Guds accept opnås ved tro, ikke ved at overholde de jødiske love
1I tåbelige galatere, hvordan kunne I komme sådan på afveje? Har nogen forhekset jer? Har vi ikke klart fortalt jer om Kristi død på korset? 2Sig mig engang: Modtog I Helligånden, fordi I var gode til at overholde de jødiske love? Eller var det, fordi I greb om budskabet i tro? 3Er I virkelig så tåbelige? I begyndte jeres kristenliv så godt i Åndens kraft. Vil I nu forsøge at fuldføre det ved jeres egne anstrengelser? 4I har allerede været udsat for megen forfølgelse, siden I blev kristne. Har det hele været til ingen nytte? 5Når Gud giver jer sin Ånds kraft og gør mirakler iblandt jer, er det så, fordi I er gode til at overholde de jødiske love, eller fordi I tror på det budskab, I fik fortalt?
6Tænk på, at Abraham havde tro til Gud, og det var derfor, Gud accepterede ham.3,6 Jf. 1.Mos. 15,6. 7I skal vide, at det er dem, der har tro som Abraham, der er de sande børn af Abraham. 8Skriften har for længe siden gjort det klart, at Gud ville acceptere alle folkeslag på grund af deres tro. Det kan man se af det løfte, Gud gav Abraham, nemlig: „Gennem dig vil alle folkeslag blive velsignet.”3,8 1.Mos. 12,3. 9Derfor vil alle, der har den samme tillid til Gud, som Abraham havde, også opnå den samme velsignelse, som Abraham opnåede.
10Alle, som prøver at blive accepteret af Gud på grundlag af lovgerninger, lever under Guds dom. Der står jo skrevet: „Enhver, som ikke holder fast ved og handler efter alt, hvad der er skrevet i denne lovbog, kommer under Guds dom.”3,10 5.Mos. 27,26 LXX. 11Det skulle være klart for enhver, at ingen opnår det evige liv ved at overholde alle lovene. Der står jo skrevet: „Den retskafne får livet ved sin tro.”3,11 Hab. 2,4. Rom. 1,17. 12Men den jødiske lov bygger ikke på tro, men på overholdelse af alle lovene. Der står jo skrevet: „Den, der overholder alle disse love, vil få livet derved.”3,12 3.Mos. 18,5. Rom. 10,5. 13Nu har Kristus frikendt os fra den dom, som følger af ikke at kunne overholde alle lovene. Det gjorde han ved selv at gå ind under dommen i stedet for at lade dommen ramme os. Da Jesus døde på korset, oplevede han Guds dom, for der står skrevet: „Den, der hænges op på et stykke træ, er under Guds dom.”3,13 5.Mos. 21,22-23. 14Da Jesus døde i stedet for os, nåede den velsignelse, som var lovet Abraham, ud til alle folkeslagene. Det betyder også, at det er ved tro, vi modtager Helligånden, som blev lovet os.
Løfterne til Abraham sammenlignet med lovens pagt
15Lad mig prøve at forklare det for jer ved at bruge et dagligdags eksempel. Når et testamente først er underskrevet og gjort retsgyldigt, kan ingen føje noget til eller trække noget fra. 16Sådan er det også med pagten mellem Gud og Abraham. Guds pagt med Abraham indeholdt et løfte om, at en af hans efterkommere ville blive til stor velsignelse. Skriften siger ikke „og dine efterkommere”, som om det gjaldt mange, men „og en af dine efterkommere”,3,16 Paulus tænker muligvis på udtrykket „i din sæd skal alle jordens folk velsignes” i 1.Mos. 22,18; 26,4 og 28,14. Udtrykket „i din sæd” i 1.Mos. 22,18 er en præcisering af udtrykket „i dig” fra 1.Mos. 12,3, som Paulus citerede i vers 8. Her gøres det klart, at velsignelsen gennem Abraham til alle jordens folkeslag skulle komme gennem en af Abrahams efterkommere. Det er også muligt, at Paulus tænker på andre steder, hvor hele udtrykket „og i din sæd” findes, nemlig 1.Mos. 13,15; 17,8; 24,7; 26,3. I åndelig forstand er Abrahams børn alle, som tror på Kristus, og de får del i de åndelige velsignelser, som hører Guds rige til. Ligesom Israels folk blev et stort folk med et konkret land med den berømte David som konge, således er Abrahams åndelige efterkommere blevet til et stort folk i et nyt åndeligt rige med Davidssønnen Jesus som konge. og det vil sige Kristus. 17Det, jeg mener, er, at det løfte om velsignelse, som pagten med Abraham indeholdt, blev ikke trukket tilbage, da Gud oprettede lovens pagt efter 430 år.3,17 I et fremmed land, Egypten. 18Gud gav et løfte til Abraham på grundlag af sin nåde. Men hvis løftet om velsignelse bliver opfyldt ved, at man overholder loven, så er der ikke længere tale om et løfte, som opfyldes ved Guds nåde.
