Lucas 11 – HLGN & LB

Ang Pulong Sang Dios

Lucas 11:1-54

Nagtudlo si Jesus Parte sa Pangamuyo

(Mat. 6:9-13; 7:7-11)

1Isa sadto ka adlaw, sang pagkatapos pangamuyo ni Jesus, ang isa sang iya mga sumulunod nagpalapit sa iya kag nagsiling, “Ginoo, si Juan nga manugbautiso nagtudlo sa iya mga sumulunod sa pagpangamuyo. Tudlui man kami magpangamuyo.”

2Gani nagsiling si Jesus sa ila, “Magpangamuyo kamo pareho sini:

‘Amay, kabay pa nga tahuron ka sang mga tawo.11:2 tahuron ka sang mga tawo: sa literal, tahuron ang ngalan mo.

Kabay pa nga maghari ka diri sa amon.

3Hatagi kami sang amon kinahanglanon nga pagkaon adlaw-adlaw.

4Patawara kami sang amon mga sala,

kay ginapatawad man namon ang tanan nga nakasala sa amon.

Kag indi mo kami pag-ipadaog sa mga pagsulay.’ ”

5Nagsiling pa gid si Jesus sa ila, “Abi kon may amigo ka, kag sa tungang gab-i magkadto ka sa iya balay kag magsiling sa iya, ‘Amigo, pahulama ako anay sang pagkaon,11:5 pagkaon: sa literal, tatlo ka tinapay. 6kay may amigo ako nga bag-o lang nag-abot kag wala gid ako sang ipakaon sa iya.’ 7Dayon magsabat siya sa sulod, ‘Indi na ako pagtublaga. Nasiradhan na namon ang puwertahan kag nagahigda na ako kag ang akon mga bata, gani mabudlay na sa akon ang pagbangon agod hatagan ka.’ 8Pero ang matuod, bisan daw indi siya magbangon kag maghatag sa imo, bisan amigohay pa kamo, magabangon gid siya kag magahatag sang imo ginakinahanglan tungod kay wala ka nagahuyahuya sa pagpilit sa iya. 9Gani ginasilingan ko kamo: Magpangayo kamo sa Dios kag hatagan niya kamo. Pangitaa ninyo sa iya ang inyo ginapangita kag makita ninyo. Magpanuktok kamo kag pagabuksan niya kamo. 10Kay ang tanan nga nagapangayo, nagabaton. Ang mga nagapangita, makakita. Kag ang mga nagapanuktok, pagabuksan. 11Kamo nga mga ginikanan,11:11 ginikanan: sa literal, amay. kon magpangayo ang inyo bata sang isda hatagan bala ninyo sing man-og? 12Kon magpangayo siya sang itlog, hatagan bala ninyo sang iwi-iwi? Siyempre indi! 13Ti kon kamo nga mga tawo nga malaot makahibalo maghatag sang maayo nga mga butang sa inyo mga bata, daw ano pa gid ang inyo Amay sa langit! Ihatag gid niya ang Espiritu Santo sa mga nagapangayo sa iya.”

Si Jesus kag ang Hari sang Malaot nga mga Espiritu

(Mat. 12:22-30; Mar. 3:20-27)

