Esajasʼ Bog 10 – BPH & APSD-CEB

Bibelen på hverdagsdansk

Esajasʼ Bog 10:1-34

1Ve jer, I, som udsteder ondskabsfulde dekreter og afsiger uretfærdige domme for at undertrykke de svage, udnytte de hjælpeløse, 2frakende de fattige deres rettigheder og udplyndre både enker og faderløse børn.

3Hvad vil I gøre, når straffen kommer over jer fra det fjerne? Hvem, tror I, vil hjælpe jer? Hvor vil I opbevare jeres rigdomme? 4I bliver enten dræbt i krig eller ført bort som fanger. Alligevel er Herrens vrede ikke forbi. Hans hånd er stadig løftet til slag.

Herrens dom over Assyriens hovmod

5Men jeg vil også dømme assyrerne, min vredes kæp. Det er min vrede, der giver dem sejr, 6og jeg bruger dem til at straffe mit frafaldne folk, som har provokeret mig til vrede. Jeg lader den assyriske hær hærge og plyndre dem og trampe dem ned som gadens snavs. 7Assyrerkongen ved ikke, at han er mit redskab. Han ønsker bare at tilintetgøre mange folkeslag. 8„Er mine stormænd ikke mægtige som konger?” vil han sige. 9„Vi indtog Kalno, som vi indtog Karkemish. Hamat måtte overgive sig nøjagtig som Arpad. Det gik Samaria som Damaskus. 10Jeg har besejret riger, som havde langt flere guder til at beskytte sig end Jerusalem og Samaria. 11Hvem kan så hindre mig i at gøre med Jerusalem og dets guder, som jeg gjorde med Samaria og dets guder?”

12Men når Herren har udført sine planer imod Zions bjerg og Jerusalem, vender han sig imod Assyriens konge og straffer ham for hans hovmod, griskhed og praleri.

13„Jeg er stærk, jeg er klog, jeg er mægtig!” praler han. „Se blot, hvor mange riger jeg har indtaget. Jeg har overskredet deres grænser, plyndret dem for skatte og stødt deres konger fra tronen. 14Jeg har samlet deres rigdomme, som man samler æg fra en forladt fuglerede, uden at nogen gjorde modstand eller gav lyd fra sig!”

15Men hør her, assyrerkonge! Praler en økse overfor den person, som svinger den? Bestemmer saven over den, som saver? Er en kæp herre over den, som slår med den? Kan en stok gå af sig selv?

16På grund af dit praleri vil Herren, den Almægtige, lade sygdom tynde ud iblandt dine tropper. Under din ydre styrke ulmer ilden. 17Lyset fra Israels Hellige vil blive som en fortærende ild. Pludselig vil han gøre det af med dig som tjørne og tidsler, der går op i røg. 18Ja, Herren vil tynde ud både i din hær og i dit folk, som når træerne i en skov eller frugthave bliver fældet. 19Der bliver så få tilbage, at selv et barn kan tælle dem.

Håb for Israels folks rest

20Til den tid skal den rest, som er tilbage af Israels og Judas folk, ikke længere støtte sig til assyrerne, som forrådte dem. I stedet skal de søge hjælp hos Herren, Israels hellige Gud. 21Denne rest skal vende sig til den almægtige Gud. 22Selv om Israels folk engang var talrigt som sandet ved stranden, vil kun få af dem vende tilbage. Herren er hellig og retfærdig, og han har besluttet at straffe dem. 23Den almægtige Herre og Gud vil gennemføre sin beslutning om at lægge hele landet øde.

24Derfor siger Herren, den Almægtige: „Mit folk, som bor i Jerusalem, I skal ikke være bange for assyrerne, der undertrykker jer, som egypterne gjorde engang. 25Det kommer ikke til at vare længe. Om kort tid er min vrede imod jer forbi, og så vil jeg vende min vrede mod assyrerne og udrydde dem.”

26Herren, den Almægtige, vil svinge sin pisk over dem, ligesom dengang midjanitterne blev slået ved Orebs klippe. Hans stav er udrakt over dem, som dengang han druknede den egyptiske hær i havet. 27Han vil løfte byrden fra jeres skuldre og åget fra jeres nakke. I vil nægte at bære åg, fordi Herren har gjort jer så stærke.10,27 Som så mange andre steder er den hebraiske tekst uklar og meningen omstridt.

