Mehia, Wĩtĩkio, na Wĩra wa Ndungata
117:1 Math 5:29; Math 18:7Nake Jesũ akĩĩra arutwo ake atĩrĩ, “Maũndũ marĩa matũmaga andũ mehie no nginya moke, no mũndũ ũrĩa ũtũmaga maũndũ macio moke kaĩ arĩ na haaro-ĩ! 2Nĩ kaba mũndũ ta ũcio ohererwo ihiga rĩa gĩthĩi ngingo aikio iria-inĩ, gũkĩra atũme kamwe ga twana tũtũ tũnini keehie. 317:3 Math 18:15; Aef 4:32Nĩ ũndũ ũcio-rĩ, ikaragai mwĩiguĩte.
“Mũrũ wa thoguo kana mwarĩ wa thoguo angĩĩhia, mũkaanie, na angĩĩrira-rĩ, mũrekere. 417:4 Math 18:21, 22Angĩkwĩhĩria maita mũgwanja o mũthenya ũmwe, na maita macio mothe mũgwanja agooka harĩ we agakwĩra atĩrĩ, ‘Nĩndahera,’ nĩ wega ũmũrekere.”
517:5 Mar 6:30Nao atũmwo makĩĩra Mwathani atĩrĩ, “Tuongerere wĩtĩkio!”
617:6 Math 17:20; Math 21:21Nake akĩmacookeria atĩrĩ, “Mũngĩkorwo na wĩtĩkio o mũnini ta kabegũ ga karatarĩ-rĩ, mwera mũkũyũ ũyũ atĩrĩ, ‘Kũũrũka, ũkehaande iria-inĩ,’ naguo no ũmwathĩkĩre.
7“Nĩ mũndũ ũrĩkũ wanyu ũngĩkorwo arĩ na ndungata ya kũmũrĩmĩra na mũraũ kana ya kũmũrĩithĩria ngʼondu, na ndungata ĩyo yoimĩra mũgũnda amĩĩre atĩrĩ, ‘Ũka ũikare thĩ ũrĩe?’ 8Githĩ to amĩĩrire atĩrĩ, ‘Thondekera irio cia hwaĩ-inĩ, na wĩhaarĩrie ũnjikarie ngĩrĩa na ngĩnyua; na thuutha ũcio no ũrĩe na ũnyue’? 9Ningĩ no agĩcookerie ndungata ĩyo ngaatho nĩ gwĩka ũrĩa ĩĩrĩtwo ĩĩke? 10Ũguo noguo o na inyuĩ, rĩrĩa mweka ũrĩa wothe mwĩrĩtwo mwĩke, ugagai atĩrĩ, ‘Tũrĩ o ndungata itarĩ kĩene; twaruta o wĩra witũ tu.’ ”
Andũ Ikũmi Kũhonio Mangũ
1117:11 Luk 9:51; Joh 4:3, 4Na rĩrĩ, Jesũ arĩ rũgendo-inĩ rwa gũthiĩ Jerusalemu nĩagereire mũhaka-inĩ wa Samaria na Galili. 1217:12 Math 8:2; Alaw 13:45, 46Na rĩrĩa aatoonyaga gatũũra kamwe, agĩtũngwo nĩ andũ ikũmi maarĩ na mũrimũ wa mangũ. Makĩrũgama o haraaya, 13makĩanĩrĩra na mũgambo mũnene, makiuga atĩrĩ, “Jesũ, Mwathi witũ, tũiguĩre tha!”
1417:14 Math 8:4Hĩndĩ ĩrĩa aamoonire, akĩmeera atĩrĩ, “Thiĩi mũkeyonanie kũrĩ athĩnjĩri-Ngai.” Na rĩrĩa maathiiaga-rĩ, magĩtherio.
1517:15 Math 9:8Rĩrĩa ũmwe wao onire nĩahonio, akĩhũndũka akĩgooca Ngai na mũgambo mũnene, 1617:16 Math 10:5Akĩĩgũithia thĩ magũrũ-inĩ ma Jesũ, akĩmũcookeria ngaatho. Mũndũ ũcio aarĩ Mũsamaria.
17Jesũ akĩũria atĩrĩ, “Githĩ othe ikũmi matiatherio? Acio angĩ kenda marĩ ha? 18Gũtirĩ o na ũmwe ũngĩcooka kũhe Ngai ũgooci tiga o mũgeni ũyũ?” 1917:19 Math 9:22Agĩcooka akĩmwĩra atĩrĩ, “Ũkĩra wĩthiĩre; gwĩtĩkia gwaku nĩkuo gwatũma ũhone.”