14Isa sadto ka tion nagtabog si Jesus sang malaot nga espiritu nga nagsulod sa isa ka tawo nga nangin kabangdanan sang iya pagkaapa. Sang matabog niya ang malaot nga espiritu, nakahambal dayon ang apa. Natingala gid ang mga tawo. 15Pero may mga tawo didto nga nagsiling, “Nagatabog siya sang malaot nga mga espiritu paagi sa gahom nga ginhatag sa iya ni Satanas11:15 Satanas: sa Griego, Beelzebul. nga amo ang pangulo sang malaot nga mga espiritu.” 16Ang iban didto gusto nga tilawan si Jesus, gani nagpangayo sila sa iya sang milagro halin sa Dios11:16 Dios: sa literal, langit. bilang pamatuod nga ginpadala siya sang Dios. 17Pero nahibaluan ni Jesus ang ila hunahuna, gani nagsiling siya sa ila, “Kon ang mga pumuluyo sang isa ka ginharian magbinahin-bahin kag mag-ilinaway, ina nga ginharian malaglag. Amo man ang matabo sa panimalay kon ang mga nagaestar dira magbinahin-bahin kag mag-ilinaway. 18Gani kon si Satanas kag ang iya mga sakop magbinahin-bahin kag mag-ilinaway, paano makapadayon ang iya ginharian? Kay nagasiling man bala kamo nga nagatabog ako sang malaot nga mga espiritu paagi sa gahom nga ginhatag sa akon ni Satanas nga pangulo sang malaot nga mga espiritu. 19Kon si Satanas ang naghatag sa akon sang gahom para magtabog sang malaot nga mga espiritu, sin-o ang naghatag sang gahom sa inyo mga sumulunod nga nagatabog man sang malaot nga mga espiritu? Ang inyo mga sumulunod mismo nagapamatuod nga sala gid kamo. 20Karon, tungod kay nagatabog ako sang malaot nga mga espiritu paagi sa gahom sang Dios, nagapamatuod ini nga ang paghari sang Dios nag-abot na sa inyo.”

21Ginsugiran sila ni Jesus sang isa pa ka paanggid, “Kon nagaguwardya ang makusog nga tawo sa iya balay, nga kompleto ang armas, indi gid maano ang iya mga pagkabutang. 22Pero kon sulungon siya sang mas makusog pa sang sa iya, mapierdi siya. Ang iya ginasaligan nga mga armas kuhaon sa iya, kag pati ang tanan niya nga mga pagkabutang pamartidahon pa.”

23Pagkatapos nagsiling si Jesus, “Ang wala nagaapin sa akon, kontra sa akon. Kag ang wala nagabulig sa akon sa pagtipon sang mga tawo sa Dios nagapalapta lang.”

Ang Pagbalik sang Malaot nga Espiritu

(Mat. 12:43-45)

24“Kon ang malaot nga espiritu magguwa sa tawo nga iya ginsudlan, nagalibot siya sa mga lugar nga wala sing tubig kay nagapangita siya sang lugar nga iya mapahuwayan. Kon indi siya makakita sang palahuwayan, magahunahuna siya nga magbalik na lang sa iya ginhalinan. 25Kag kon sa iya pagbalik makita niya nga ang iya ginhalinan matinlo na kag nahimos ang tanan, 26malakat siya dayon kag manghagad sang pito pa gid ka espiritu nga mas malaot pa sang sa iya. Magasulod sila sa sadto nga tawo kag didto mag-estar. Kag ang kahimtangan sang tawo mangin grabe pa gid sang sa una.”

Ang Matuod nga Pagkabulahan

27Pagkatapos hambal ni Jesus sadto, may babayi didto sa kadam-an nga nagsinggit sa iya, “Bulahan ang babayi nga nagbusong kag nagpatiti sa imo!” 28Nagsabat si Jesus, “Pero mas bulahan ang mga tawo nga nagapamati kag nagatuman sang pulong sang Dios.”

Ginpangayuan si Jesus sang Milagro

(Mat. 12:38-42; Mar. 8:11-12)