28-29Assyrerhæren rykkede frem til Ajjat og passerede gennem Migron. Ved Mikmas efterlod de en del af forsyningerne, hvorefter de marcherede over passet. Ved Geba slog de lejr for natten. Rama rystede af skræk, og indbyggerne i Sauls Gibea flygtede for livet. 30Skrig af frygt, I folk fra Gallim, råb op, Laisha, stem i, Anatot! 31Madmenas indbyggere flygtede, og Gebims indbyggere bragte sig i sikkerhed. 32Fjendehæren nåede frem til Nob, hvor de slog lejr og nu truer med knyttede næver mod Jerusalem og Zions bjerg.

33Men se! Herren, den Almægtige, fælder dem som grene, der hugges af træerne. Selv de stolteste stammer segner. 34Der bliver lyst i skovens tykning. Som skovhuggeren fælder træerne på Libanons bjerge, sådan fælder den Almægtige sine fjender.

Ang Pulong Sa Dios

Isaias 10:1-34

1-2Alaot kamo nga naghimog dili makiangayon nga mga balaod, kamong nagadaog-daog sa mga kabos kong katawhan ug wala nagpakabana sa ilang katungod, ug naghikaw kanila sa hustisya. Pinaagi usab niini nga mga balaod giilog ninyo ang kabtangan sa mga biyuda ug mga ilo. 3Unsay inyong buhaton sa adlaw nga silotan kamo? Unsay inyong himuon inig-abot sa katalagman gikan sa halayo? Kinsay inyong pangayoan ug tabang? Ug asa man ninyo tagoan ang inyong bahandi? 4Walay mahibilin kaninyo kondili mabihag kamo o mangamatay. Apan ang kasuko sa Ginoo dili pa gayod mahupay. Andam pa gihapon siya sa pagsilot kaninyo.

Ang Silot sa Ginoo sa mga Taga-Asiria

5Miingon ang Ginoo, “Alaot ang mga taga-Asiria. Sila ang gamiton ko nga bunal sa pagsilot sa akong gikapungtan. 6Sugoon ko sila nga mosulong sa dili diosnon nga nasod nga akong gikapungtan, aron sa paglaglag ug pagyatak-yatak niini sama sa lapok sa kadalanan, ug aron sa pag-angkon sa tanang mga kabtangan niini.”

7Apan ang hari sa Asiria dili makahibalo nga gigamit lang sila sa Ginoo. Abi niyag ginalaglag lang niya ang daghang mga nasod. 8Nagpasigarbo siya nga nagaingon, “Dili ba nga sama sa hari ang mga komander sa akong mga sundalo? 9Unsa ba ang kalainan sa Carkemish ug sa Calno, sa Arpad ug sa Hamat, ug sa Damascus ug sa Samaria? Managsama lang kining mga siyudara nga akong nailog. 10Napildi ko na ang mga gingharian nga nagsimba sa mga dios-dios, nga labaw pa10:10 nga labaw pa: o, nga mas daghan pa. kay sa mga dios-dios sa Jerusalem ug sa Samaria. 11Gilaglag ko na ang Samaria ug ang mga dios-dios niini. Ug mao usab kini ang himuon ko sa Jerusalem ug sa mga dios-dios niini.”

12Apan mao kini ang giingon sa Ginoo nga mahitabo kon mahuman na niya ang iyang himuon batok sa Bukid sa Zion ug sa Jerusalem, “Silotan ko ang hari sa Asiria tungod sa iyang pagkamapahitas-on ug pagkagarboso! 13Kay miingon man ang hari sa Asiria, ‘Nahimo ko kini tungod sa akong kusog ug kaalam. Giilog ko ang daghang mga nasod ug ang ilang mga bahandi. Sama sa usa ka torong baka; gipangpildi ko ang ilang mga hari. 14Gipanguha ko ang bahandi sa mga nasod nga daw sa nanguha lang akog gibiyaan nga mga itlog sa pugaran, ug walay mikapa-kapa o may mipiyak-piyak.’ ”