19Hvad er så formålet med loven? Den blev nødvendig på grund af menneskers ondskab, og den skulle være i kraft, indtil den efterkommer, som løftet talte om, var kommet. Jødernes lov blev givet til Moses med engles hjælp, og Moses var som et mellemled mellem Gud og folket. 20Gud gav ikke sine love direkte til folket. Men da han gav sit løfte til Abraham, skete det direkte, for Gud er ikke afhængig af et mellemled.
Abrahams velsignelse fås ved tro på Kristus, ikke gennem loven
21Er loven da i modstrid med Guds løfter? Selvfølgelig ikke! Havde der eksisteret et sæt lovregler, som kunne give evigt liv, så ville man kunne blive accepteret af Gud ved at overholde de regler. 22Men det kan ikke lade sig gøre, for Skriften siger, at alle mennesker er under syndens magt.3,22 Sl. 14,1-3, Rom. 3,10. Det er kun ved tro på Jesus Kristus, at mennesker kan få del i det evige liv, som Gud har lovet.
23Indtil det at tro på Kristus blev en mulighed, levede vi jøder som i et fangenskab og blev bevogtet af loven. 24Den skulle holde os i skak, indtil Kristus kom, og vi dermed kunne blive accepteret af Gud på grundlag af vores tro på ham. 25Og nu, da vi er kommet til tro, behøver vi ikke længere at blive bevogtet af den jødiske lov.3,25 Eller: „vi er ikke længere under Toraens formynderskab”. Det græske ord henviser til en person, der skulle fortælle mindreårige børn, hvad de skulle gøre, og sørge for, at de blev holdt i skak og ikke kom på afveje. Det samme ord forekommer i vers 24 og i 1.Kor. 4,15.
I er ikke umyndige slaver, men Guds børn
26Gennem jeres tro på Jesus er I alle blevet Guds børn. 27Alle I, som blev døbt til at tilhøre Kristus, har iklædt jer Kristus. 28Der er opstået en helt ny enhed mellem jøder og grækere, slaver og frie folk, mænd og kvinder. Vi er alle blevet ét på grund af vores fælles tro på Kristus. 29Da I nu tilhører Kristus, er I også åndeligt set børn af Abraham, og I er blevet medarvinger til det, som Gud for længe siden lovede Abraham.
Ang Pagtuman sa Kasugoan o ang Pagtuo kang Cristo
1Kamo nga mga taga-Galacia, kulang ang inyong panabot! Nganong nagatuo kamo sa mga tawo nga nagalimbong kaninyo nga sundon gayod ninyo ang Kasugoan ni Moises? Klaro ang akong giingon kaninyo kon unsa ang kahulogan sa kamatayon ni Cristo sa krus. 2Dili ba nga nadawat na ninyo ang Espiritu Santo pinaagi sa inyong pagpaminaw ug pagtuo sa Maayong Balita, ug dili tungod sa inyong pagtuman sa Kasugoan? 3Tinuod gayod nga kulang ang inyong panabot. Kay sa pagsugod ninyo sa inyong pagtuo kang Cristo misalig kamo sa tabang sa Espiritu Santo, apan karon naghuna-huna kamo nga mahimo kamong hingpit pinaagi sa inyong kaugalingong paningkamot. 4Unsa, wala bay pulos ang inyong nasinatian? Dili mahimo nga wala lang kadtoy pulos. 5Dili ba nga gihatagan kamo sa Dios sa Espiritu Santo ug pinaagi kaniya nagabuhat kamo ug mga milagro? Ug dili ba nga nadawat ninyo kini pinaagi sa inyong pagpaminaw ug pagtuo sa Maayong Balita, ug dili tungod sa inyong pagtuman sa Kasugoan?
6Sama sa nahitabo kang Abraham. Sumala sa Kasulatan, “Nagtuo siya sa Dios, ug tungod sa iyang pagtuo gipakamatarong siya sa Dios.”3:6 Tan-awa usab ang Gen. 15:6. 7Busa klaro nga ang mga tawo nga nagatuo sa Dios mao ang tinuod nga mga kaliwat ni Abraham. 8Kaniadto pa nagaingon na ang Kasulatan nga pakamatarungon sa Dios ang mga dili Judio tungod sa ilang pagtuo kaniya. Sumala sa Kasulatan, kining Maayong Balita gipahayag sa Dios kang Abraham. Nagaingon siya, “Panalanginan ko ang tanang mga tawo pinaagi kanimo.”3:8 Tan-awa usab ang Gen. 12:3; 18:18; 22:18. 9Mituo si Abraham sa pulong sa Dios ug nadawat niya ang panalangin. Busa ang tanan nga nagatuo sa Dios ginapanalanginan usab sama kang Abraham.