29Samtang nagadamo pa gid ang mga tawo nga nagatilipon kay Jesus, nagsiling siya, “Kamo nga mga tawo sa sini nga henerasyon tama kalaot. Nagapangayo kamo sang milagro bilang pamatuod nga ginpadala ako sang Dios. Pero wala sing milagro nga ipakita sa inyo luwas sa milagro nga pareho sang natabo kay Jonas. 30Subong nga si Jonas nangin tanda sa mga taga-Nineve, ang matabo sa akon nga Anak sang Tawo mangin tanda man sa inyo. 31Sa adlaw sang paghukom, mabanhaw11:31 mabanhaw: ukon, magatindog. Amo man sa bersikulo 32. ang Rayna sang Bagatnan11:31 Rayna sang Bagatnan: Amo ang Rayna sang Sheba suno sa 1 Har. 10. upod sa inyo nga mga tawo sa sini nga henerasyon kag basulon niya kamo. Kay naghalin pa siya sa malayo gid nga lugar11:31 malayo gid nga lugar: sa literal, pinakapunta sang kalibutan. sa pagpamati sa kaalam ni Haring Solomon. Karon may ari diri nga labaw pa kay Solomon, pero wala kamo nagpamati sa iya. 32Sa adlaw sang paghukom, mabanhaw man ang mga taga-Nineve upod sa inyo nga mga tawo sa sini nga henerasyon kag basulon man nila kamo. Kay pagkabati sang mga taga-Nineve sadto sang wali ni Jonas, naghinulsol sila. Karon may ari diri nga labaw pa kay Jonas, pero wala kamo naghinulsol sang nagwali siya sa inyo.”

Ang Suga nga Ara sa Aton

(Mat. 5:15; 6:22-23)

33Nagsiling pa gid si Jesus, “Wala sing tawo nga nagasindi sang suga kag taguon lang niya ini dayon ukon takluban sang sulukban, kundi ginabutang ini sa tulungtungan agod masanagan ang mga nagasulod sa balay. 34Ang aton mata amo ang suga sang aton lawas. Kon masanag ang imo panulok, masanagan ang imo bug-os nga lawas. Pero kon madulom ang imo panulok, madulman ang imo bug-os nga lawas. 35Gani siguruhon mo nga nasanagan ka gid, kay basi nga ang imo ginasiling nga masanag madulom. 36Kag kon ang imo bug-os nga lawas nasanagan kag wala gid sing parte nga nadulman, masanagan ang tanan, pareho sang pagsiga sang suga sa imo.”

Ang mga Ginpanghambal ni Jesus Kontra sa mga Pariseo kag mga Manunudlo sang Kasuguan

(Mat. 23:1-36; Mar. 12:38-40)

37Pagkatapos hambal ni Jesus, may isa ka Pariseo nga nag-agda sa iya nga magkaon sa iya balay. Gani nag-upod si Jesus kag nagkaon. 38Natingala ang Pariseo sang makita niya nga wala nagpanghugas si Jesus antes magkaon suno sa ila ritual. 39Gani naghambal ang Ginoo sa iya, “Kamo nga mga Pariseo, ginahugasan ninyo ang sa guwa lang nga bahin sang tasa kag pinggan bilang ritual, pero ang sa sulod ninyo puno sang kadalok kag kalautan. 40Mga buang-buang! Indi bala nga ang Dios nga naghimo sang guwa nga bahin amo man ang naghimo sang sulod nga bahin? 41Gani agod mangin matinlo kamo, kaluoyi ninyo ang mga imol kag indi ninyo pagdaluki kon ano man ang ila mga kinahanglanon.

42“Kaluluoy kamo nga mga Pariseo! Ginahatag ninyo ang inyo ikanapulo bisan sang inyo mga panakot, pero ginabaliwala ninyo ang paghimo sang matarong sa inyo isigkatawo kag ang paghigugma sa Dios. Maghatag kamo sang inyo ikanapulo pero indi ninyo pag-ibaliwala ang paghimo sang sinang mas importante nga mga butang.

43“Kaluluoy kamo nga mga Pariseo! Kay kon ara kamo sa mga simbahan, gusto gid ninyo magpungko sa mga pulungkuan nga para sa mga dungganon. Kag sa mga lugar nga madamo sang tawo, gusto gid ninyo nga magtahod sila sa inyo. 44Kaluluoy kamo! Pareho kamo sa lulubngan nga wala sing tanda kag ginatapakan lang sang mga tawo nga wala kahibalo nga lulubngan gali ato.”11:44 Sa hunahuna sang mga Judio, kon matandugan nila ang lulubngan, mahigko na sila kag indi na makapalapit sa Dios. Gani ang buot silingon sang sini nga bersikulo, ang mga Pariseo pareho sang mga lulubngan nga nagapahigko sa mga tawo. Ginalatnan nila ang mga tawo sang ila ginahimo nga malain.

