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det! 12Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.” 13Så sa han til mannen: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!
14Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.
Guds tjenere
15Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem. 16For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde. 17Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
18”Dette er min utvalgte tjener!
Han er min elskede,
mitt hjertes glede.
Jeg skal fylle ham med min Ånd,
og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.
19Han griper ikke til vold eller skriker,
stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!
20Han slår ikke ned de svake
eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort.
En dag skal han la rettferdigheten seire.
21Han skal være verdens håp.”12:21 Se Jesaja 42:1-4.
Jesus blir beskyldt for å være i kompaniskap med djevelen
22De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke. 23Folk ble helt forundret og sa: ”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone12:23 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.?” 24Da fariseerne12:24 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. fikk høre om miraklet, sa de: ”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan12:24 I den greske grunnteksten: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan. Se også i v.27., som er høvding for de onde åndene.”
25Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem: ”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere. 26Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt? 27Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres! 28Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.12:28 På gresk: da har jo Guds rike kommet til dere. 29På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans. 30Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.
31Jeg advarer dere: All synd og spott12:31 Å spotte er å håne og tale dårlig om noe som er hellig. kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd. 32Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen12:32 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende.
33Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt. 34Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av. 35Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet. 36Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket. 37De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”
De religiøse lederne ber Jesus om et tegn
38En dag kom noen av de skriftlærde12:38 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. sammen med fariseerne12:38 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene., og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.
39Jesus svarte: ”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona12:39 Se Jona bok i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. 40På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen12:40 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å være i jordens indre i tre døgn12:40 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen som noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. Men det viktige i denne sammenhengen er at Gud lar Jesus vende tilbake til livet, på samme måten som han lot Jona vende tilbake til livet.. 41Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham. 42Også dronningen fra Syden12:42 Dronningen av Saba, nåværende Jemen. Se Første Kongebok 10:1. skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.
43-45Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den: ’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
Jesu virkelige familie
46-47Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” 48Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” 49Så pekte han på disiplene og sa: ”Dette er moren min og brødrene mine. 50Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”