Gũũka kwa Ũthamaki wa Ngai
20Na rĩrĩ, hĩndĩ ĩmwe Afarisai nĩmoririe Jesũ rĩrĩa ũthamaki wa Ngai ũgooka. Nake akĩmacookeria atĩrĩ, “Ũthamaki wa Ngai ndũũkaga na imenyithia iria mũngĩĩrorera, 2117:21 Luk 17:23kana andũ moige atĩrĩ, ‘Ũrĩ haha,’ kana ‘Ũrĩ harĩa,’ tondũ ũthamaki wa Ngai ũrĩ thĩinĩ wanyu.”
22Agĩcooka akĩĩra arutwo ake atĩrĩ, “Ihinda nĩrĩroka rĩrĩa mũkeriragĩria kuona mũthenya ũmwe wa Mũrũ wa Mũndũ, no mũtikawona. 23Andũ nĩmakamwĩra atĩrĩ, ‘Arĩ harĩa!’ kana ‘Arĩ haha!’ Mũtikanatengʼere mũmarũmĩrĩre. 2417:24 Math 24:27O ta ũrĩa rũheni rũhenũkaga rũkamũrĩka matu kuuma mũthia ũmwe nginya ũrĩa ũngĩ, no taguo gũũka kwa Mũrũ wa Mũndũ gũkahaana mũthenya ũcio wake. 2517:25 Math 16:21; Luk 9:22; Mar 13:30No rĩrĩ, no nginya ambe one mathĩĩna maingĩ na aregwo nĩ andũ a rũciaro rũrũ.
2617:26 Kĩam 7:6-24“O ta ũrĩa gwatariĩ matukũ-inĩ ma Nuhu, noguo gũkaahaana matukũ-inĩ ma Mũrũ wa Mũndũ. 27Andũ acio maakorirwo makĩrĩa, na makĩnyua, na makĩhikania, na makĩhikio, o nginya mũthenya ũrĩa Nuhu aatoonyire thabina. Hĩndĩ ĩyo kĩguũ kĩnene gĩgĩũka gĩkĩmaniina othe.
28“Ningĩ ũguo noguo gwatariĩ matukũ-inĩ ma Loti. Andũ acio maakorirwo makĩrĩa na makĩnyua, na makĩgũra na makĩendia, na makĩhaanda na magĩaka nyũmba. 29No mũthenya ũrĩa Loti oimire Sodomu, mwaki na ũbiriti ikiura ta mbura kuuma igũrũ, ikĩmaniina othe.
3017:30 Math 10:23; 1Akor 1:7; 2Athe 1:7“Ũguo noguo gũkahaana mũthenya ũrĩa Mũrũ wa Mũndũ akaaguũranĩrio. 31Mũthenya ũcio, mũndũ o wothe ũgaakorwo arĩ nyũmba igũrũ, na indo ciake irĩ nyũmba thĩinĩ, ndakanaharũrũke gũcigĩĩra. Ningĩ o na mũndũ ũrĩa ũgaakorwo arĩ mũgũnda ndakanahũndũke agĩĩre kĩndũ. 3217:32 Kĩam 19:26Ta ririkanai mũtumia wa Loti! 3317:33 Joh 12:25Mũndũ ũrĩa wothe ũgeragia gũtũũria muoyo wake nĩakoorwo nĩguo, nake ũrĩa wothe ũũragwo nĩ muoyo wake nĩakaũtũũria. 34Ngũmwĩra atĩrĩ, ũtukũ ũcio andũ eerĩ nĩmagakorwo makomete ũrĩrĩ ũmwe, nake ũmwe wao akuuo, na ũrĩa ũngĩ atigwo. 3517:35 Math 24:41Atumia eerĩ nĩmagakorwo magĩthĩa hamwe; ũmwe wao akuuo, na ũrĩa ũngĩ atigwo. 36(Ningĩ arũme eerĩ nĩmagakorwo makĩruta wĩra hamwe, ũmwe wao akuuo, ũrĩa ũngĩ atigwo.)”
3717:37 Math 24:28Nao makĩmũũria atĩrĩ, “Kũu nĩ kũ Mwathani?”
Nake akĩmacookeria atĩrĩ, “Nderi ciũnganaga harĩa hothe harĩ kĩimba.”
Om synd, tro og tilgivelse
1En dag advarte Jesus disiplene og sa: ”Det vil alltid finnes noe som frister menneskene til å synde. Men ulykken vil ramme den som frister andre. 2Ja, det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en tung kvernstein bundet til halsen, enn at han skal leve videre og få mulighet til å føre noen vill av disse som med et barns tillit tror på meg. 3Jeg advarer dere!
Dersom noen har handlet galt, skal du vise til rette den det gjelder, og tilgi personen dersom han angrer seg. 4Ja, selv om noen handler galt mot deg sju17:4 Sju var det fullkomne tallet. Sju ganger om dagen var det samme som uendelig mange ganger. ganger samme dagen, og så sju ganger angrer seg og ber om tilgivelse, skal du tilgi.”
