Salmernes Bog 78 – BPH & JCB

Bibelen på hverdagsdansk

Salmernes Bog 78:1-72

Israels Gud—historiens Gud

1En visdomssang af Asaf.

Mit folk, lyt til min belæring,

hør nøje efter, hvad jeg siger.

2Jeg vil tale i billeder,

fortælle om det, der har været skjult fra verdens begyndelse.

3Det er vore forfædres historier,

som er fortalt gennem mange generationer.

4Vi vil fortælle dem til vore børn,

som igen skal give dem videre til nye generationer.

De skal også høre om Herrens magt,

om de forunderlige ting, han har gjort.

5Han gav sine love til Jakobs slægt,

åbenbarede sin vilje for sit folk, Israel.

Han befalede vore forfædre

at undervise deres børn derom,

6så den næste generation ville vide besked,

så selv de børn, som endnu ikke var født,

til sin tid kunne belære deres børn,

7for at hvert slægtled må have tillid til Gud,

huske hans vældige gerninger

og adlyde hans befalinger,

8så de ikke bliver som deres forfædre,

der var stædige og oprørske,

som ikke vendte deres hjerte til Gud,

men var troløse og ulydige mod ham.

9Efraims krigere var udrustet med buer,

men flygtede alligevel i kampens hede.

10De overholdt ikke pagten med Gud,

og de nægtede at følge hans lov.

11De glemte, hvad Gud havde gjort,

alle de store undere, han havde udført.

12Han gjorde mirakler for deres forfædre,

da de kom fra Zoans slette i Egypten.

13Han delte havet og førte dem igennem,

vandet stod som en vold på begge sider.

14Om dagen ledte han dem ved en sky,

om natten var der en søjle af ild.

15Han kløvede ørkenens klipper

og skaffede masser af vand.

16En kilde sprang frem fra klippen,

så vandet flød som en flod.

17Men de fortsatte deres oprør mod Gud,

de vakte den Almægtiges vrede i ørkenen.

18De provokerede Gud med vilje,

forlangte deres egyptiske livretter.

19De fornærmede Gud ved at sige:

„Kan Gud dække bord i ørkenen?

20Han slog ganske vist på klippen,

så vandet strømmede ud.

Men kan han give os brød?

Kan han skaffe kød til sit folk?”

21Da Gud hørte det, blev han vred.

Hans vrede blussede op imod Israel,

22for de havde ikke tillid til deres Gud.

De troede ikke på, at han kunne tage sig af dem.

23Men han gav befaling til skyerne

og åbnede himlens sluser.

24Han lod det regne ned over dem med manna,

han gav dem brød fra himlen at spise.

25Han gav dem englemad,

så de havde rigeligt at spise.

26Han lod østenvinden fare hen over himlen,

styrede søndenvinden med sin mægtige hånd,

27lod kød hagle ned over dem,

fugle så talrige som sandkornene på stranden.

28Han lod dem falde ned midt i lejren,

de lå rundt omkring imellem teltene.

29Folket spiste sig overmætte,

Gud tilfredsstillede deres grådighed.

30Men mens de endnu havde munden fuld,

blev deres grådighed straffet.

31De blev ramt af Herrens vrede,

han dræbte deres stærkeste mænd,

gjorde det af med de bedste krigere.

32Alligevel blev de ved med at synde,

til trods for hans mægtige undere.

33Derfor dræbte han folk i deres bedste alder,

de blev alle grebet af rædsel.

34Når han dræbte en stor del af dem,

søgte resten tilbage til ham.

De angrede og vendte sig igen til Gud.

35Så huskede de, at Gud var deres redning,

den almægtige Gud var deres befrier.

36Men de dyrkede kun Gud med deres ord,

deres lovprisning var ikke andet end løgn.

37Deres hjerter var langt fra Gud,

de holdt ikke fast ved hans pagt.

38Alligevel var Gud barmhjertig,

han tilgav deres synd og udslettede dem ikke.

Ofte holdt han sin vrede tilbage,

lod ikke sit raseri få frit løb.

39Han vidste jo, at de kun var mennesker,

de var som et vindpust, der farer forbi.

40Hvor ofte gjorde de ikke oprør i ørkenen?

De vakte hans vrede og voldte ham sorg.

41De provokerede deres Gud gang på gang,

de var ulydige mod Israels Herre.

42De glemte hans underfulde kraft,

som befriede dem fra fjendens tyranni.

43De glemte, hvordan han sendte plager over egypterne,

gjorde mægtige undere på Zoans slette.

44Han forvandlede floderne til blod,

så vandet ikke kunne drikkes.

45Han sendte insekter, som stak dem,

et mylder af frøer, som ødelagde deres land.

46Han gav deres afgrøde til græshopperne,

hele deres høst blev ædt op.

