眾使徒接納保羅
1十四年後，我和巴拿巴又去耶路撒冷，並帶了提多同去。 2我是遵照上帝的啟示去的。我私下拜會了那些有名望的教會領袖，陳明我在外族人中間所傳的福音，免得我過去或是現在的努力都白費了。 3跟我同去的提多雖然是希臘人，但沒有人勉強他接受割禮。
4事情的緣由是因為有一些假信徒偷偷混了進來，要窺探我們在基督耶穌裡享有的自由，想叫我們做律法的奴隸。 5但為了叫福音的真理常在你們當中，我們絲毫沒有向他們妥協。
6至於那些德高望重的教會領袖，他們的地位對我來說無關緊要，因為上帝不以貌取人。他們對我所傳的並沒有增加什麼。 7相反，他們都已看到，上帝差遣了我向外族人傳福音，就像祂差遣了彼得向猶太人傳福音一樣。 8上帝感動了彼得，呼召他做猶太人的使徒，祂也同樣感動了我，呼召我做外族人的使徒。 9當時被譽為教會柱石的雅各、彼得和約翰明白了上帝賜給我的恩典之後，就與我和巴拿巴用右手行相交之禮，讓我們向外族人傳福音，他們向受割禮的人傳福音。 10他們只要求我們照顧那些貧困的人，這正是我一向熱衷的事。
保羅面責彼得
11後來，彼得到了安提阿，因他做錯了事，我就當面責備他。 12從雅各那裡來的人還沒有抵達之前，彼得和外族的信徒一起吃飯。但那些人抵達以後，彼得因為怕那些堅持行割禮的猶太人批評，就與外族的信徒分開了。 13其他的猶太基督徒也跟著彼得裝假，甚至連巴拿巴也隨從了他們的虛偽。 14我看見他們不照福音的真理行，就當眾對彼得說：「你身為猶太人，如果行事為人像外族人，不像猶太人，又怎能強迫外族人按猶太人的規矩生活呢？」
15我們生來是猶太人，不是外族罪人， 16但我們知道人被稱為義人不是靠遵行律法，而是靠信耶穌基督。所以我們信了基督耶穌，以便因信基督而被稱為義人，而不是靠遵行律法，因為無人能夠靠遵行律法而被稱為義人。 17如果我們指望在基督裡被稱為義人，結果卻仍是罪人，難道基督助長罪惡嗎？當然不是！
18倘若我重建我所拆毀的東西，就表明我是罪人。 19事實上，我因無法滿足律法的要求而向律法死了，不再受它的束縛，使我可以為上帝而活。 20我已經與基督一同被釘在十字架上，現在活著的不再是我，而是基督活在我裡面。我現在是靠信上帝的兒子而活著，祂愛我，為我捨命。 21我不廢棄上帝的恩典，倘若靠遵行律法可以成為義人，基督的死便毫無意義了。
Paulus møter lederne i menighetene i Jerusalem
1Etter 14 år kom jeg tilbake til Jerusalem sammen med Barnabas. Titus var også med oss. 2Den gangen reiste jeg dit fordi Gud hadde vist meg at jeg skulle gjøre det. Ved en spesiell anledning møtte jeg lederne i menigheten og fortalte om innholdet i det glade budskap jeg sprer til folk som ikke er jøder. Jeg ville at de skulle anerkjenne undervisningen min, slik at jeg ikke hadde arbeidet, eller fortsatte å arbeide forgjeves blant andre folk. 3De aksepterte undervisningen min. De krevde ikke en gang at min reisekamerat Titus, som ikke er jøde, skulle bli omskåret.
4Spørsmålet om omskjærelse av personer som ikke er jøder, var en av de sakene vi diskuterte. Noen falske troende hadde nemlig lurt seg inn blant oss for å spionere på den friheten vi har i Jesus Kristus. Disse personene ville gjøre oss til slaver under jødiske regler og lover. 5Ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for kravene deres. For vi ville at alle som ikke er jøder, også i framtiden skulle få høre et uforandret budskap om Jesus.