10Apan ang mga tawo nga nagasalig sa ilang pagtuman sa Kasugoan tinunglo na sa Dios. Kay sumala sa Kasulatan tinunglo ang wala nagatuman sa tanan nga gipatuman sa Kasugoan.3:10 Tan-awa usab ang Deu. 27:26. 11Klaro nga wala gayoy tawo nga pakamatarungon sa Dios tungod sa iyang pagtuman sa Kasugoan. Kay nagaingon ang Kasulatan, “Ang tawo nga gipakamatarong sa Dios tungod sa iyang pagtuo magakinabuhi sa walay kataposan.”3:11 Tan-awa usab ang Hab. 2:4. 12Ang Kasugoan walay labot sa pagtuo, kay nagaingon ang Kasulatan, “Ang tawo makaangkon sa kinabuhi kon matuman niya ang tanan nga gi-ingon sa Kasugoan.”3:12 Tan-awa usab ang Lev. 18:5. 13Gitunglo kita sa Dios tungod kay dili nato matuman ang tanan nga gi-ingon sa Kasugoan. Apan gitubos kita ni Cristo gikan niining tunglo. Siya mao ang nahimong tinunglo sa Dios alang kanato. Kay nagaingon ang Kasulatan, “Tinunglo sa Dios si bisan kinsa nga bitayon sa kahoy.”3:13 Tan-awa usab ang Deu. 21:23. 14Mao kini ang gibuhat sa Dios, aron pinaagi kang Cristo Jesus, ang panalangin nga iyang gihatag kang Abraham mahatag usab niya sa mga dili Judio; aron nga pinaagi sa atong pagtuo madawat nato ang Espiritu Santo nga iyang gisaad.
Ang Kasugoan ug ang Saad sa Dios
15Mga igsoon, hatagan ko kamo ug usa ka panig-ingnan. Dili mahimo nga isalikway o dugangan ang kasabotan nga gipirmahan na. 16Sama usab sa mga saad sa Dios kang Abraham. Misaad ang Dios kaniya ug sa iyang kaliwat. Wala siya moingon nga may saad siya sa mga kaliwat ni Abraham nga ang buot ipasabot daghang mga tawo, kondili ang giingon niya, “Ug sa imong kaliwat.” Ang iyang gitumong usa lang ka tawo; ug kini walay lain kondili si Cristo. 17Ang buot kong ipasabot mao kini: may gisaad ang Dios kang Abraham. Ug kadto nga saad gihimo sa wala pa ang Kasugoan, tungod kay mga 430 pa ka tuig ang milabay una pa gihatag sa Dios ang Kasugoan. Busa kadtong gisaad sa Dios dili mahimo nga gubaon o wad-an ug bili sa Kasugoan. 18Kay kon kinahanglan pa unta nga matuman una ang Kasugoan una pa niya ihatag ang iyang saad, wala nay kapuslanan ang iyang saad kang Abraham. Apan ang tinuod nagsaad na ang Dios kang Abraham sa wala pa ang Kasugoan.
19Kon mao kini, nganong gihatag pa man gayod ang Kasugoan? Ang Kasugoan gidugang sa Dios aron masayran sa mga tawo nga nagapakasala sila. Ug kini milungtad hangtod lang sa panahon nga miabot ang kaliwat ni Abraham nga gitumong sa Dios sa iyang saad. Gihatag sa Dios ang Kasugoan pinaagi sa iyang mga anghel, ug sila ang naghatag niini sa mga tawo pinaagi sa tigpataliwala. 20Apan ang saad dili ingon niana. Wala kini ihatag sa Dios pinaagi sa tigpataliwala o uban sa mga anghel, kondili nagainusara lang siya.
21Karon, basig maghunahuna kamo nga ang Kasugoan supak diay sa mga saad sa Dios. Dili! Kay kon gihatag ang Kasugoan aron makahatag ug kinabuhi nga walay kataposan, kana na lang unta ang pamaagi sa Dios aron pakamatarungon niya kita. 22Apan ang Kasulatan nagaingon hinuon nga ang tanang mga tawo naulipon sa sala. Busa ang mga nagatuo kang Jesu-Cristo mao lang ang makaangkon sa gisaad sa Dios.
23Sa dihang wala pa ang gitawag nga pagtuo kang Cristo, nahisama kita sa piniriso. Ang Kasugoan mao ang nagpriso kanato hangtod nga miabot si Cristo ug mituo na kita kaniya. 24Ang Kasugoan nahisama sa usa ka yaya nga nagaatiman kanato hangtod sa pag-abot ni Cristo, aron pinaagi sa atong pagtuo kaniya pakamatarungon kita. 25Ug tungod kay anaa na ang gitawag nga pagtuo, dili na kita ilalom sa pag-atiman sa yaya nga mao ang Kasugoan.
26Kamong tanan mga anak na sa Dios tungod sa inyong pagtuo kang Cristo Jesus. 27Ug gibautismohan kamo isip timailhan nga kamo anaa na kang Cristo. Kon sa bisti pa, gisul-ob na ninyo si Cristo. 28Karon managsama na lang ang mga Judio ug ang mga dili Judio, ang mga ulipon ug ang mga dili ulipon, ang mga lalaki ug ang mga babaye. Kitang tanan managsama na lang tungod kay kita anaa na kang Cristo Jesus. 29Ug tungod kay kamo iya na ni Cristo, mga kaliwat kamo ni Abraham, ug kon unsa ang gisaad sa Dios kang Abraham madawat usab ninyo.
