1Gani tungod kay dugay na kita nga nagatuo, kinahanglan bayaan na naton inang mga nahauna nga mga pagpanudlo parte kay Cristo, kag magpadayon kita sa madalom nga mga pagpanudlo. Indi ta na pagbalik-balikon ang parte sa paghinulsol kag pagbiya sa wala sing pulos nga mga buhat kag ang parte sa pagtuo sa Dios, 2ang mga pagpanudlo parte sa pagbautiso, parte sa pagtungtong sang kamot sa ulo, sa pagbanhaw sang mga patay, kag sa paghukom sang Dios sa kada tawo kon ano ang iya mangin kahimtangan sa wala sing katapusan. 3Ang aton himuon, kon itugot sang Dios, magpadayon kita sa pagtuon sang madalom nga mga pagpanudlo 4-6agod indi kita makabiya sa iya. Kay kon ang tawo magbiya sa Dios, indi na gid mahimo nga mapahinulsol siya kag mapabalik liwat sa Dios. Nasanagan na ang iya hunahuna, nakaambit na siya sang pagpakamaayo nga halin sa Dios, nakabaton na sang Espiritu Santo, nakatilaw na sang mga pagpakamaayo nga halin sa pulong sang Dios, kag nabatyagan pa niya ang gahom nga ipakita gid sa palaabuton nga mga inadlaw. Pagkatapos kon magbiya pa siya sa Dios, indi na gid mahimo nga mapahinulsol siya kag mapabalik liwat sa Dios, tungod kay pareho lang nga ginalansang niya liwat sa krus kag ginapakahuy-an ang Anak sang Dios.
7Ang aton halimbawa pareho sa duta nga ginapakamaayo sang Dios kon pagkatapos nga maulanan permi nagapatubo sang mga tanom nga mapuslan sang nagapangabudlay sini. 8Pero kon ang nagatubo puro lang tunukon nga tanom, ti wala ina sing pulos; gani sumpaon na lang sang Dios, kag sa ulihi sunugon.
9Mga hinigugma, bisan nagahambal kami pareho sini sa inyo, nasiguro namon nga maayo ang inyo kahimtangan kon parte sa inyo kaluwasan. 10Matarong ang Dios, kag indi mahimo nga malimtan niya ang inyo maayo nga mga binuhatan kag ang inyo gugma sa iya nga inyo ginpakita kag padayon nga ginapakita paagi sa inyo pagbulig sa inyo kapareho nga mga katawhan sang Dios. 11Gusto namon nga ang kada isa sa inyo magpadayon nga matutom sa inyo paglaom sa Dios hasta sa katapusan, agod mabaton ninyo ang inyo ginalauman. 12Indi kamo magtinamad, kundi sunda ninyo ang mga tawo nga paagi sa ila pagtuo kag pagkamainantuson nagabaton sang mga promisa sang Dios.
Matuod gid ang Promisa sang Dios
13Tan-awa bala ninyo si Abraham: sang magpromisa ang Dios sa iya, wala naggamit ang Dios sang iban nga ngalan agod pamatud-an niya ang iya promisa kundi gin-gamit niya ang iya kaugalingon nga ngalan tungod kay wala na sing may makalabaw pa sa iya. 14Nagsiling siya, “Pakamaayuhon ko gid ikaw kag padamuon ko gid ang imo mga kaliwat.”6:14 Gen. 22:16, 17. 15Karon, naghulat si Abraham nga may pagpailob, gani nabaton niya ang ginpromisa sang Dios. 16Nagapanumpa ang tawo sa ngalan sang Dios nga mas labaw pa sa iya agod patihan siya kag para wala na sing madamo pa nga sugilanon. 17Amo man ang ginhimo sang Dios sang una sa mga tawo nga iya ginpromisahan. Ginpakita niya sa ila paagi sa iya pagsumpa nga tumanon gid niya ang iya ginpromisa. 18Kag ang duha nga ini ka butang, ang promisa kag ang sumpa, indi gid magbalhin, kay indi gid mahimo nga magbutig ang Dios. Gani kita nga nakadangop na sa iya may malig-on na gid nga paglaom nga himuon gid niya ang iya ginpromisa sa aton. 19Ang ini nga paglaom amo ang nagahatag sang kasiguruhan sa aton kabuhi, kay nagaabot ini mismo sa Labing Balaan nga Lugar 20nga sa diin didto si Jesus nga nag-una para sa aton. Siya ang aton wala sing katapusan nga pangulo nga pari pareho sang pagkapari ni Melkizedek.