5En dag sa disiplene til Herren Jesus: ”Vi skulle gjerne hatt større tro. Fortell oss hvordan vi kan få det.”
6”Mer tro?”, svarte Herren. ”Om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, da ville dere kunne si til morbærtreet der borte: ’Rykk deg av egen kraft opp med røttene og kast deg i havet!’ Og det ville være lydig mot det dere sier.”
Tjeneren som gjør plikten sin
7Jesus sa også: ”Tenk dere at dere har en tjener som kommer hjem etter å ha pløyd på åkeren eller passet sauene. Da sier dere ikke til ham: ’Slå deg først ned ved bordet og spis.’ 8Nei, dere sier: ’Gjør i stand kveldsmaten til meg og varte meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du selv spise og drikke.’ 9Dere ville heller ikke takke tjeneren, for han har jo bare gjort det han fikk beskjed om. 10Det samme gjelder dere. Når dere har gjort alt dere har fått beskjed om, da skal dere si: ’Vi er vanlige, enkle tjenere, vi har bare gjort plikten vår.’ ”
Jesus helbreder ti spedalske
11På sin videre reise mot Jerusalem kom Jesus til grensen mellom Galilea og Samaria. 12Der gikk han inn i en by, og plutselig kom ti spedalske imot han. De stanset et stykke borte 13og ropte: ”Herre Jesus, ha medfølelse med oss!”
14Da iakttok han dem og sa: ”Gå til prestene og la de undersøke dere!”17:14 Se Tredje Mosebok 14. Og mens de var på vei dit, ble de friske!
15En av dem kom tilbake til Jesus da han så at han var blitt frisk, og han ropte høyt og hyllet Gud. 16Så kastet han seg ned for Jesus med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var fra Samaria17:16 Befolkningen i Samaria var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene..
17Jesus spurte da: ”Var det ikke ti i alt som ble friske? Hvor er de andre ni? 18Er det bare denne fremmede som har kommet tilbake for å takke Gud?”
19Han sa til mannen: ”Reis deg opp og gå. Din tro har hjulpet deg.”
Guds nye verden
20En dag spurte fariseerne17:20 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. Jesus om når Gud ville gi dem en konge som kunne regjere. Jesus svarte: ”Gud selv regjerer allerede blant menneskene, men ikke på en slik måte at noen kan se det med sine fysiske øyne.17:20 På gresk: ”da Guds rike skulle komme” og ”Guds rike kommer ikke på en slik måte…” 21Ingen kan si: ’Her er kongen vår’, eller: ’Der er kongen vår’. Nei! Gud regjerer i dere.17:21 Eller: ”midt iblant dere”.”
22Litt etter forklarte han dette nærmere for disiplene og sa: ”Det skal komme en tid da dere lengter etter å få oppleve en eneste dag sammen med meg, Menneskesønnen17:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., i Guds nye verden, men dere skal ikke få det.17:22 En annen tolkning: da dere lengter tilbake til de dagene jeg var hos dere. 23Noen vil si til dere: ’Han har kommet igjen. Der er han’, eller: ’Her er han’. Men ikke tro på det og ikke gå dit. 24For når jeg, Menneskesønnen, virkelig kommer igjen, blir det like tydelig som når lynet flerrer over himmelen og lyser opp hele horisonten. 25Men før dette hender, må jeg lide mye og bli avvist av denne slekten som ikke vil tro.
26Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, vil verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde. 27Da spiste, drakk og giftet de seg. Alt var akkurat som til vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og den voldsomme oversvømmelsen kom og druknet alle sammen.
28På samme måten var det på tiden da Lot levde.17:28 Se Første Mosebok 19:15-29. Menneskene holdt på med sine daglige sysler. De spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet og bygget. 29Alt var normalt helt til den morgenen da Lot dro fra Sodoma. Da regnet det ild og svovel fra himmelen og drepte alle sammen. 30Akkurat på samme måten blir det når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.
31Den dagen må den som er oppe på taket17:31 Hustakene i disse traktene er flate og blir brukt som en ekstra boflate. Trappen finnes ofte på utsiden av huset. og har sine eiendeler inne i huset, ikke gå innfor å pakke. Den som er ute på åkeren, må ikke ta omveien hjem. 32Husk på det som skjedde med kona til Lot! 33Den som klamrer seg fast til livet, vil miste det, men den som mister livet for Guds skyld, skal redde det.
34Ja, den natten skal to personer sove i samme seng. Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake. 35To kvinner skal male mel på samme kvernen. Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.17:35 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 36 To menn skal arbeide sammen på åkeren, den ene bli tatt med, den andre bli etterlatt.”
37Da spurte disiplene: ”Herre, når kommer dette til å skje?”
Jesus svarte: ”Det skal være like tydelig som når gribbene kretser over den døde kroppen.”
