Odmor za Božji narod
1Iako Božje obećanje da ćemo ući u mjesto njegova odmora još vrijedi, strahujte da se kome ne dogodi da onamo ne uspije ući. 2Jer ta Radosna vijest—da je Bog pripremio mjesto odmora—naviještena je nama baš kao što je bila naviještena i njima. Ali nije im koristila jer nisu vjerovali Bogu poput onih koji su ga poslušali. 3Jer samo mi koji vjerujemo možemo ući u mjesto njegova odmora. Za one koji nisu vjerovali Bog je rekao:
“Zato se u gnjevu zakleh:
‘Nikada neće ući u mjesto mojega odmora!’”4:3 Psalam 95:11.
Bog je ovo rekao, iako je njegovo djelo dovršeno otkako je stvorio svijet. 4A da je dovršeno, znamo jer se u Svetome pismu spominje sedmi dan: “Bog je sedmoga dana počinuo od svih djela koja je učinio.”4:4 Postanak 2:2. 5Ali na onomu mjestu veli: “Nikada neće ući u mjesto mojega odmora!”4:5 Psalam 95:7-11. 6Mjesto odmora je dakle tu da uđu oni koji trebaju ući. Ali kako oni koji su prvi čuli Radosnu vijest nisu ušli zbog nepokornosti Bogu, 7odredio je drugi dan za ulazak: “danas”. Objavio je to kroz Davida mnogo kasnije, kao što je već napisano:
“Čujete li danas Božji glas,
ne budite tvrda srca prema njemu.”4:7 Psalam 95:7-8.
8To novo mjesto odmora nije Kanaan u koji ih je uveo Jošua. Jer da je tako, Bog poslije ne bi govorio o novome danu odmora. 9Tako posebno mjesto odmora4:9 U grčkome: subotnji počinak. još očekuje Božji narod. 10Koji su već ušli, odmaraju se od svojeg posla, baš kao što je i Bog učinio nakon stvaranja. 11Trudimo se stoga ući u mjesto odmora da ne slijedimo uzor onih koji su propali zbog neposlušnosti.
12Jer Božja je riječ uistinu živa i djelotvorna. Oštrija je od dvosjeklog mača; prodire dotle da dijeli dušu od duha i zglobove od moždine te prosuđuje nakane i misli srca. 13Nema stvorenja koje bi se pred njom moglo skriti. Sve je golo i razotkriveno pod pogledom Boga, kojemu ćemo morati položiti račun.
Krist je naš Veliki svećenik
14Isus, Božji Sin, naš je Veliki svećenik koji je otišao na nebo. Držimo se stoga svoje vjere. 15Taj naš Veliki svećenik razumije naše slabosti jer je i sam proživio iste kušnje kao i mi premda im nikad nije popustio i zgriješio. 16Priđimo dakle hrabro prijestolju milostivoga Boga. Primit ćemo milostivu i milosrdnu pomoć u trenucima kad nam bude potrebna.
Guds folk får hvile sammen med Gud
1Guds løfte om at vi skal få hvile sammen med ham, gjelder fortsatt. La oss derfor ta nøye vare på hverandre, slik at vi oppdager dersom noen sakker akterut på veien. 2Vi har fått høre det samme glade budskapet som dem som gikk sammen med Moses, om at vi skal få hvile ut ved reisens slutt hos Gud. De som hørte budskapet den gangen, hadde ingen nytte av det, etter som de ikke trodde på det Gud sa. 3Vi som derimot tror på løftet, skal få oppleve den hvilen Gud gjorde kjent da han sa:
”I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:
’De skal ikke få komme inn i landet der de kan hvile sammen med meg.’ ”4:3 Se Salmenes bok 95:11.
Denne hvilen har ligget og ventet på menneskene helt siden Gud skapte verden. 4At det er på den måten forstår vi når vi leser i Skriften4:4 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. om den sjuende dagen i uken. Det står: ”Og når det sjuende døgnet kom, hvilte Gud, etter som han var ferdig med alt sitt arbeid.”4:4 Se Første Mosebok 2:2. 5På det stedet vi allerede snakket om, sier Gud: ”De skal ikke få komme inn til stedet der de kan hvile sammen med meg.” 6Guds løfte om at mennesket skal få hvile sammen med ham, står altså igjen. De som først fikk høre dette glade budskapet, kunne ikke få hvile sammen med Gud, etter som de ikke var lydige mot ham. 7Gud bestemte derfor en ny tid da mennesket skulle få sjansen til å hvile sammen med ham. I dag lever vi i denne tiden. At det var en ny tid, forstår vi etter som Gud først mange år seinere lot kong David si:
”Dersom dere hører hans stemme i dag,
da må dere lytte til ham.
Vær ikke harde og kalde.”4:7 Se Salmenes bok 95:7-8.
8Josva førte Israels folk inn i Kanaans land. Det var ikke der de fikk hvile sammen med Gud. Hvorfor ellers skulle Gud snakke om en ny dag som mennesket kunne få oppleve hvilen hos ham? 9Den som begynner å tro på Jesus Kristus, får tilhøre Guds folk og oppleve en evig hviledag4:9 I grunnteksten: Sabbaten. sammen med Gud. 10De som når fram til hvilen, har utført det arbeidet de fikk av Gud. Disse kan hvile, akkurat som Gud hvilte da han var ferdig med å skape.
11La oss derfor gjøre alt for å holde fast ved troen, slik at vi får hvile sammen med Gud. Da blir vi ikke som Israels folk, de som var ulydige mot Gud og ga ham opp mens de var underveis.
12Ja, pass på at dere ikke er ulydige, for Guds budskap er fullt av liv og kraft. Det er skarpere enn et dobbeltegget sverd, og trenger dypt inn til vårt innerste. Det avslører alle tankene og motivene våre, og avdekker om vi handler rett eller galt. 13Ingen kan skjule noe for Gud. Han vet alt om alle. For ham skal vi alle en gang stå til rette for det vi har gjort.
14La oss derfor holde fast ved troen på Jesus, Guds sønn. Han er vår store øversteprest som har steget opp til Gud i himmelen. 15Vi har en øversteprest som forstår våre svakheter, etter som han selv har blitt fristet på alle måter akkurat som oss, men uten å synde. 16Derfor kan vi uten den minste frykt komme til Gud når vi er i vanskeligheter. Vi kan stole på at han i sin godhet tilgir oss og bistår oss med den hjelpen vi trenger.
