Esajasʼ Bog 50 – BPH & KSS

Bibelen på hverdagsdansk

Esajasʼ Bog 50:1-11

Israels synd og Guds almagt

1Hør, hvad Herren siger: „Var det, fordi jeg manglede penge, at jeg solgte jer som slaver og lod et fremmed folk føre jer bort? Eller er det min skyld, at vi er blevet skilt, mit folk? Nej, det var jeres mange synder, som gjorde, at I blev solgt. Jeres ulydighed var skyld i, at vi måtte skilles. 2Hvorfor var der ingen i huset, når jeg kom hjem? Hvorfor var der ingen, der svarede, når jeg kom til døren og kaldte?

Har jeg ikke magt nok til at føre jer hjem igen? Med et ord kan jeg tørlægge havene og gøre floder til ørken, så fiskene dør af tørst og ligger rådne overalt. 3Jeg er den, der klæder universet i mørke og lægger et dække over jorden om natten.”

Herrens lydige tjener

4Gud Herren lærer mig, hvad jeg skal sige, så mine ord kan styrke de trætte. Hver morgen vækker han mig og giver mig indsigt i sin vilje. 5Gud Herren har givet mig åbne ører, jeg lytter til ham og adlyder hans ord. Jeg kommer ikke med indvendinger eller dårlige undskyldninger. 6Jeg er blevet pisket, revet i skægget, spyttet i ansigtet, ja, hånet på alle måder. 7Men Gud Herren er med mig og hjælper mig. Han skuffer mig ikke. Derfor bliver jeg ved med at gøre hans vilje, for jeg ved, at det er umagen værd. 8Han, som står bag mig, er nær. Hvis nogen vil anklage mig eller modsige mig, så lad dem blot komme an. 9Hvem tør dømme mig skyldig, når Gud Herren står bag mig? De vil gå til som gammelt tøj, der bliver ædt op af møl.

10Hvis nogen iblandt jer har ærefrygt for Herren, så hør, hvad hans tjener siger. Når det ser sort ud, og I ikke kan få øje på nogle lyspunkter, så stol på Herren og bed ham om hjælp. 11Men de, som planlægger ødelæggelse, skal rammes af deres egne onde planer. De skal rammes af de pinsler, de har tiltænkt andre. Det vil Herren selv sørge for.

Kurdi Sorani Standard

ئیشایا 50:1-11

گوناهی ئیسرائیل و ملکەچی بەندە

1یەزدان ئەمە دەفەرموێت:

«کوا تەڵاقنامەی دایکتان

ئەوەی کە من بەڕەڵام کرد پێی؟

یان خاوەن قەرزەکانم کێن،

ئەوانەی ئێوەم پێی فرۆشتووە؟

ئەوەتا لەبەر تاوانەکانتان فرۆشران،

لەبەر یاخیبوونەکانتان دایکتان بەڕەڵا کرا.

2بۆچی هاتم و کەس نەبوو؟

بانگم کرد و کەس وەڵامی نەدایەوە؟

ئایا دەستکورت بووم لە کڕینەوە؟

ئایا توانای فریاکەوتنم نییە؟

ئەوەتا بە ڕاخوڕینم دەریا وشک دەکەم،

ڕووبارەکان دەکەم بە چۆڵەوانی،

لەبەر بێ ئاوی ماسییەکانی بۆگەن دەبن،

لە تینووان دەمرن.

3تاریکی دەکەمە بەر ئاسمان،

گوش دەکەم بە پۆشاکی.»

4یەزدانی باڵادەست زمانی فێربووانی پێم بەخشی

بۆ ئەوەی بزانم کە چۆن بە قسە یارمەتی ماندوو بدەم.

هەموو بەیانییەک بەخەبەرم دەهێنێتەوە،

گوێی من بەئاگا دەهێنێت

بۆ سەرنجدان وەک قوتابی.

5یەزدانی باڵادەست گوێیەکانی منی کردەوە،

منیش یاخی نەبووم،

بەرەو دوا هەڵنەگەڕامەوە.

6پشتم ڕاگرت بۆ ئەوەی لێی بدەن،

ڕوومەتیشم بۆ ئەوەی ڕیشم بڕننەوە.

ڕووی خۆمم دانەپۆشی لە

گاڵتەپێکردن و تفلێکردن.

7لەبەر ئەوەی یەزدانی باڵادەست یارمەتیم دەدات،

ڕیسوا نابم،

لەبەر ئەوە ڕووی خۆمم وەک بەردەئەستێ لێکرد،

دەزانم شەرمەزار نابم.

8ئەوەی بێتاوانم دەکات نزیکە،

کێ سکاڵا لە من دەکات؟

با پێکەوە ڕابوەستین،

کێ خاوەنی سکاڵایە لە دژی من؟

با لێم بێتە پێش!

9ئەوەتا یەزدانی باڵادەست یارمەتیم دەدات،

ئیتر کێ تاوانبارم دەکات؟

ئەوەتا هەموویان وەک کراس دادەڕزێن،

مۆرانە دەیانخوات.

10کێ لە ئێوە لە یەزدان دەترسێت و

گوێڕایەڵی بەندەکەی دەبێت؟

ئەوەی بە تاریکیدا دەڕوات و

ڕووناکی نابینێت،

با پشت بە ناوی یەزدان ببەستێت و

پاڵ بداتە پاڵ خودای خۆی.

11بەڵام ئەی هەموو ئەوانەی ئاگر دەکەنەوە،

مەشخەڵ داگیرسێنن،

بڕۆن بە ڕووناکی ئاگرەکەی خۆتان و

بەو مەشخەڵانەی داتانگیرساند.

لە دەستی منەوە ئەمەتان بۆ دەبێت

لەناو ئازاردا ڕادەکشێن.