Prædikerens Bog 7 – BPH & KSS

Bibelen på hverdagsdansk

Prædikerens Bog 7:1-29

Tanker om livet

1Et godt ry er vigtigere end kostbar parfume, ligesom den dag, man dør, er vigtigere end den dag, man blev født. 2Det er vigtigere at gå til begravelse end at gå til fest, for døden indhenter os alle, og det bør man altid huske på. 3Sorg er vigtigere end latter, for det giver én noget at tænke over. 4Den kloge tænker over dødens alvor, mens tåben slår tiden ihjel med morskab.

5Det er bedre at lytte til en vismands kritik end til en tåbes ros. 6En tåbes latter er som tjørnekviste, der knitrer lystigt under gryden, men hurtigt brænder ud. Det er der intet formål med. 7Uhæderlighed gør den vise til en tåbe, bestikkelse gør sindet korrupt. 8At kunne føre en sag igennem til sin afslutning er vigtigere end at kunne begynde den, tålmodighed er bedre end stolthed. 9Lad dig ikke provokere til vrede, for det er tåbeligt at gå rundt og bære nag. 10Lad være at sukke efter „de gode, gamle dage”, for det afslører din mangel på visdom.

11Det er godt at få en arv, og det er godt at have visdom. 12Både visdom og rigdom giver sikkerhed i livet, men visdommen har dog et fortrin: Den er bedre til at holde et menneske i live.

13Tænk på, hvordan Gud handler. Hvem kan rette det ud, som han har gjort skævt? 14Glæd dig, når du oplever fremgang. Men når modgangen kommer, så husk på, at begge dele kommer fra Gud, og du kan aldrig vide, hvad fremtiden bringer.

15Jeg har set mange uretfærdige ting i mit liv. Jeg har set et godt menneske dø i en al for ung alder, og jeg har set et ondt menneske leve længe på trods af sin ondskab. 16Tro ikke, at Gud automatisk velsigner dig på grund af din store godhed eller visdom. Du kunne blive dybt skuffet. 17På den anden side er det farligt at være ond eller tåbelig. Du kunne risikere at dø i en ung alder. 18Lyt til begge advarsler, for et gudfrygtigt menneske vil følge begge råd.

19Ti officerer kan beskytte en by, men visdom giver endnu mere beskyttelse, 20for intet menneske er så godt, at det altid handler rigtigt og aldrig synder.

21Lyt ikke til alt, hvad der bliver sladret om, for du kunne risikere at høre din egen tjener kritisere dig, 22og du ved jo, hvor ofte du selv har kritiseret andre.

23Jeg tænkte dybt over alt, hvad jeg så, for jeg ville gerne forstå det hele, men det lykkedes dog ikke. 24Livets mening og dybe sammenhæng overgår min forstand. Intet menneske forstår det til bunds. 25Alligevel undersøgte jeg alle ting grundigt og stillede spørgsmål for gennem visdom at kunne forstå tingenes sammenhæng. Jeg var sikker på, at gudløshed er tåbeligt, og tåbelighed er vanvid.

26Jeg fandt også ud af noget andet: En forførende kvinde er dødsensfarlig. Hendes lidenskab er en fælde og hendes arme som lænker. Den, der lever ret for Gud, kan undslippe fælden, men en synder bliver et let bytte.

27-28Jeg har efterhånden stillet mange spørgsmål om livet og opdaget mange ting, men hvad jeg virkelig søgte efter, fandt jeg ikke. Blandt 1000 mænd fandt jeg kun én eneste, der var retskaffen, og blandt kvinder fandt jeg ingen.

29Jeg er overbevist om, at Gud har skabt menneskene, som de bør være. De har bare så mange sære ting for.

Kurdi Sorani Standard

ژیرمەندی 7:1-29

دانایی

1ناوبانگی باش لە بۆنی خۆش باشترە و

ڕۆژی مردنیش لە ڕۆژی لەدایکبوون.

2چوون بۆ ماڵی ماتەمدار باشترە

لە چوون بۆ ماڵی ئاهەنگدار،

چونکە مردن کۆتایی هەموو مرۆڤێکە،

زیندوو دەیخاتە دڵی خۆیەوە.

3وەڕسبوون لە پێکەنین باشترە،

چونکە بە خەمۆکی ڕوخسار دڵ چاک دەبێتەوە.

4دڵی دانایان لە ماڵی ماتەمدارە و

دڵی گێلانیش لە ماڵی ئاهەنگدارە.

5گوێگرتن لە سەرزەنشتی دانا باشترە

لە گوێگرتن لە گۆرانیی گێلەکان،

6چونکە پێکەنینی پیاوی گێل،

وەک قرچەی دڕکە کە لەژێر مەنجەڵدا.