45Nagsiling ang isa ka manunudlo sang Kasuguan, “Manunudlo, sa imo panghambal ginainsultuhan mo man kami.” 46Nagsabat si Jesus, “Kamo nga mga manunudlo sang Kasuguan, kaluluoy man kamo! Kay ginapabug-atan ninyo ang mga tawo sa madamo nga mga pagsulundan nga ginadugang ninyo sa Kasuguan, pero kamo mismo wala gani nagatuman. 47Kaluluoy kamo! Nagapakay-o kamo sang mga lulubngan sang mga propeta nga ginpamatay sang inyo mga katigulangan. 48Gani nagapamatuod kamo kag nagakomporme man sang ila mga ginhimo. Kay sila ang nagpamatay sang mga propeta kag kamo ang nagapakay-o sang ila mga lulubngan. 49Amo gani nga suno sa kaalam sang Dios nagsiling siya, ‘Magapadala ako sa ila sang mga propeta kag mga apostoles; ang iban sang akon ipadala pagapatyon nila, kag ang iban hingabuton nila.’ 50Gani kamo nga mga tawo sa sini nga henerasyon pagasilutan man sang Dios tungod sang ila pagpamatay sang mga propeta sang una, halin pa sang pagtuga sang kalibutan— 51halin kay Abel hasta kay Zacarias nga ginpatay sa tunga sang halaran kag sang templo. Huo, nagasiling ako sa inyo, kamo nga mga tawo sa sini nga henerasyon silutan gid tungod sang ila mga ginhimo.

52“Kaluluoy kamo nga mga manunudlo sang Kasuguan! Kay ginatago ninyo ang yabi sa pag-intiendi sang kamatuoran. Indi lang nga wala kamo nagasunod sa kamatuoran, kundi ginabalabagan pa ninyo ang iban nga gusto magsunod.”

53Pagkatapos nga naghalin si Jesus sa balay, ang mga manunudlo sang Kasuguan kag ang mga Pariseo nagsugod na nga magdumot gid sa iya. Sige ang ila pamangkot sa iya parte sa nagkalain-lain nga mga butang 54sa pagdakop-dakop sa iya mga pulong.

En Levende Bok

Lukas 11:1-54

Jesus underviser disiplene om bønn

1En gang stanset Jesus på et sted for å be. Da han var ferdig, kom en av disiplene til ham og sa: ”Herre, lær oss å be, slik som døperen Johannes lærte disiplene sine å be.”

2Da sa Jesus: ”Slik kan dere formulere bønnen:

Far i himmelen!

La ditt navn holdes hellig.

La ditt rike komme.

La din vilje skje på jorden

Som i himmelen.

3Gi oss hver dag

vårt daglige bråd.

4Tilgi oss våre synder,

for også vi tilgir hver den

som har syndet mot oss.

Og led oss ikke inn i fristelse.”

5-6Så fortsatte Jesus med å undervise om bønn ved å fortelle forskjellige bilder. Han sa: ”Tenk deg at du går til en venn midt på natten og banker på hos ham og sier: ’Kan du låne meg tre brød. En av vennene mine har nettopp kommet på besøk, og jeg har ikke noe å by ham.’ 7Kanskje vennen da svarer inne fra huset: ’Ikke forstyrr meg! Døren er allerede låst, og vi har gått og lagt oss. Barna kan våkne om jeg står opp. Jeg kan ikke hjelpe deg denne gangen.’ 8Men om du likevel fortsetter å banke, så forsikrer jeg deg at han kommer til å stå opp og gi deg alt du trenger. Kanskje gjør han det ikke fordi du er vennen hans, men heller fordi han skal slippe å skjemme seg ut11:8 Gresken kan bety: ”for å unngå skam” eller ”på grunn av, din langvarige utholdenhet”.. 9Det er det samme med bønnen: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, og døren skal bli åpnet. 10For alle som ber, de får, og alle som leter, de finner. Og for hver den som banker på, skal døren bli åpnet.

