騎驢進耶路撒冷
1耶穌和門徒將近耶路撒冷，快到橄欖山附近的伯法其和伯大尼兩個村莊時，祂派了兩個門徒， 2對他們說：「你們去前面的村莊，一進村就會看見一頭從來沒有人騎過的驢駒拴在那裡，你們把牠解開牽來。 3若有人問你們為什麼這樣做，就說，『主要用牠，很快會把牠送回來。』」 4他們進了村子，果然看見有一頭驢駒拴在街道旁一戶人家的門外，就上前解開牠。 5旁邊站著的幾個人就問他們：「你們為什麼要解開這頭驢駒？」
6門徒依照耶穌的吩咐回答，那些人就讓他們牽走了。 7他們把驢駒牽到耶穌面前，將自己的外衣搭在驢背上，耶穌就騎了上去。 8很多人把衣服鋪在路上，有人將田間的樹枝砍下來鋪在路上。 9大家前呼後擁，高聲歡呼：
「和散那11·9 「和散那」原意是「拯救我們」，此處有「讚美」的意思。！
奉主名來的當受稱頌！
10那將要來臨的我祖大衛的國度當受稱頌！
和散那歸於至高之處的上帝！」
11耶穌進了耶路撒冷，來到聖殿，巡視各處。那時天色已晚，耶穌便和十二門徒出城前往伯大尼。
咒詛無花果樹
12第二天，他們離開伯大尼後，耶穌餓了。 13祂遠遠看見有一棵枝葉茂盛的無花果樹，就走過去找果子吃。到了樹下，卻什麼也找不到，只有滿樹的葉子，因為當時不是收無花果的季節。 14祂對那棵樹說：「願無人再吃你的果子！」祂的門徒都聽見了這句話。
潔淨聖殿
15他們來到耶路撒冷後，耶穌進入聖殿，趕走了裡面做買賣的人，推翻了兌換錢幣之人的桌子和賣鴿子之人的凳子， 16不准人抬著貨物穿過聖殿。 17祂教導他們說：「聖經上不是記載『我的殿必稱為萬民禱告的殿』嗎？你們竟把它變成了賊窩。」
18祭司長和律法教師聽到這番話後，就策劃如何殺害耶穌，只是有些怕祂，因為百姓都對祂的教導感到驚奇。 19到了傍晚，耶穌和門徒去了城外。
無花果樹的教訓
20早上，他們又經過那棵無花果樹，看見它連根都枯了。 21彼得想起昨天發生的事，就對耶穌說：「老師，你看！昨天你咒詛的無花果樹已經枯了。」
22耶穌說：「要對上帝有信心。 23我實在告訴你們，不論何人，只要有信心，毫不疑惑，就是對這座山說，『從這裡挪開，投進大海裡！』也必定為他成就。 24所以我告訴你們，你們禱告時無論求什麼，只要相信已經得到了，就必得到。 25你們站著禱告的時候，若想起有人得罪了你們，就要饒恕他。這樣，你們天上的父也會饒恕你們的過犯。 26你們如果不饒恕別人，你們天上的父也不會饒恕你們的過犯。11·26 有些古卷無此節。」
質問耶穌的權柄
27他們再次回到耶路撒冷。耶穌在聖殿裡行走的時候，祭司長、律法教師和長老上前質問祂： 28「你憑什麼權柄做這些事？誰授權給你了？」
29耶穌說：「我也要問你們一個問題，你們回答了，我就告訴你們我憑什麼權柄做這些事。 30約翰的洗禮是從天上來的還是從人來的？請回答我！」
31他們彼此議論說：「如果我們說『是從天上來的』，祂一定會問，『那你們為什麼不信他？』 32如果我們說『是從人來的』，又怕觸怒百姓，因為他們都相信約翰真的是先知。」 33於是，他們回答說：「我們不知道。」耶穌說：「我也不告訴你們我憑什麼權柄做這些事。」
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og 2sa: ”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det. 3Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si: ’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’ ”
4De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det, 5sa noen som sto der: ”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?” 6Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.
7De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen. 8Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.11:8 Eselet var et symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og ved at han red på et esel, ble det som Gud hadde forutsagt i Sakarja 9:9 til virkelighet. Kappene var en kongelig hyllest. 9Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:
”Vi hyller deg!11:9 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”.
Vi ærer deg som er sendt av Herren!11:9 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” De ordene skrevet i kursiv er fra Salmenes bok 118:25-26.
10Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde!
Alle i himmelen hyller deg!”
11Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.
Jesus renser templet
12Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten. 13Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.11:13 Dette treet hadde fått sine blad uvanlig tidlig. Et tre med frodige blad burde også ha båret frukt. 14Da sa Jesus til treet: ”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa.
15Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer. 16Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.11:16 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt som offer i templet.
17Jesus underviste og sa: ”Har ikke Gud sagt i Skriften11:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”11:17 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.
18Da øversteprestene og de skriftlærde11:18 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.
19På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.
Disiplene kan be om hva som helst
20Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av. 21Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt: ”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”
22Da sa Jesus til disiplene: ”Dere må stole fullt og helt på Gud. 23Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet: ’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik. 24Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det! 25Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.11:25 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 26 Men om dere nekter å tilgi dem, da kommer han ikke til å tilgi dere for syndene deres. Se Matteus sin fortelling om Jesus 6:15.”
De religiøse lederne stiller spørsmål til Jesus
27De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde11:27 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og folkets ledere bort til ham. 28De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
29”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål: 30Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”
31De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han. 32Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap. 33Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”
Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