47Han ødelagde deres vinstokke med hagl,

deres figentræer med den iskolde regn.

48Deres kvæg bukkede under for haglene,

deres får blev ramt af lynene.

49Han udøste sin vrede over dem,

sendte ødelæggelsen ind over dem.

50Han gav sin vrede frit løb

og sparede ikke egypternes liv,

men gjorde dem til ofre for de mange plager.

51Han dræbte alle Egyptens førstefødte,

symbolet på hver eneste families frugtbarhed.

52Men han førte sit eget folk i frihed,

ledte dem som en fåreflok gennem ørkenen.

53Han ledte dem frem i sikkerhed,

mens deres fjender blev begravet i havet.

54Han førte dem til det forjættede land,

det bjergland, han havde lovet at give dem.

55Han drev folkeslag bort foran dem,

han uddelte landet til dem ved lodkastning,

så Israels stammer kunne bosætte sig der.

56Men de trodsede igen den almægtige Gud,

de adlød ikke hans befalinger.

57De var troløse som deres forfædre og vendte sig bort,

de svigtede deres Gud som en bue, der er skæv.

58De krænkede ham med deres afgudsbilleder,

æggede ham med deres offerhøje.

59Gud så deres opførsel og blev meget vred,

han følte en stærk lede ved sit folk.

60Han forlod sin helligdom i Shilo,

hvor han havde lovet at bo blandt sit folk.

61Han tillod, at arken blev taget som bytte,

overgav symbolet på sin herlighed til fjenden.

62Han lod mange blive dræbt i krig,

for han var vred på sit udvalgte folk.

63De tapre krigere døde i deres ungdom,

de unge piger havde ingen at gifte sig med.

64Præsterne blev myrdet af fjendens soldater,

enkerne fik ikke lov at synge klagesange.

65Da rejste Herren sig som af søvne,

som en rasende kriger, der har fået for meget at drikke.

66Han drev fjenderne på flugt,

voldte dem et nederlag, der aldrig blev glemt.

67Men han forkastede Efraims krigere,

de der var efterkommere af Josef.

68I stedet valgte han Judas stamme,

og besluttede sig for Zions bjerg.

69Dér byggede han sin prægtige helligdom

på et fundament, som varer til evig tid.

70Han udvalgte sin tjener David,

som ikke var andet end en fårehyrde.

71Han fjernede ham fra faderens får

og gjorde ham til konge i Israel,

til hyrde for sit udvalgte folk.

72David blev en god og retfærdig konge,

han ledte folket med kyndig hånd.