11-12Du som er far, du gir vil ikke barnet ditt en orm når det ber om en fisk, eller en skorpion når det ber om et egg? Naturligvis ikke! 13Dersom nå dere som er onde og hardhjertet, har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi sin Hellige Ånd til dem som ber ham om det?”

Jesus blir beskyldt for å være i kompaniskap med djevelen

14En annen gang satte Jesus fri en mann fra en ond Ånd som hadde gjort ham stum. Da den onde ånden for ut, begynte mannen å snakke. Folk ble helt forundret. 15Noen sa: ”Han driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan11:15 I den gresk grunnteksten: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan. Også i v.18 og 19., som er de onde åndene sin øverste leder!” 16Andre forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på at hans virksomhet ble drevet i Guds kraft.

17Jesus forsto hva de var ute etter, og sa derfor: ”Dere vet jo at et rike der innbyggerne kommer i innbyrdes strid med hverandre snart vil gå under og bli lagt øde. 18Om det nå skulle være slik som dere sier, at Satan gir meg kraft til å drive ut de onde åndene, da kjemper han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riktet sitt? 19Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver ut åndene? Kanskje de heller skal svare på disse anklagene? 20Dersom det er med Guds kraft jeg driver ut de onde åndene, da har jo Gud begynt å regjere blant dere.11:20 På gresk: da har jo Guds rike kommet til dere. 21På denne måten er det: Satan er som en sterk mann som vokter huset sitt med våpen. Da kan ingen stjele noe fra ham. 22Det er først når en som er sterkere dukker opp og beseirer ham som vokter huset og tar våpene fra ham, at noen kan røve eiendelene hans. 23Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.”

24Så forklarte Jesus: ”Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, da flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Finner den ingen, sier den: ’Jeg vender heller tilbake til det mennesket jeg kom fra.’ 25Og når den gjør det, finner ånden et hjerte som er rent og velstelt. 26Da leter den opp sju ånder til som er enda verre enn den selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”

27Mens han talte, ropte en kvinne i folkemassen: ”Lykkelig er den kvinnen som har født og ammet deg.”

28Han svarte: ”Si i stedet: Lykkelige er de som får høre Guds budskap og som tar være på det.”

Jesus advarer de troløse

29Fra alle kanter presset nå folket seg på, og Jesus talte til dem og sa: ”Denne slekten er en ond slekt som ikke vil tro. De krever tegn. Det eneste tegnet som de skal få, er det som skjedde med Jona.11:29 Jona lå i fisken i tre døgn. Like lenge skulle Jesus ligge i graven. Se Matteus sin fortelling om Jesus 12:39-40. Se også Jonas bok i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. 30Det Jona fikk være med på, beviste for innbyggerne i Ninive at Gud hadde sendt ham. På samme måten skal det som jeg, Menneskesønnen11:30 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., må gå gjennom, bevise for denne slekten at Gud har sendt meg.

31Dronningen11:31 Dronningen av Saba, nåværende Jemen. Se Første Kongebok 10:1. fra landet i sør skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den, for hun kom fra et fjernt land for å lytte til visdommen Salomo hadde. Men her finnes en som er større enn Salomo, og dere nekter å tro på ham. 32Også innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere, for de ga opp sitt onde liv og vendte seg til Gud da de hørte Jona preke Guds budskap. Men her finnes en som er større enn Jona, og dere nekter å tro på ham.

Slipp inn lyset

33Når dere tenner en lampe, skjuler dere den ikke i et hjørne av rommet eller dekker over den. Dere setter den slik at alle som kommer inn, kan se lyset. 34Ditt øye er kroppens lampe. Dersom øye ditt er friskt, slipper det inn lyset. Men dersom øye ditt er ødelagt, stenger det lyset ute, slik at det blir mørkt i ditt indre. 35Se derfor til at det lyset som du tror du har, i virkeligheten ikke er mørke. 36Dersom alt i deg er lys og ingen del ligger i mørke, da vil ditt indre bade i lys som når en lampe lar stråleglansen flomme.”11:36 Dette er et bilde som Jesus bruker for å vise at hans tilhørere må slippe inn lyset, det vil si sannheten om det han nettopp talte om, i dette tilfellet gjaldt det at han var sendt av Gud.

