Ginbubuan ni Maria sang Pahamot si Jesus
(Mat. 26:6-13; Mar. 14:3-9)
1Karon, sang anom na lang ka adlaw bag-o mag-abot ang piesta, nagkadto si Jesus sa Betania, sa lugar ni Lazarus nga iya ginbanhaw. 2Nagpreparar sila sing panihapon para kay Jesus. Si Lazarus isa sa mga kaupod ni Jesus nga nagakaon sa lamisa. Si Marta amo ang nagaserbi. 3Si Maria iya nagkuha sing mga tunga sa litro nga malahalon nga pahamot. Puro ini nga pahamot nga halin sa tanom nga nardo. Ginbubo niya ini sa tiil ni Jesus. Pagkatapos ginpahiran niya sang iya buhok. Kag napuno ang bug-os nga balay sang kahamot sang sadto nga pahamot. 4Isa didto sa mga kaupod ni Jesus amo si Judas Iscariote,12:4 Judas Iscariote: Indi apelyido ni Judas ang “Iscariote.” Siguro ang buot silingon, Judas nga taga-Keriot. nga amo ang magatraidor sa iya.12:4 magatraidor sa iya: buot silingon, magatugyan sa iya sa iya mga kaaway. Nagsiling si Judas, 5“Ang bili sang sina nga pahamot mga isa gid ka tuig nga suweldo sang isa ka tawo. Ngaa wala ina pag-ibaligya kag ang bili ipanghatag sa mga imol?” 6Ginsiling niya ini, indi tungod kay naluoy siya sa mga imol, kundi tungod kay kawatan siya. Siya amo ang nagauyat sang ila kuwarta kag permi niya ini ginakuhaan. 7Pero nagsiling si Jesus, “Pabay-i lang siya! Ipatago lang sa iya ang nabilin nga pahamot agod itigana sa akon lubong.12:7 Ipatago… lubong: ukon, Ginbubo niya ini para ipreparar ako sa adlaw nga ilubong ako. 8Ang mga imol permi ninyo makaupod, pero ako indi ninyo permi makaupod.”
Ang Plano nga Patyon si Lazarus
9Madamo nga mga Judio ang nakabalita nga didto si Jesus sa Betania, gani nagkadto sila didto. Nagkadto sila indi lang tungod kay Jesus, kundi gusto man nila nga makita si Lazarus nga iya ginbanhaw. 10Gani ginplano sang mga manugdumala nga mga pari nga patyon man si Lazarus, 11kay tungod sa iya, madamo na nga mga Judio ang nagbiya sa ila kag nagtuo kay Jesus.
Ang Madinalag-on nga Pagsulod ni Jesus sa Jerusalem
(Mat. 21:1-11; Mar. 11:1-11; Luc. 19:28-40)
12Sang madason nga adlaw, nabalitaan sang madamo nga mga tawo nga nag-alabot sa pagpamiesta nga si Jesus nagapakadto na sa Jerusalem. 13Gani nagkuha sila sang mga dahon sang palma kag ginsugata nila si Jesus nga nagasinggit, “Dayawon ta ang Dios! Ginapakamaayo sang Ginoo ang iya pinadala!12:13 ang iya pinadala: sa literal, ang nagakari sa ngalan sang Ginoo. 12:13 Salmo 118:26. Ginapakamaayo niya ang Hari sang Israel!” 14Nakakita si Jesus sang isa ka bataon pa nga asno kag amo ato ang iya ginsakyan. Sa iya ginhimo nga ato natuman ang ginsiling sang Dios sa Kasulatan nga nagasiling:
15“Kamo nga mga pumuluyo sang Zion,12:15 mga pumuluyo sang Zion: sa Griego, anak nga babayi sang Zion.
indi kamo magkahadlok.
Pamati kamo! Nagaabot na ang inyo hari,
nga nagasakay sa tinday nga asno.”12:15 Zac. 9:9.
16Sadto nga tiyempo, ang mga sumulunod ni Jesus wala pa makaintiendi kon ano ang kahulugan sang mga nagakalatabo nga ato. Pero pagkatapos nga si Jesus nakabalik na sa langit, amo pa lang nila napinsaran nga ang ginhimo sang sadto nga mga tawo amo gid gali ang nakasulat sa Kasulatan.
17Madamo nga mga tawo ang nakakita sang pagtawag kag pagbanhaw ni Jesus kay Lazarus halin sa iya lulubngan. Kag ini nga mga tawo nagpamalita sa natabo. 18Gani madamo nga mga tawo ang nagsugata kay Jesus, tungod kay nabalitaan nila ato nga milagro nga iya ginhimo. 19Gani naghambalanay ang mga Pariseo, “Ti tan-awa ninyo, nagasunod na sa iya ang tanan nga tawo. Wala na gid kita sing may mahimo!”
