1Gani ginpakuha ni Pilato si Jesus kag ginpalatigo niya siya. 2Pagkatapos naghimo dayon ang mga soldado sing korokorona nga tunukon kag ginbutang sa ulo ni Jesus. Ginpasuksukan man nila siya sing kapa nga granate, 3kag isa-isa sila nga nagpalapit sa iya nga nagasiling, “Mabuhay ang Hari sang mga Judio.” Kag gintampa nila siya dayon. 4Nagguwa liwat si Pilato didto sa mga tawo kag nagsiling, “Tan-awa, kay paguwaon ko siya diri liwat sa inyo agod ipakita sa inyo nga wala gid ako sing may nakita nga sala sa iya.” 5Gani nagguwa si Jesus nga may korokorona nga tunukon kag may kapa nga granate. Nagsiling dayon si Pilato sa ila, “Tan-awa ninyo siya!” 6Pagkakita sa iya sang manugdumala nga mga pari kag sang mga guwardya, nagsinggit sila, “Ilansang siya sa krus! Ilansang siya sa krus!” Nagsiling si Pilato sa ila, “Bahala kamo, kuhaa ninyo siya kag kamo ang maglansang sa iya sa krus, kay para sa akon wala gid ako sing may nakita nga sala sa iya.” 7Nagsabat ang mga Judio, “May kasuguan kami, kag suno sa amon kasuguan, ini nga tawo dapat nga patyon, kay nagasiling siya nga Anak kuno siya sang Dios.”
8Pagkabati sadto ni Pilato, hinadlukan pa gid siya tapat. 9Gani gindala niya liwat si Jesus sa sulod sang palasyo kag ginpamangkot kon taga-diin gid siya. Pero wala nagsabat si Jesus. 10Gani nagsiling si Pilato sa iya, “Ngaa indi ka magsabat sa akon? Wala ka bala kahibalo nga may awtoridad ako sa paghilway sa imo ukon sa pagpalansang sa imo sa krus?” 11Ginsabat siya ni Jesus, “Wala ka gid sing may mahimo sa akon kon wala ka paghatagi sang Dios sang awtoridad. Gani mas dako pa ang sala sang tawo nga nagtugyan sa akon diri sa imo.” 12Pagkabati sadto ni Pilato nagpangita pa gid siya sing paagi nga mabuy-an si Jesus. Ugaling nagsinggit ang mga Judio, “Kon buy-an mo siya, indi ka abyan sang Emperador. Kay ang bisan sin-o nga nagapakahari kaaway sang Emperador.” 13Pagkabati sadto ni Pilato, gindala niya si Jesus sa guwa kag nagpungko siya sa pulungkuan sang manugsentensya, didto sa lugar nga ginatawag, “Ang Plataporma nga Bato,” (kon sa Hebreo nga lingguahe, “Gabbata”).
14Mga alas dose gid sadto sang udto kag bisperas19:14 bisperas: sa iban nga Bisaya, disperas. sang Piesta sang Paglabay sang Anghel. Nagsiling si Pilato sa mga Judio, “Ari na ang inyo hari.” 15Nagsinggit sila dayon, “Patya siya! Patya siya! Ilansang siya sa krus!” Gani nagpamangkot si Pilato sa ila, “Gusto bala ninyo nga ipalansang ko sa krus ang inyo hari?” Nagsabat ang manugdumala nga mga pari, “Wala na kami sing iban pa nga hari kundi ang Emperador lang!” 16Gani gintugyan ni Pilato sa ila si Jesus agod ilansang sa krus.
Ginlansang si Jesus sa Krus
(Mat. 27:32-44; Mar. 15:21-32; Luc. 23:26-43)
Gani gindala si Jesus sang mga soldado 17kag nagguwa sila sa siyudad. Ginpapas-an nila kay Jesus ang iya krus pakadto sa lugar nga ginatawag, “Lugar sang Bagol,”19:17 Lugar sang Bagol: siguro tungod nga ang lugar daw dagway sang bagol ukon tungod nga madamo ang ginpamatay didto. (kon sa Hebreo ginatawag nga “Golgota”). 18Didto nila siya ginlansang sa krus. May duha man ka tawo nga ila gindungan lansang sa iya; ang isa sa wala kag ang isa sa tuo, kag si Jesus sa tunga nila. 19Nagpasulat si Pilato sang isa ka karatula kag ginpabutang niya ini sa krus ni Jesus. Amo ini ang nakasulat: “Si Jesus nga taga-Nazaret, ang Hari sang mga Judio.” 20Nasulat ini sa mga lingguahe nga Hebreo, Latin kag Griego, kag madamo nga mga Judio ang nakabasa sini, tungod kay ang lugar nga ginlansangan kay Jesus malapit lang sa siyudad. 21Nagsiling ang manugdumala nga mga pari sang mga Judio kay Pilato, “Kuntani indi ‘Ang Hari sang mga Judio’ ang imo ginpasulat, kundi ‘Ini nga tawo nagasiling nga siya kuno amo ang Hari sang mga Judio.’ ” 22Nagsabat si Pilato, “Kon ano ang akon ginpasulat indi na ninyo pagliwaton.” 23Sang nalansang na sang mga soldado si Jesus sa krus, ginkuha nila ang iya bayo kag ginpartida sa apat ka parte, kada soldado isa ka parte. Ginkuha man nila ang iya pangsulod nga bayo nga hinabol nga wala sing tinahian. 24Nagsiling ang mga soldado sa isa kag isa, “Indi ta lang ini pagpartidahon, kundi gabot-gabutan ta kon sin-o ang makakuha sini.” Ini natabo agod matuman ang ginasiling sang Kasulatan:
“Ginpartida nila ang akon mga bayo
kag gin-gabot-gabutan nila ang akon pangsulod nga bayo.”19:24 Salmo 22:18.