Jesus anklager de religiøse lederne

37-38Mens Jesus holdt på å tale til folket, passet en av fariseerne11:37-38 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. på å be ham hjem til måltid, og Jesus fulgte med. Da han kom inn, slo han seg ned ved bordet uten først å vaske seg slik den jødiske skikken krever. Dette forskrekket fariseeren.

39Da vendte Herren Jesus seg til ham og sa: ”På utsiden er dere fariseere like blankpusset som beger og fat som dere vasker så nøye før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig er dere fulle av griskhet og ondskap. 40Forstår dere ikke at Gud har skapt både utsiden og innsiden? 41Nei, ta det som er i begrene deres og på fatene og gi det til de fattige, så vil også det indre hos dere bli rent for Gud.

42Ulykken vil ramme dere fariseere! Dere gir Gud en tiendedel11:42 I følge Moseloven skulle de gi en tiendedel av sin avling til Gud, se Tredje Mosebok 27:30 og Femte Mosebok 14:22-29. Fariseerne fulgte denne loven, men var så overdrevet lovlydige at de for øvrig la til en masse som loven ikke forlangte. Det Jesus kritiserte dem for, var ikke deres overdrevet vilje til være lydig mot loven, men mer det faktum at de slett ikke forsto lovens egentlige hensikt. av den minste lille krydderplante, som mynte og karve og av alle grønsaker, men bryr dere ikke om å elske Gud og være rettferdige mot andre. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men glem ikke det som er det aller viktigste.

43Ulykken vil ramme dere fariseere, som elsker å sitte på de fremste plassene under gudstjenestene og bli hilst med respekt på torget! 44Ulykken vil ramme dere, for dere er som gjengrodde graver som folk tramper på uten å legge merke til noe.11:44 En jøde som kom i kontakt med en død, ble uverdig for Gud og måtte etterpå gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. Se Fjerde Mosebok 19:16-19. Uten å vite om det kommer mennesker i kontakt med ondskapen deres.”

45”Mester”, sa en mann i forsamlingen, en av de skriftlærde11:45 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., ”når du taler på denne måten, krenker du også oss.”

46”Ja, ulykken vil ramme dere skriftlærde også”, sa Jesus, ”for dere stiller umulige krav til folket, men gjør ikke noe for å hjelpe dem til å oppfylle det dere krever. 47Ulykken vil ramme dere som reiser gravmonumenter over de profetene som bar fram Guds budskap,11:47 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og som forfedrene deres myrdet! 48Dere identifiserer dere med forfedrene og synes de gjorde rett, og dere ville selv ha gjort det samme. De drepte profetene, og dere bygger gravmonumenter over dem.

49Derfor har Gud i sin visdom sagt: ’Jeg skal sende profeter som bærer fram budskapet mitt, og andre som er disiplene mine. Noen vil de drepe, og andre vil de forfølge.’ 50Derfor skal også denne slekten stå til rette for drapene på alle de profetene som er drept siden verdens skapelse, 51helt fra Abel til Sakarja, han som ble myrdet mellom alteret og templet.11:51 Se Første Mosebok 4:8 og Andre Krønikebok 24:20-21. Ja, jeg sier dere at denne slekten som ikke vil tro, skal bli stilt til rette for alt sammen.

52Ulykken vil ramme dere skriftlærde, som på grunn av undervisningen dere driver, stenger folket ute fra sannheten om Gud. Dere har ikke selv forstått den sannheten som kan frelse dere, og dere hindrer andre i å lære den å kjenne.”

53Fariseerne og de skriftlærde ble rasende, og da han gikk derfra, begynte de å overøse ham med spissfindige spørsmål. 54Hensikten var å få han til å si noe som de kunne arrestere ham for.