May mga Griego nga Nagpangita kay Jesus
20May mga Griego man nga nag-alabot sa Jerusalem agod magpamiesta kag magsimba sa Dios. 21Nagkadto sila kay Felipe nga taga-Betsaida nga sakop sang Galilea. Nagsiling ang mga Griego, “Gusto namon kuntani nga magpakigkita kay Jesus.” 22Ginsugiran ni Felipe si Andres kag duha sila ang nagkadto kay Jesus agod sugiran siya. 23Nagsiling dayon si Jesus sa ila, “Karon nag-abot na ang tion nga padunggan ako nga Anak sang Tawo, makita na ang akon gahom. 24Sa pagkamatuod, ginasugid ko sa inyo nga kon ang isa ka binhi indi pag-ilubong sa duta kag mapatay, ina magapabilin gid lang nga isa ka binhi. Pero kon ilubong kag mapatay, magatubo ini kag magapamunga sing madamo.12:24 Ang buot silingon ni Jesus nga siya pareho sina, tungod kay kon mapatay na siya, madamo ang mahatagan sing bag-o nga kabuhi. 25Ang tawo nga sobra ang iya paghigugma sa iya kabuhi madula niya ini, pero ang tawo nga wala nagakanugon sang iya kabuhi sa sini nga kalibutan tungod sa akon makaangkon sang kabuhi nga wala sing katapusan. 26Ang bisan sin-o nga gusto mag-alagad sa akon kinahanglan magsunod sa akon, agod nga kon diin ako didto man ang akon suluguon. Ang tawo nga nagaalagad sa akon padunggan sang akon Amay.”
Naghambal si Jesus Parte sa iya Kamatayon
27Nagsiling pa si Jesus, “Karon nagalibog ang akon hunahuna. Ano bala ang akon isiling? Ano, masiling bala ako sa Amay nga indi na lang niya ako pagpaantuson? Pero amo ini ang katuyuan sang akon pagkadto diri, nga mag-antos sang mga kasakit sa sini nga tion.” 28Nagsiling dayon si Jesus sa Amay, “Amay, ipakita ang imo gahom sa mga tawo.” May naghambal dayon halin sa langit, “Ginpakita ko na paagi sa imo, kag ipakita ko pa liwat.”
29Ang mga tawo nga nagtalambong didto nakabati sang tingog. Nagsiling sila, “Nagapangdaguob!” Pero nagsiling ang iban, “Nagapakighambal sa iya ang anghel!” 30Pero nagsiling si Jesus sa ila, “Ginpabati ato sang Dios indi para sa akon kundi para sa inyo. 31Halin subong sentensyahan na niya ang mga tawo sang kalibutan. Kag mapierdi na niya si Satanas nga amo ang nagagahom sa sini nga kalibutan. 32Kag kon ibayaw na gani ako halin sa duta, papalapiton ko ang tanan nga tawo sa akon.” 33(Sa iya paghambal sadto, ginsugid niya kon ano nga klase sang kamatayon ang iya pagaantuson.) 34Nagsabat ang mga tawo sa iya, “Suno sa amon Kasuguan magakabuhi ang Cristo sa wala sing katapusan. Gani ngaa bala nagasiling ka nga ang Anak sang Tawo kinahanglan nga mapatay? Sin-o gid ina nga Anak sang Tawo ang imo ginasiling?” 35Nagsiling si Jesus sa ila, “Madali na lang madula ang suga sa tunga ninyo. Gani magkabuhi kamo sa sini nga suga samtang diri pa, kay basi bala kon maabtan kamo sang kadulom. Tungod kay ang nagalakat sa kadulom indi makahibalo kon diin siya nagapadulong. 36Gani magtuo kamo sa akon nga amo ang suga samtang diri pa ako sa inyo, agod masanagan ang inyo hunahuna.”12:36 agod masanagan ang inyo hunahuna: sa literal, agod mangin mga anak kamo sang kasanag.
Indi Magpati ang mga Judio kay Jesus
Pagkatapos niya hambal sadto naglakat siya kag nagpanago sa ila. 37Bisan nakita na gid nila ang madamo nga mga milagro nga ginpanghimo ni Jesus, wala pa gihapon sila nagtuo sa iya. 38Gani napamatud-an ang ginsiling ni Propeta Isaias,
“Ginoo, sin-o bala ang nagpati sa amon mensahi?