Kag amo gani ang ginhimo sang mga soldado.
25Didto malapit sa krus ni Jesus nagatindog ang iya iloy, ang utod sang iya iloy, si Maria nga asawa ni Clopas, kag si Maria nga taga-Magdala. 26Pagkakita ni Jesus sa iya iloy kag sa iya pinalangga nga sumulunod nga nagatindog didto, nagsiling siya sa iya iloy, “Babayi,19:26 Babayi: Indi klaro kon ngaa gintawag ni Jesus ang iya iloy nga “Babayi”, pero wala ini siguro nagakahulugan nga wala niya ginatahod ang iya iloy. kabiga siya nga imo anak.” 27Nagsiling man siya dayon sa iya sumulunod, “Kabiga siya nga imo iloy.” Kag halin sadto, ang iloy ni Jesus didto na nag-estar sa balay sang ato nga sumulunod.
Ang Pagkapatay ni Jesus
28Nahibaluan ni Jesus nga tapos na ang tanan, kag agod matuman ang Kasulatan nagsiling siya, “Ginauhaw ako.” 29May isa didto ka suludlan nga puno sang maaslom nga bino. Gani gintusmog nila ang espongha sa bino kag gintakod dayon nila sa punta sang sanga sang isopo kag ginduhol sa baba ni Jesus. 30Sang masupsop niya ang bino, nagsiling siya dayon, “Tapos na!” Dayon nagduko siya kag nabugto ang iya ginhawa.
Ginbuno ang Kilid ni Jesus
31Bisperas sadto sang piesta. Kag indi gusto sang mga Judio nga ang mga bangkay sang mga tawo nga ginlansang sa krus magpabilin didto sa krus tungod kay ang sunod nga adlaw, Adlaw nga Inugpahuway. Kag importante gid ini nga adlaw para sa mga Judio, kay natuon sa piesta. Gani ginpangabay nila kay Pilato nga kon mahimo pamalion ang mga batiis sang mga tawo nga ginlansang sa krus agod madali sila magkalamatay, kag agod mapanguha dayon ang ila mga bangkay. 32Gani nagkadto didto ang mga soldado kag ginpamali nila ang mga batiis sang duha ka tawo nga ginlansang kaupod ni Jesus. 33Pero pag-abot nila kay Jesus, nakita nila nga patay na siya, gani wala na lang nila pagbalia ang iya mga batiis. 34Pero ang ginhimo sang isa sa mga soldado, ginbuno niya ang kilid ni Jesus sing bangkaw, kag sa gilayon nag-ilig ang dugo kag tubig. 35Matuod ini nga mga hitabo tungod kay nakita ko mismo. Gani nahibaluan ko nga ang akon ginsulat nga ini matuod, kag ginsulat ko ini agod magtuo man kamo.19:35 Sa literal, Kag ang nakakita sini nagpamatuod, kag ang iya pamatuod matuod, kag nakahibalo siya nga nagasiling siya sing matuod, agod makatuo man kamo. Nagapati ang kalabanan sang mga eksperto sa Biblia nga si Juan nga nagsulat sini nga libro nagatumod sa iya kaugalingon sa sini nga bersikulo. 36Ini natabo agod matuman ang nasulat sa Kasulatan nga nagasiling, “Wala gid sing bisan isa ka tul-an nga mabali sa iya.”19:36 Exo. 12:46; Num. 9:12; Salmo 34:20. 37Kag may nasulat pa gid sa Kasulatan nga nagasiling, “Tan-awon nila ang tawo nga ila ginbuno.”19:37 Zac. 12:10.