ئەمەش هەر بێ واتایە.

7زۆرداری پیاوی دانا گێل دەکات و

بەرتیل دڵ گەندەڵ دەکات.

8کۆتایی شت باشترە لە سەرەتاکەی،

پشوو درێژ باشترە لە هەڵەشە.

9لە ناخەوە زوو پەست مەبە،

چونکە تووڕەیی لەناو سنگی گێلەکاندا جێگیرە.

10مەڵێ: «بۆچی سەردەمانی کۆن لە ئەمڕۆ باشتر بوون؟»

چونکە لە داناییەوە نییە لەمە پرسیار دەکەیت.

11دانایی باشە وەک میرات و

بە سوودە بۆ ئەوانەی کە خۆر دەبینن.

12دانایی پەناگایە

وەک چۆن پارەش پەناگایەکە،

بەڵام ئەمە سوودی زانینە:

دانایی ژیان دەبەخشێت بە خاوەنەکەی.

13تەماشای کاری خودا بکە:

کێ دەتوانێت ڕاستی بکاتەوە

ئەوەی خودا خواری کردووەتەوە؟

14لە ڕۆژی باشدا، لە خۆشیدا بە،

بەڵام لە ڕۆژی خراپدا، ئەوە بزانە کە

خودا هەردووکیانی دروستکردووە.

ئیتر مرۆڤ ناتوانێت هیچ شتێک

سەبارەت بە داهاتووەکەی بدۆزێتەوە.

15لە ڕۆژگاری بێ واتای خۆمدا ئەم دووانەم بینی:

کەسی ڕاستودروست هەیە بە ڕاستودروستییەکەی دەفەوتێت،

خراپەکاریش هەیە درێژە بە خراپەکەی دەدات.

16زۆر ڕاستودروست مەبە و

زیاد دانا مەبە.

بۆچی خۆت تێکدەدەیت؟

17زۆر بەدکار مەبە و

مەبە بە گێل.

بۆچی بمریت لە کاتی خۆت نەبێت؟

18باشترە دەست بە یەکێکیانەوە بگریت و

دەست لەوەی دیکەش شل نەکەیت،

چونکە لەخواترس بە هیچ شێوەیەک زیادەڕۆیی ناکات.

19دانایی دانا بەهێزتر دەکات

لە دە فەرمانڕەوا کە لە شاردا بن.

20بێگومان هیچ مرۆڤێکی ڕاستودروست لەسەر زەویدا نییە،

کە چاکە دەکات و هەرگیز گوناه ناکات.

21هەروەها هەموو قسەیەک کە دەیکەن دڵی خۆتی مەدەرێ،

نەوەک گوێت لە خزمەتکارەکەت بێت نەفرەتت لێ بکات،

22چونکە دڵت دەزانێت

کە تۆش زۆر جار نەفرەتت لەوانی دیکە کردووە.

23هەموو ئەمانەم بە دانایی تاقی کردەوە و گوتم:

«دانا دەبم،»

کەچی لێم دوور بوو.

24ئەو داناییە کە هەیە دوورە و زۆر قووڵە؛

کێ دەیدۆزێتەوە؟

25هاتم سەرنجم دا لە دانایی و لێم کۆڵییەوە و

گەڕام بەدوای ڕاستیەکاندا بۆ ئەوەی لێی تێبگەم،

لە ئەنجامدا بۆم دەرکەوت کە خراپەکاری نەزانینە و

گێلایەتیش شێتییە.

26من دۆزیمەوە کە لە مردن تاڵترە

ئەو ژنەی کە تۆڕە و دڵی تەڵەیە،

دەستەکانیشی کۆتن.

ئەوەی لەبەردەم خودا چاک بێت، لێی دەرباز دەبێت،

بەڵام گوناهبار بە تەڵەکەیەوە دەبێت.

27وتاربێژی ژیرمەند دەڵێت: «سەیر بکە، ئەمەم دۆزییەوە:

«بۆ ئەوەی بگەمە ئەنجامی ڕاستییەکان زانیارییەکانم یەک بە یەک کۆکردەوە،

28لە کاتێکدا کە هێشتا دەگەڕام و

جارێ نەگەیەشتبوومە ئەنجام،

پەندێکم بیستووە کە دەڵێت:

”لەنێو هەزار پیاودا تەنها یەکێکم دۆزییەوە،

بەڵام لەنێو هەموویان یەک ئافرەتم نەبینی.“

29تەنها شتێکم دۆزیوەتەوە، ئەمەش ئەوەیە:

خودا مرۆڤی لەسەر بنچینەیەکی ڕاست دروستکردووە،

بەڵام ئەوان دوای داهێنانی زۆر کەوتوون.»