15Mas labaw pa ba ang atsa o ang gabas sa nagagamit niini? Makaalsa ba ang bunal sa nagkupot kaniya? 16Busa ang Ginoong Dios nga Makagagahom magpadala ug sakit nga makapaluya ngadto sa himsog nga mga sundalo sa hari sa Asiria. Sunogon sa Ginoo ang iyang bahandi ngadto sa nagadilaab nga kalayo. 17Ang Ginoo, nga mao ang suga ug ang balaan nga Dios sa Israel, mahimong sama sa nagdilaab nga kalayo nga sa mubo lang nga panahon10:17 sa mubo lang nga panahon: sa literal, sa usa lang ka adlaw. mosunog niining tunokon nga mga tanom. 18Sama nga daoton sa sakit ang lawas sa tawo, daoton usab sa Ginoo ang mga kalasangan ug mga kaumahan sa hari sa Asiria. 19Diotay ra ang mahibilin nga mga kahoy sa iyang kalasangan, nga bisan ang bata makahimo ra sa pag-ihap niini.

20-21Moabot ang adlaw nga ang nangahibilin nga mga kaliwat ni Israel, nga mao si Jacob, dili na mosalig sa Asiria nga nagpaantos kanila, kondili sa Ginoo, ang Balaang Dios sa Israel. Mobalik na sila ngadto sa Makagagahom nga Dios. 22-23Bisan tuod ug morag balas sa baybayon ang gidaghanon sa mga kaliwat ni Israel, gamay ra kanila ang mamalik. Gitakda na nga laglagon ang ilang yuta. Dili na kapugngan ang makatarunganong silot alang sa tibuok Israel. Ug tumanon gayod kini sa Ginoong Dios nga Makagagahom. 24Busa miingon ang Ginoong Dios nga Makagagahom, “Kamong akong katawhan nga nagpuyo sa Jerusalem,10:24 Jerusalem: sa Hebreo, Zion. ayaw kamo kahadlok sa mga taga-Asiria bisan pag gipaantos nila kamo sama sa gihimo sa mga taga-Ehipto kaninyo. 25Tungod kay sa dili madugay mahupay na ang akong kasuko kaninyo, ug itumong ko na usab sa mga taga-Asiria ang akong kapungot hangtod nga mangamatay sila. 26Silotan ko sila sama sa akong gihimo sa mga taga-Midian didto sa Bato sa Oreb ug sa mga taga-Ehipto sa dihang gilumsan ko sila sa dagat. 27Nianang adlawa, luwason ko kamo gikan sa gahom sa Asiria nga nahimong sama sa bug-at nga palas-onon sa inyong abaga ug sama sa yugo nga nagpabug-at sa inyong liog. Maluwas kamo gikan sa iyang gahom tungod kay mahimo kamong gamhanan.”10:27 tungod kay mahimo kamong gamhanan: sa literal, tungod sa katambok.

Misulong ang Asiria

28Gisulong sa mga taga-Asiria ang Ayat. Didto sila nangagi sa Migron ug gibilin nila sa Mikmas ang ilang mga dala. 29Miagi sila sa tabokanan, ug didto natulog sa Geba. Nahadlok ang mga taga-Rama, ug nangikyas ang mga lumulupyo sa Gibea nga mao ang lungsod ni Haring Saul. 30Singgit kamo, mga taga-Galim! Pamati kamo, mga taga-Laish ug mga taga-Anatot nga mga makalulooy! 31Nangagiw na ang mga lumulupyo sa Madmena ug Gebim. 32Niining adlawa, moabot sa Nob ang mga taga-Asiria. Ug mosinyas sila sa pagsulong sa bukid sa Jerusalem, ang Bukid sa Zion. 33Pamati! Ang Ginoong Dios nga Makagagahom molaglag sa mga taga-Asiria pinaagi sa iyang katingalahang gahom, nga daw sama lang nga namutol siya sa mga sanga sa kahoy. Ipaubos niya sila nga mga garboso sama sa pagpamutol sa tag-as nga mga kahoy. 34Laglagon niya sila sama sa pagpamutol sa mga kahoy sa kalasangan pinaagi sa atsa. Sila nga sama sa mga kahoy sa Lebanon, laglagon sa gamhanang Dios.