Bibelen på hverdagsdansk

Salme 42

Bøn i eksil

1Til korlederen: En visdomssang[a] af Koras slægt.

Som hjorten tørster efter rindende vand,
    sådan tørster min sjæl efter dig, Gud.
Jeg længes efter at se den levende Gud,
    hvornår kan jeg få lov at træde frem for ham?
Jeg græder dag og nat, mens folk spørger mig:
    „Hvor bliver din Gud af?”
Jeg mindes med smerte, hvordan det var engang,
    da jeg var med i den store flok.
Vi gik i procession til Guds hus,
    det var festdage med glædesråb og lovsang.
Men hvorfor være så trist og nedtrykt?
    Hvorfor længes efter gamle dage?
Jeg vil hellere sætte min lid til Gud.
    Når han har reddet mig, vil jeg synge en takkesang.
Midt i min nedtrykthed vil jeg bede til dig, Gud,
    mens jeg ligger her ved Jordanflodens kilde,
        ved foden af Hermonbjerget.
Du har sendt bølger af sorg hen over min sjæl.
    Jeg råber til dig fra min dybe nød,
        jeg håber at overdøve vandfaldets torden.

Hver dag bekræfter Herren sin trofaste nåde.
    Hver nat synger jeg lovsange til ham.
        Det er bønner om hjælp til den Gud, som giver mig liv.
10 Gud er mit faste holdepunkt, og jeg råber til ham:
„Hvorfor har du glemt mig?
    Hvorfor skal jeg plages af mine fjender?”
11 Det skærer mig i hjertet,
    når mine fjender håner mig.
De siger til mig dagen lang:
    „Hvor bliver din Gud af?”
12 Men så siger jeg til mig selv:
„Vær ikke mismodig og nedtrykt.
    Vent tålmodigt på, at Gud griber ind.”
Når Gud har reddet mig,
    vil jeg synge en takkesang til ham.

Notas al pie

  1. 42,1 På hebraisk: maskil. Ordets betydning kendes ikke med sikkerhed.

Korean Living Bible

시편 42

제 2 권

(42-72)

하나님을 사모하는 영혼

(고라 자손의 교훈시. 성가대 지휘자를 따라 부른 노래)

1하나님이시여,
사슴이 시냇물을 갈망하듯이
내 영혼이 주를 갈망합니다.

내 영혼이 살아 계신 하나님을
애타게 그리워하는데
내가 언제나 나아가서
하나님을 뵐 수 있을까?
내가 밤낮 부르짖어
눈물이 내 음식이 되었으나
사람들은
“네 하나님이 어디 있느냐?”
하고 종일 나를 비웃는구나.
내가 전에 기쁨의 찬송을 부르며
명절을 지키러 가는 군중들을
하나님의 집으로 곧잘 인도했는데
내가 지난 일을 생각하니
마음이 상하는구나.

내 영혼아, 어째서 네가 낙심하며
내 속에서 불안해 하는가?
너는 네 희망을 하나님께 두어라.
나는 내 구원이 되시는
하나님을 찬양하리라.

내 하나님이시여,
내 영혼이 내 속에서 낙심하므로
요단강이 흐르고
헤르몬산과 미살산이
우뚝 선 이 곳에서
내가 주를 기억합니다.
주의 파도와 물결이 나를 엄습하고
슬픔의 홍수가 폭포같이
나에게 쏟아집니다.
낮에는 여호와께서 나에게
한결같은 사랑을 베푸시니
밤에는 내가 그에게 찬송하고
내 생명의 하나님께 기도하리라.
내가 나의 반석 되시는 하나님께
“어째서 나를 잊으셨습니까?
어째서 내가 내 원수들에게
이런 고통을
받아야 합니까?” 하나
10 그들은 항상 나를 조롱하며
“네 하나님이 어디 있느냐?”
하고 말하니
내가 뼈에 사무치도록 괴롭구나.
11 내 영혼아, 어째서 네가 낙심하며
내 속에서 불안해 하는가?
너는 네 희망을 하나님께 두어라.
나는 내 구원이 되시는
하나님을 찬양하리라.