Sin-o bala sa mga ginpakitaan mo sang imo gahom ang nagtuo?”12:38 Isa. 53:1.
39-40Nagsiling pa gid si Isaias,
“Ginbulag sila sang Dios agod indi sila makakita, kag gintakpan niya ang ila mga hunahuna agod indi sila makaintiendi,
kay basi pa kon magbalik sila sa Dios kag ayuhon niya sila.”12:39-40 Isa. 6:10.
Gani amo ina ang kabangdanan kon ngaa wala sila nagtuo kay Jesus. 41Ginhambal ato ni Isaias tungod kay nakita niya ang gahom ni Jesus kag nagsugid siya parte sa iya.
42Pero bisan amo sina, madamo nga mga lider sang mga Judio ang nagtuo kay Jesus. Pero wala lang sila nagpabutyag sang ila pagtuo tungod kay nahadlok sila nga indi na sila pagpasudlon sang mga Pariseo sa mga simbahan sang mga Judio. 43Kay ginpasulabi nila ang pagdayaw sang mga tawo sang sa pagdayaw sang Dios.
Ang Pulong ni Jesus amo ang Magasentensya sa mga Tawo
44Naghambal sing mabaskog si Jesus, “Kon ang tawo magtuo sa akon, indi lang siya nagatuo sa akon kundi nagatuo man siya sa nagpadala sa akon. 45Ang nakakita sa akon nakakita man sa nagpadala sa akon. 46Nagkadto ako diri sa kalibutan sa pagpasanag sa hunahuna sang mga tawo, agod nga ang bisan sin-o nga magatuo sa akon indi magapabilin sa kadulom. 47Kon may ara nga nakabati sang akon mga pagpanudlo pero wala nagatuman, indi ako ang magasentensya sa iya nga silutan. Kay wala ako nagkadto diri sa kalibutan agod sentensyahan ang mga tawo kundi para luwason. 48May ara nga magasentensya sa mga tawo nga nagasikway sa akon kag wala nagabaton sa akon mga pagpanudlo; ang mga pulong nga akon gintudlo amo ang magasentensya sa ila sa katapusan nga adlaw! 49Kay ang akon mga pagpanudlo indi halin sa akon kundi halin sa Amay nga nagpadala sa akon. Siya amo ang nagsugo sa akon kon ano ang akon itudlo. 50Kag nahibaluan ko nga ang iya mga pagpanudlo, nga iya ginsiling sa akon nga ipanudlo, nagahatag sang kabuhi nga wala sing katapusan. Gani ginasugid ko sa inyo ang tanan nga iya ginapasugid.”
Maria salver Jesus med olje
1Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
3Da tok Maria en flaske12:3 Et romersk pund, det vil si 375,45 gr eller omkring ½ liter. aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
4Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da: 5”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?” 6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
7Jesus svarte: ”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min. 8De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
9Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde. 10Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også, 11etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
12Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske, 13tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,
”Vi hyller deg!12:13 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”.
Vi ærer deg som er sendt av Herren,12:13 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn”. Se Salmenes bok 118:25-26.
du som er Israels konge!”
14Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften12:14 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
15”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere12:15 På gresk: du datter Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion..
Se, deres konge kommer til dere,
ridende på en eselfole.”12:15 Se Sakarja 9:9.
16Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort. 18Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19Fariseerne12:19 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
Jesus forklarer hvorfor han må dø
20Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere. 21De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa: ”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.” 22Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23Jesus svarte: ”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen12:23 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen. 24Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange. 25Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv.
26Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen. 27I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be: ’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet. 28Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!”
Da hørte de en stemme fra himmelen som sa: ”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.” 29Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
30Jesus sa: ”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min. 31Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet. 32Når jeg har blitt løftet opp12:32 Eller: ble hengt opp. Uttrykket viser til både på at Jesus skulle henges opp på et kors og på at han skulle bli løftet opp til himmelen. fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” 33Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
34”Skal du dø?” protesterte folket. ”Vi har lært at det står i Skriften12:34 På gresk: loven. Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?”
35Jesus svarte: ”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill. 36Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
Folket vil ikke tro på Jesus
37Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud. 38Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:
”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre,
og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”12:38 Se Jesaja 53:1.
39Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
40”Gud har forblindet øynene deres,
slik at de ikke kan se,
og har gjort hjertene deres harde og likegyldige,
slik at de ikke kan forstå.
Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”12:40 Se Jesaja 6:9-10.
41Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
42Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet12:42 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål., som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne12:42 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten. 43De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
44Jesus ropte til folket: ”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg. 45Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg. 46Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse. 48Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle. 49Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere. 50Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.”
