Smrt Ivana Krstitelja
(Mk 6:14-29; Lk 3:19-20; 9:7-9)
1Kad je Herod tetrarh14:1 Herod Antipa. čuo o Isusu, 2reče svojim slugama: “To je od mrtvih uskrsnuo Ivan Krstitelj pa sad u njemu djeluju čudesne sile.” 3Herod je, naime, Ivana dao uhititi, svezati i baciti u tamnicu na zahtjev Herodijade, žene svojega brata Filipa, 4jer mu je Ivan govorio: “Ti nemaš prava da je imaš za ženu!” 5Htio je ubiti Ivana, ali se bojao naroda jer su ga smatrali prorokom.
6Ali na proslavi Herodova rođendana pred uzvanicima je plesala Herodijadina kćerka i tako se svidjela Herodu 7da se zakleo dati joj sve što zatraži. 8Ona na majčin nagovor reče: “Zapovjedi da mi na pladnju donesu glavu Ivana Krstitelja!” 9Kralj se ražalosti, ali zbog toga što se zakleo i zbog uzvanika zapovjedi da joj učine po volji. 10Pošalje ljude da Ivanu u tamnici odrube glavu. 11Donesu djevojci glavu na pladnju, a ona je pak odnese majci. 12Potom dođu Ivanovi učenici, uzmu njegovo tijelo i pokopaju ga te odu javiti Isusu.
Isus hrani pet tisuća ljudi
(Mk 6:32-44; Lk 9:10-17; Iv 6:1-13)
13Kad je Isus to čuo, otplovi odande lađicom na pusto mjesto da se povuče u osamu. Ali narod je to doznao pa su pješice krenuli iz gradova za njim. 14Kad je izišao iz lađice, ugleda silan narod pa se sažali nad njima i izliječi im bolesnike.
15Uvečer mu priđu učenici i kazaše. “Pust je ovo kraj a već je i kasno. Otpusti ljude da mogu otići u sela kupiti hrane!”
16Ali Isus odgovori: “Nije potrebno da idu; vi ih nahranite!”
17“Pa ovdje imamo samo pet kruhova i dvije ribe!”
18“Donesite ih!” reče. 19Zapovjedi zatim mnoštvu da sjednu na travu. Uzme pet kruhova i dvije ribe, pogleda u nebo te blagoslovi hranu. Razlomi kruh i dade ga učenicima, a učenici su ga dijelili mnoštvu. 20I svi su jeli dok se nisu nasitili. Zatim pokupe ostatke. Bilo ih je dvanaest punih košara. 21A nahranilo se pet tisuća muškaraca te žene i djeca koji su bili s njima.
Isus hoda po vodi
(Mk 6:45-51; Iv 6:16-21)
22Odmah zatim Isus natjera učenike da uđu u lađu i da preplove na drugu obalu, dok on otpusti mnoštvo. 23Kad ih je otpustio, popne se u goru da se pomoli u osami. Kasno navečer još je bio sam ondje. 24U međuvremenu je lađa već bila daleko od obale. Zapuhao je jak protivan vjetar, pa se borila s velikim valovima.
25Oko tri sata ujutro14:25 U grčkome: o četvrtoj noćnoj straži. Isus dođe k učenicima hodajući po vodi. 26Kad ugledaju kako hoda po vodi prema njima, vrisnu od straha misleći da je sablast. 27Ali Isus im odmah reče: “Samo hrabro! Ja sam! Ne bojte se!”
28Nato mu Petar reče: “Gospodine, ako si ti, zapovjedi da dođem k tebi po vodi!”
29“Dođi!” odgovori Isus. Petar iziđe iz lađe te hodajući po vodi pođe prema Isusu. 30Ali kad je osjetio silinu vjetra, prestraši se i počne tonuti. “Spasi me, Gospodine!” poviče.
31Isus mu odmah pruži ruku i uhvati ga. “Slaba je tvoja vjera”, reče mu. “Zašto si posumnjao?” 32Kad su ušli u lađu, vjetar prestane.
33Učenici u lađi poklone mu se ničice i uzviknu: “Ti si zaista Božji Sin!”
Mnoga ozdravljenja
(Mk 6:53-56)
34Preplove jezero i pristanu u Genezaretu. 35Ondašnji žitelji ga prepoznaju i po svoj okolici razglase da je došao, pa mu svi počnu dovoditi bolesnike. 36Molili su ga da im dopusti dotaknuti barem skut njegove haljine i svi koji su ga dotaknuli ozdravljali su.
Døperen Johannes blir drept
1Etter en tid fikk kong Herodes14:1 Kong Herodes regjerte over Galilea og Perea. Han var sønn til den Herodes som regjerte da Jesus ble født. høre alt det folk fortalte om Jesus. 2Han sa da til tjenerne sine: ”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
3Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. 4Johannes hadde sagt rett ut til Herodes: ”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.” 5Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.
6Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes. 7Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om. 8Moren fikk henne til å si: ”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.” 9Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt. 10Derfor ble Johannes halshugget i fengslet. 11De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
12Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.
Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer
13Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.
14Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.
15På kvelden kom disiplene bort til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”
16Men Jesus svarte: ”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”
17”Skal vi?”, utbrøt de. ”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”
18”Gi det dere har til meg”, sa han.
19Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket. 20Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver. 21Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.
Jesus går på vannet
22Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei. 23Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.
24I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind. 25Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet. 26Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.
27Men Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”
28Da ropte Peter: ”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”
29”Javisst”, sa Jesus. ”Kom!”
Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus. 30Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke. ”Redd meg, Herre!” skrek han. 31Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.
”Er troen din så liten?” sa Jesus. ”Hvorfor tvilte du?” 32Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg. 33De som var i båten, falt ned for Jesus og sa: ”Du må være Guds sønn!”
Jesus helbreder alle som rører ved ham
34Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret. 35Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke. 36De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
