亚伯拉罕的榜样
1那么，从我们的先祖亚伯拉罕身上，我们学到什么呢？ 2如果亚伯拉罕是因为有好行为而被称为义人，他就可以夸口了，但他在上帝面前没有可夸的。 3圣经上不是说“亚伯拉罕信上帝，就被算为义人”吗？ 4人工作得来的工钱不算是恩典，是应得的。 5但对于只信赦免罪人的上帝、不靠功劳的人，他的信就被算为义。
6大卫也说不靠行为而被上帝算为义的人是有福的，他说： 7“过犯得到赦免、罪恶被遮盖的人有福了。 8不被主定罪的人有福了。”
9那么，这种福分只给受割礼的人吗？还是也给没有受割礼的人呢？因为我们说，亚伯拉罕信上帝，就被算为义人。 10他究竟是怎么被算为义人的呢？是他受割礼以前呢？还是以后呢？不是以后，而是以前。 11他后来受割礼只不过是一个记号，表明他在受割礼前已经因信而被称为义人了。他因此成为一切未受割礼的信徒之父，使这些人也可以被算为义人。 12他也做了受割礼之人的父。这些人不只是受了割礼，还跟随我们先祖亚伯拉罕的脚步，效法他在未受割礼时的信心。
13上帝应许将世界赐给亚伯拉罕和他的后裔，不是因为亚伯拉罕遵行了律法，而是因为他因信而成了义人。 14如果只有遵行律法的人才可以承受应许，信心就没有价值，上帝的应许也就落了空。 15因为有律法，就有刑罚；哪里没有律法，哪里就没有违法的事。 16所以，上帝的应许是借着人的信心赐下的，好叫这一切都是出于上帝的恩典，确保应许归给所有亚伯拉罕的子孙，不单是守律法的人，也包括一切效法亚伯拉罕信心的人。 17亚伯拉罕在上帝面前是我们所有人的父，正如圣经上说：“我已经立你为万族之父。”他所信的上帝是能够使死人复活、使无变有的上帝。
18他在毫无指望的情况下仍然满怀盼望地相信上帝的应许，因而成为“万族之父”，正如上帝的应许：“你的后裔必这么多”。 19那时他将近百岁，知道自己身体如同已死，撒拉也过了生育的岁数，但他的信心仍然没有动摇。 20他没有因不信而怀疑上帝的应许，反倒信心更加坚定，将荣耀归给上帝。 21他完全相信上帝必能实现祂的应许。 22因此，他被算为义人。 23“他被算为义人”这句话不单单是为他写的， 24也是为将来要被算为义人的我们写的，就是相信上帝使主耶稣从死里复活的人。 25耶稣受害而死是为了我们的过犯，祂复活是为了使我们成为义人。
Abraham og troen
1Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro? 2Var det på grunn av gode gjerninger Gud aksepterte han? Ja, i så tilfelle kunne han virkelig vært stolt over seg selv. Men det var ikke derfor han ble regnet skyldfri innfor Gud. 3Hva står det i Skriften? Jo, at ”Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud”.4:3 Se Første Mosebok 15:6.
4Den som arbeider, får ikke sin lønn som en gave, men som betaling for det han har utrettet. 5Den som blir erklært skyldfri innfor Gud på grunn av troen, får det ikke som betaling for noe han har utrettet. 6Derfor beskriver også kong David hvor lykkelig det mennesket er som uten å fortjene det blir regnet som skyldfri innfor Gud. Han skriver:
7”Lykkelig er den som har fått tilgivelse for sin ulydighet og fått synden sin strøket bort!
8Ja, lykkelig er den som Herren ikke lenger anklager for synd.”4:8 Se Salmenes bok 32:1-2.
9Men nå er spørsmålet: Gjelder denne lykken bare for jødene, de som holder Guds pakt ved å omskjære sine sønner. Gjelder den også andre folk? La oss vende tilbake til Abraham. Jeg sa før at det var på grunn av troen at Abraham ble regnet som skyldfri innfor Gud. 10Når ble han da skyldfri? Var det etter at han hadde blitt omskåret, eller var det før? Svaret er at Gud aksepterte ham før han ble omskåret.
11Seremonien med å omskjære alle menn var et tegn på at Abraham ved troen hadde blitt skyldfri innfor Gud allerede før han ble omskåret. Gjennom dette ble han en åndelig far for alle som tror, også om de ikke omskjærer sine sønner. 12Abraham ble også en åndelig far for sitt eget folk som omskjærer sønnene, men han er bare deres åndelige far dersom de har samme slags tro som han hadde før han ble omskåret.
Løftet til Abraham gjelder alle som tror
13Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven4:13 Hele den jødiske loven ble skrevet ned av Moses, en av Abrahams etterkommere, flere hundra år senere. Se Første til Femte Mosebok. at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham. 14De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde. 15Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den. 16Derfor er troen det viktigste!
Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror. 17Gud sier i Skriften4:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Jeg har gjort deg til far for mange folk.”4:17 Se Første Mosebok 17:5. I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.
18Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt: ”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”4:18 Se Første Mosebok 15:5. 19Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.
20Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud. 21Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det. 22Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.
23Sannheten om at han ”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham. 24Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde. 25Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.
