1親愛的弟兄姊妹，我們既然有這些應許，就當洗淨自己身體和靈魂一切的污穢，存著敬畏上帝的心追求完全聖潔。
保羅的喜樂
2請你們敞開心懷接納我們。我們沒有虧負過任何人，沒有敗壞過任何人，也沒有佔過任何人的便宜。 3我這樣說，並不是要定你們的罪，因為我曾經說過，我們心裡常惦記你們，甚至願意和你們生死與共。 4我非常信任你們，以你們為榮。我因你們大受激勵，在我們所受的一切患難中，我仍然充滿喜樂。
5我們到馬其頓的時候，身心無法安歇，面臨著重重患難，外有衝突，內有恐懼。 6但安慰沮喪之人的上帝藉著提多的到來激勵了我們。 7我們得到激勵，不但是因為提多來了，也因為看到他從你們那裡得到了激勵。他把你們對我的想念、對我的熱心以及你們的哀痛都告訴了我，這使我更加歡喜。
8我曾為從前寫的那封信令你們憂傷而後悔，但現在不後悔了，因為我知道那封信令你們憂傷只是暫時的。 9現在我很歡喜，當然不是因為你們憂傷而歡喜，而是看見你們因憂傷而悔改了。因為你們這樣憂傷合乎上帝的心意，使你們不致因我們而受到任何損失。 10合乎上帝心意的憂傷會帶來悔改，使人得到救恩，永不後悔，但世俗的憂傷只會帶來死亡。
11你們看，合乎上帝心意的憂傷使你們產生了何等的迫切感啊！你們熱切地辯明自己的立場，對罪憤慨，恐懼顫抖，期盼與我相見，嫉惡如仇，懲處罪惡。你們在各方面已顯明自己在那件事上是清白的。
12因此，雖然我給你們寫過信，但並非為了那犯錯的人或那受害的人而寫的，而是為了讓你們在上帝面前看到自己對我們所存的熱心。 13我們也因此得到了激勵。令我們更歡喜的是提多也很喜樂，因為他的心從你們那裡得到了安慰。 14我若對提多誇獎了你們什麼，也不覺得慚愧，因為我先前向提多誇獎你們的話都證明是真實的，正如我告訴你們的一切都是真實的。 15提多想到你們眾人的順服並怎樣戰戰兢兢地接待他，便更加愛你們了。 16現在，我對你們可以完全放心了，這真令我歡喜。
1Kjære venner, Gud har lovet at vi skal få være hans eget folk. La oss derfor holde oss borte fra all synd, det være seg slikt som gjelder handlinger eller tanker. La oss vise respekt for det Gud har sagt og leve fullt og helt for ham.
Paulus gleder seg over at menigheten angrer
2Jeg ber enda en gang om at dere gir meg plass i hjertene. Jeg har ikke handlet urett, lurt eller utnyttet noen. 3Dette sier jeg ikke for at dere skal føle dere skyldige. Nei, jeg har allerede sagt at jeg elsker dere uansett hva som skjer. 4Jeg stoler fullt og helt på dere og er svært stolt over dere. Nå har dere virkelig oppmuntret meg og gjort meg jublende glad midt i alle vanskelighetene mine.
5Da jeg kom fram til Makedonia, fikk jeg ikke ro over meg. Rundt meg var det stridigheter, og innvendig var jeg fylt av frykt og uro. 6Men Gud, som oppmuntrer den som er nedtrykt, han møtte meg gjennom det at Titus kom. 7Det var ikke bare det at han kom som gjorde meg glad. Nei, det som virkelig gledet meg, var at han selv hadde blitt oppmuntret hos dere. Nå kunne han fortelle at dere lengtet etter besøket mitt, at dere var lei dere over det som hadde skjedd og at dere fortsatt ville meg alt godt.
8Jeg angrer ikke lenger på at jeg sendte mitt første brev til dere, selv om jeg en tid var bekymret for hvordan dere ville reagere på det jeg skrev. Jeg innså at deres fortvilelse snart ville gå over. 9Nå er jeg i stedet glad, ikke for at dere ble lei dere, men fordi deres fortvilelse fikk dere til å vende om til Gud. Deres fortvilelse kom jo av at dere innså at dere hadde handlet galt mot Gud, og derfor skadet jeg ingen ved brevet mitt. 10Den fortvilelsen Gud lar oss kjenne, virker slik at vi vender om til ham og får evig liv. Denne type fortvilelse vil ingen behøve å angre på. Vanlig menneskelig fortvilelse derimot, den driver oss mot døden. 11Husk på så mye godt det har kommet ut av den fortvilelsen Gud lot dere føle. Dere stilte dere straks på min side. Dere ble opprørt over den synden som mannen i menigheten hadde begått. Dere ble urolige for konsekvensene det kunne få. Dere har lengtet etter meg og ville følge rådene mine og straffe den skyldige. Ja, dere gjorde alt for å handle rett. 12Jeg skrev ikke brevet bare med tanke på den mannen som hadde syndet, eller på dere som måtte lide for det han gjorde. Jeg ville også at dere med Guds hjelp skulle innse hvor helhjertet dere egentlig støtter meg.
13Den iveren dere nå viser, har virkelig oppmuntret meg. Dessuten ble jeg veldig glad for Titus sin skyld. Han var så lykkelig og lettet etter å ha truffet dere. 14Jeg hadde allerede før snakket med Titus hvor stolt jeg er over dere, og jeg trengte virkelig ikke å skjemmes over dere. Alt jeg hadde sagt til Titus om dere, viste seg å være sant, akkurat som alt det andre er sant som jeg har sagt. 15Han elsker dere nå mer enn noen gang, etter som han husker med hvilken respekt dere lyttet til ham og var villige til å følge rådene hans. 16Ja, jeg er virkelig glad for at jeg så fullt og helt kan stole på dere.