1Nu vil vi så gå videre med den undervisning, der passer til modne mennesker. Det skulle jo ikke være nødvendigt én gang til at lære jer de mest elementære ting om Kristus, nemlig at man frelses ved troen på Gud og ikke ved nytteløse anstrengelser. 2Det burde også være overflødigt at tale om de forskellige slags dåb, om håndspålæggelse, om opstandelsen fra de døde og om Guds dom, som afgør menneskers evige skæbne. 3Lad os nu gå videre med undervisningen, hvis Gud da tillader det.
Advarsel mod frafald og sløvhed
4-6Når mennesker først har set Guds lys og nydt godt af Himlens velsignelser, og når de har fået Helligåndens kraft og har fået en forsmag på den kommende verdens vidundere, og hvor herligt det er at høre, når Gud taler, og de så alligevel falder fra, da kan man ikke føre dem tilbage til Herren. De har jo derved korsfæstet Guds Søn igen og hånet ham offentligt. 7Når en mark opsuger den regn, som falder på den, og producerer en god høst til gavn for dem, der dyrker jorden, vil den opleve Guds velsignelse. 8Men hvis den derimod frembringer tidsler og tjørnebuske, er den intet værd og vil opleve Guds dom. Det ender med, at man afbrænder den.
9Selvom jeg skriver sådan, kære venner, er jeg overbevist om, at det står bedre til med jer, og at I er på frelsens vej. 10Gud er ikke uretfærdig. Han vil huske jeres arbejde og den kærlighed til ham, som I har vist ved, at I har hjulpet og stadig hjælper jeres medkristne. 11Vi ønsker inderligt, at hver eneste af jer lige til det sidste må fortsætte med begejstret at holde fast ved visheden om den herlighed, der venter jer. 12Så bliver I ikke sløve, men bliver som dem, der ved tro og udholdenhed oplever opfyldelsen af alt, hvad Gud har lovet sine børn.
Guds løfter står urokkeligt fast
13-14I ved, at da Gud lovede Abraham en søn, svor han ved sit eget navn—han havde jo ikke noget større at sværge ved—og sagde til Abraham, at han ville velsigne ham og gøre hans efterkommere talrige.6,13-14 Jf. 1.Mos. 22,16-17. 15Og efter at have ventet med stor tålmodighed fik Abraham til sidst løftet opfyldt.
16Når mennesker sværger på, at de vil gøre et eller andet, sværger de i Guds navn og påkalder Guds straf over sig selv, hvis de bryder deres løfte. At sværge på den måde gør al diskussion overflødig. 17Således garanterede Gud også sit løfte ved at sværge på det, for han ønskede at slå det helt fast over for dem, som løftet gælder, at det er et urokkeligt løfte. 18Der er altså to ting, som slår fast, at løftet vil blive opfyldt: For det første, at det var Gud, der lovede det, og for det andet, at han garanterede løftet ved at sværge på det. Og Gud kan ikke lyve. Det hjælper os, som har søgt tilflugt hos ham, til at holde fast ved visheden om den lovede frelse. 19Visheden om frelse er som et anker for sjælen, et anker, der når helt ind i Guds nærvær, bag forhænget ind til det inderste rum i den himmelske helligdom, hvor det er gjort urokkeligt fast. 20Jesus gik jo forud for os ind i Guds nærvær for dér at tjene som vores evige ypperstepræst efter Melkizedeks forbillede.