Japanese Contemporary Bible

詩篇 78:1-72

78

1民よ、私の教えをよく聞きなさい。

私のことばに耳を傾けなさい。

2-3先祖代々語り伝えられてきた教訓を、

たとえを使って教えよう。

4この真実の解き明かしを聞いたなら、

あなたがたもまた、

栄光に輝く主のわざを子どもたちに説明し、

そのめざましい奇跡を語り伝えてほしい。

5主はおきてをまずイスラエルに授け、

私たちの先祖に、それを子孫にまでも伝えよと

お命じになりました。

6こうして、神のおきては順々に、

子から孫へと伝えられていくのです。

7こうすれば、すべての世代の人々が神のおきてを守り、

神に希望を見いだし、

その栄光に輝く奇跡を忘れることはありません。

8そればかりか、先祖のように、

反抗的でかたくなな者や、

神に心を明け渡そうとしない者も出ないでしょう。

9エフライムの人々は、

十分に武装していたにもかかわらず、

いざ戦いとなると敵に背を向けて逃げ出しました。

10神のおきてを守らず、

神の命令に従うのを拒んだからです。

11-12先祖たちが、エジプトであれほど助けていただき、

すばらしい奇跡を見せていただいたのに、

神を忘れてしまったのです。

13神が目の前で海を二つに分け、

その間を通らせてくださったというのに。

しかも、水は両側にせき止められたまま、

そそり立っていたというのです。

14神は、昼は雲で、夜は火の柱で

人々をお導きになりました。

15荒野では、岩から水を吹き出させ、

十分に飲ませてくださいました。

16岩からほとばしり出た水は、川のように流れました。

17それでもなお、人々は神に背き続け、

罪を犯し続けました。

18不平ばかりで、

神の下さる食べ物では満足できず、

19-20神ご自身に文句を言ったのです。

「神よ、水を出されたくらいですから、

もう少しましな食べ物を

頂けないものでしょうか」と。

21このことばに、

主はどれほどお怒りになったことでしょう。

怒りの炎がイスラエルに向かって燃え上がりました。

22親身になって心を砕いてくださる神に、

信頼しなかったからです。

23神は、天の窓を開き、

24天上のパンとも言うべき

マナを降らせてくださったというのに。

25御使いの食べ物を、

十分に食べさせていただいたというのに。

26神は東風を起こし、

激しい力で南風を引き寄せられました。

27そのため、空から鳥の大群が落ちて来て、

ちりのように厚く、

海辺の砂のようにびっしりと敷き詰められました。

28こうして、テントのそばに落ちた小鳥は、

29十分に人々の食欲を満たしたのです。

人々の欲しがるものを、

神はお与えになったのです。

30しかし、肉がまだ口にある間に、

31神の怒りは燃え上がり、

イスラエルの屈強の若者たちがなぎ倒されました。

32それでもなお、人々は罪を犯し続け、

神の奇跡を信じようとはしませんでした。

33そこで神は人々の寿命を短くし、

悲惨な生涯を用意されたのです。

34神が彼らを滅ぼされると、

ついに、人々は熱心に神に立ち返りました。

35神こそ自分たちの岩であり、

どんな神々にもまさるお方であることを

思い出したのです。

36しかし、その従順も口先だけで、

心からのものではありませんでした。

37本心は遠く離れていたので、

約束もすぐに破ってしまいました。

38それでもなお、あわれみ深い神は、

そんな彼らの罪を赦し、

絶滅にまでは追い込まれませんでした。

幾度も、怒りを押しとどめられたのです。

39人々が朽ちていく存在にすぎず、

風のように、あわただしく去っていく身であることを、

思いやられたからです。

40荒野をさまよっていたころ、

人々は何度反抗して、神を悲しませたことでしょう。

41彼らは何度も背いては、

神に滅ぼされそうになりました。

こうして、自らの手で、

神の祝福をとどめてしまったのです。

42神の力も愛も忘れ、

どのようにして敵の手から

救い出していただいたかも忘れました。

43また、ツォアンの野でエジプト人が神罰を受け、

恐ろしい病気に冒されたことも、

44川の水が血に変わって飲めなくなったことも、

45エジプト全土にあぶの群れが押し寄せ、

かえるが国中にあふれたことも忘れました。

46神はエジプト人の作物を油虫に食べさせ、

その収穫をいなごの餌にされました。

47また、彼らのぶどうといちじくを雹で全滅させました。

48天からの雹で家畜を、

雷によって羊の群れを打ちました。

49神は彼らに激しい怒りを燃やし、

災難をもたらす御使いの一軍を送り込まれました。

50神の怒りは荒馬のように駆け巡ったので、

エジプト人は次々と疫病にかかって倒れました。

51続いて神は、エジプトの全家族から、

一家の柱となるべき長男を殺しました。

52しかし、ご自分の民を羊の群れのように導き出し、

荒野の道を無事に進ませてくださいました。

53神が彼らを守られたので、

彼らは恐れを感じることもありませんでした。

結局、敵は海にのみ込まれて滅びました。

54こうして彼らは、神が特別に備えてくださった、

なだらかな丘陵の続く、祝福の地の入口まで

連れて来られたのです。

55神はこの地に住みついている民族を追い払い、

イスラエルの各部族に、

領地を分配してくださいました。

56しかし、これほどの恵みを受けながらも、

彼らは神に逆らい、

神の教えを守ろうとしませんでした。

57入ろうとしている約束の地からあとずさりして、

先祖同様に神を裏切り、先の曲がった矢のように、

神が意図なさった的からそれてしまったのです。

58また、他の神々の像を作り、

異教の祭壇を築いては、神の怒りを買いました。

59彼らのしわざをごらんになった神の怒りは激しく、

ご自分の民をさえ、退けるまでになりました。

60そこで、地上の住まいであったシロの宮を見限り、

61契約の箱が奪われるのも見過ごされました。

ご自分の栄光を敵の手にお渡しになったのです。

62神の怒りの火は燃えさかり、

イスラエルの民は虫けらのように殺されました。

63若い男は焼き殺され、若い女は、

婚姻の歌を歌う年齢に達しないうちに死に絶えました。

64祭司は虐殺され、その未亡人は、

夫の死を嘆く間もなく亡くなりました。

65その時、神は眠りから覚めた人のように、

また、ぶどう酒を飲んで景気づいた勇士のように

立ち上がられました。

66敵はあわてふためいて逃げ、

ぬぐいがたい恥をかかされたのです。

67神はヨセフの家系のエフライム族を見放し、

68ユダ族を選んで、シオン山をいとおしまれました。

69そこに、山のようにそびえ立つ

不動の神殿をお建てになりました。

70そして、ダビデをしもべとして選び、

彼を羊飼いの仕事場から、

71-72子羊を連れた雌羊の番をしていた場所から

召し出されました。

イスラエルの羊飼いとなったダビデは、

すぐれた手腕と真心をもって、

人々を導きました。