6Lederne for menigheten i Jerusalem aksepterte altså undervisningen min. At disse lederne før hadde vært Jesu nærmeste disipler, teller ikke i denne sammenhengen, for i Guds øyne er alle like. Disse mennene, som nå har så høy anseelse blant de troende, ville altså ikke legge noe til i undervisningen min. 7Tvert imot innså de at jeg hadde fått oppdraget med å spre det glade budskapet om Jesus til folk som ikke er jøder, mens Peter hadde fått oppdraget å arbeide blant jødene. 8Den samme Gud som hadde gitt Peter kraft til å være utsending blant jødene, hadde gitt meg kraft til å arbeide blant folk som ikke er jøder. 9Når da de fremste lederne i menigheten, Jakob, Peter og Johannes, forsto hvilket oppdrag Gud i sin godhet hadde gitt meg, rakte de meg og Barnabas hånden som et tegn på vårt samarbeid. Vi skulle fortsette å arbeide blant folk som ikke er jøder, mens de selv skulle arbeide blant jødene. 10Det eneste de ba oss om, var at vi skulle hjelpe de fattige blant de troende i Jerusalem, og det har jeg virkelig forsøkt å gjøre.
Paulus og Peter blir uenige
11Da Peter kom til Antiokia, ble jeg nødt til åpent å anklage ham, etter som han handlet helt galt. 12Før han kom til oss, brukte han å spise sammen med de troende som ikke var jøder, men etter at andre troende kom hit fra Jakob og menigheten i Jerusalem, våget han ikke lenger å spise sammen med dem som ikke var jøder. Han var redd for å bli uvenn med de representantene som forlangte at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret. 13De andre troende jødene oppførte seg på samme feige måten. Til og med Barnabas ble dratt med i dette.
14Da jeg så at de handlet stikk i strid med det sanne budskapet om Jesus, sa jeg til Peter mens alle de troende hørte på: ”Du er født jøde, men har nå lenge fulgt skikker som ikke er jødiske i stedet for de jødiske tradisjonene. Hvorfor vil du plutselig nå tvinge dem som ikke er jøder, til å følge jødiske tradisjoner igjen?
15Du og jeg ble født som jøder. Vi er ikke noen ’syndere’ som ikke kjenner til Moseloven2:15 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. 16Men vi innså at alle blir skyldfri innfor Gud ved å tro på Jesus Kristus, og ikke gjennom det å være lydige mot loven. Derfor begynte vi selv å tro på Kristus, slik at vi kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på Kristus og ikke på grunn av at vi var lydige mot loven. Ingen kan noen gang bli skyldfri innfor Gud gjennom det å være lydige mot loven.
17Vi som ville bli skyldfri innfor Gud gjennom troen på Kristus, ble altså i jødene sine øyne lik disse ’synderne’ som ikke kjenner til Moseloven. Men betyr det at Kristus har fått oss til å synde? Nei, naturligvis ikke! 18Om jeg derimot bygger opp det jeg har revet ned, og enda en gang forsøker å bli skyldfri gjennom å være lydig mot loven, da blir jeg en virkelig synder. 19Det er jo loven som får meg til å synde, og derfor har jeg forlatt loven, etter som den likevel ikke kunne frelse meg. Ja, jeg døde bort fra loven for å leve for Gud, da jeg lot mitt gamle ego bli spikret fast på korset sammen med Kristus. 20Nå lever jeg selv om mitt gamle ego er avgått ved døden, for Kristus lever i meg. Så lenge jeg lever her på jorden, lever jeg altså gjennom troen på Guds sønn, han som elsket meg og ga livet sitt for å ta straffen for syndene mine på seg. 21Jeg tilhører ikke dem som sier at den nåden Gud viste oss, var uten mening. Om vi kunne lykkes med å være lydige mot hele Moseloven, og gjennom det blitt skyldfri innfor Gud, da trengte ikke Kristus ha gått i døden for oss.”