Ang Paglubong kay Jesus
(Mat. 27:57-61; Mar. 15:42-47; Luc. 23:50-56)
38Pagkatapos sadto, nagkadto si Jose nga taga-Arimatea kay Pilato kag naglisensya nga kon mahimo tugutan siya nga kuhaon niya ang bangkay ni Jesus didto sa krus. (Si Jose nga ini isa sa mga sumulunod ni Jesus, pero sa sekreto lang kay nahadlok siya sa mga lider sang mga Judio.) Gintugutan siya ni Pilato, gani ginkuha niya ang bangkay ni Jesus. 39Nag-upod man sa iya si Nicodemus. (Si Nicodemus nga ini nagkadto anay kay Jesus isa sadto ka gab-i.) May dala siya nga pahamot nga ginmiksla nga mira kag aloe, nga mga 45 ka kilo. 40Ginkuha nila ang bangkay ni Jesus kag ila ini ginsamburan sang mga tela nga linen upod sang mga pahamot. Kay amo ini ang kinabatasan sang mga Judio kon maglubong sang patay. 41Didto sa lugar nga sa diin ginlansang si Jesus may katamnan, kag didto may isa ka bag-o nga lulubngan nga gin-guhab sa banglid19:41 lulubngan nga gin-guhab sa banglid: sa English, tomb. nga wala pa gid malubngi. 42Kag tungod nga bisperas na sang piesta sang mga Judio, kag tungod kay malapit man lang ato nga lulubngan, didto na lang nila ginlubong si Jesus.
Pilatus dømmer Jesus til døden
1Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket. 2Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød19:2 På gresk: rød som purpur. Fargen var et symbol for kongelig makt. kappe. 3De gikk fram til ham og sa: ”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.
4Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket: ”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.” 5Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus: ”Her er mannen!”
6Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope: ”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
Pilatus sa: ”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.” 7Men de religiøse lederne svarte: ”I følge vår lov19:7 De viser til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”
8Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd. 9Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham: ”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.
10”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus. ”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”
11Jesus svarte: ”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”
12Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte: ”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.” 13Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk19:13 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. Se også v.17 og 20. heter ”Gabbata”. 14Klokken var nå rundt tolv19:14 På gresk ”sjette timen”. I Markus sin fortelling om Jesus 15:25 står det at Jesus ble spikret fast på korset ved den ”tredje timen” altså klokken ni på morgenen. Enten er det en skrivefeil i Markus sin fortelling, eller så bruker Johannes seg av romersk tid, noe som skulle bety at klokken var seks på morgenen. på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden19:14 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. Pilatus sa til jødene: ”Her har dere kongen deres.”
15Folket skrek: ”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!”
Da spurte Pilatus: ”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?”
Men øversteprestene svarte: ”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”
16Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors.
Jesus blir spikret fast på et kors
Soldatene tok ham med seg. 17Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter ”Golgata”.
18Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham. 19Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det: ”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. 20Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.
21Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte: ”Få endret teksten fra dette med ’Jødenes konge’ til ’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’ ”
22Men Pilatus svarte: ”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”
23Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer. 24Derfor sa de: ”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften19:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., til virkelighet: ”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.”19:24 Se Salmenes bok 22:19. Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.
25Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena. 26Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket,19:26 Hvilken disipler Johannes siktet til bli avslørt i 21:20-24. sa han til henne: ”Mor, la ham være som sønnen din.” 27Så sa han til disippelen: ”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.
Jesus dør på korset
28Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften19:28 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. skulle bli virkelighet, sa han: ”Jeg er tørst.”19:28 Se Salmenes bok 22:16 og 69:22. 29Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten19:29 I Andre Mosebok 12:22 blir brukt en stilk fra planten isop til å dyppe i blodet fra påskelammet. Det er blitt brukt også i forskjellige seremonier for å bli renset. Jesus er det lammet som renser oss fra synd, kan vi lese i 1:29. og rakte den opp til munnen19:29 Se Salmenes bok 22:16 og 69:22. hans. 30Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han: ”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.
31Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen19:31 ”Hviledagen”. I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske19:31 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.19:31 Når benene ble knust, døde den som var blitt spikret fast på korset, etter som kroppstyngden da presset sammen lungene. I følge den jødiske loven skulle de døde begraves samme dagen. 32Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre. 33Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans. 34En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut. 35Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette,19:35 Johannes snakket om seg selv. etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.
36Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet: ”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”19:36 Se Andre Mosebok 12:46, Fjerde Mosebok 9:12 og Salmenes bok 34:21. 37På et annet stedet har Gud sagt: ”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”19:37 Se Sakarja 12:10..
Jesus blir begravd
38Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned. 39Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo. 40De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser. 41Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt. 42Etter som hviledagen19:42 I grunnteksten: etter som det var jødenes forberedelsesdag. Det var dagen før hviledagen, som begynner klokken 18.00 på fredagskvelden og slutter klokken 18.00 på lørdagskvelden. Mellom disse klokkeslettene blir det ikke utført noe unødvendig arbeid. snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.
